Øystein Helmikstøl (tekst)

oystein.helmikstol@lomedia.no

Marie von Krogh (foto)

post@marievonkrogh.com

– Vi kjemper for overlevelse av tilbudet fra Bufetat til de aller minste barna. Sped- og småbarn blir skadelidende. Igjen.

Det sier de tillitsvalgte fagkonsulentene Susanne Birkeland og Connie Engebråten Ørstavik til Fontene. De jobber ved Senter for foreldre og barn i Stavanger.

– De minste barna har ingen stemme. Det er lettere å lukke døra når en baby gråter enn når tenåringer knuser ruter og stjeler biler, sier Ørstavik.

Hun påpeker at «underskuddet region vest i Bufetat har pådratt seg i løpet av året i stor grad skyldes kjøp av private institusjonsplasser til ungdom i krise».

– Det er dette underskuddet Senter for foreldre og barn nå må være med å dekke.

Bufetat har en ubetinget plikt til å finne en egnet institusjonsplass eller et egnet fosterhjem når kommunen ber om dette. Tilbudet ved Senter for foreldre og barn hører ikke inn under denne såkalte bistandsplikten.

Vil legge ned døgnplasser

Det går mot kraftig kutt i døgnplassene ved Senter for foreldre og barn i region vest, hvis regionsledelsen i Bufetat får det som de foreslår. De ansatte ble informert om kuttforslagene for rundt en måned siden, ifølge tillitsvalgte. Da skal de ikke ha blitt spurt om innspill eller forslag til endringer.

Nå på onsdag 18. oktober blir det et regionalt informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøte med de tillitsvalgte. Ledelsen skal da presentere hva de vil gjøre. 

– Nå er vi i en prosess for å prøve å avverge det, opplyser Birkeland og Ørstavik.

Bufetat har ansvar for det statlige barne- og familievernet. De gjør noen oppgaver for kommunene, og Senter for foreldre og barn er et eksempel på det. Sentrene utreder foreldres omsorgskapasitet og omsorgsbehov for sped- og småbarn. Fagpersoner utreder barn og veileder foreldre.

Hovedmålgruppen er barn fra 0 til 3 år hvor det er sterk bekymring for barnas omsorgssituasjon.

Sentrene bistår kommunene ved at familier i en periode kan bo inne på senteret. Da kan fagfolk observere dem gjennom hele døgnet.

– Etter den nye barnevernloven skal vi støtte kommunene i undersøkelsessakene. Det tilbudet vi gir, er ekstremt viktig i komplekse spedbarnssaker, sier Susanne Birkeland.

– På hvilken måte?

– Nå kan vi utrede både inne på sentrene og hjemme. Da får vi et godt bilde av hvordan spedbarnet har det, slik at familien kan få god og riktig hjelp. Dette er jo tidlig intervensjon, som er helt i tråd med hva forskning sier er lurt, understreker hun.

Senteret i region vest har tre avdelinger: I Bergen, Stavanger og Førde.

Her kan fagpersoner observere samspill mellom barn og foreldre.

Marie von Krogh

Region vest i Bufetat har hittil i år gått med 157 millioner kroner i underskudd, ifølge Bufetat. Regionsledelsen vil derfor ta grep. Det vil ramme Senter for foreldre og barn:

Bufetat vil legge ned alle døgnplasser i Førde (3) og Stavanger (3). Og de vil redusere antall døgnplasser i Bergen fra sju til to.

Nå jobber det til sammen rundt 38 personer på sentrene. Kuttene som er foreslått kan bety at antall ansatte blir redusert fra 38 til 21.

Marie von Krogh

– Faglige og økonomiske årsaker

Avdelingsdirektør Stig Arne Thune i region vest i Bufetat har ikke vært tilgjengelig for intervju om kuttforslagene, men har svart på e-post via kommunikasjonssjef Trond Nygard-Sture.

– Vi er i en prosess der vi vurderer noen endringer ved Senter for foreldre og barn i region vest. Det er både faglige og økonomiske årsaker til at vi har denne prosessen, skriver Thune.

Den faglige årsaken er ifølge avdelingsdirektøren nye rammevilkår i barnevernloven i tillegg til endringer i retningslinjer og veiledere.

– En viktig føring er at Bufetat hovedsakelig skal tilby utredning av familiers omsorgsevne. I dag bruker vi mye ressurser ved sentrene på hjelpetiltak.

En annen viktig faglig føring er at utredning skal gjennomføres slik at den oppleves som minst mulig belastende for familiene.

– Hjemmebasert utredning er vanligvis mindre inngripende enn døgnbasert utredning og derfor vil vi framover i større grad enn i dag tilby hjemmebasert utredning, skriver Thune.

Beholder «ideelle plasser»

Samtidig som Bufetat vil legge ned døgnplassene i Førde og Stavanger og reduserer døgnplassene til to i Bergen, vil de ha 10 døgnplasser i Haugesund.

Det er den ikke-statlige, ideelle aktøren Crux som får disse 10 plassene.

Dette er regionstillitsvalgt Mohamad Mehdi sterkt imot. Regionen har ifølge Mehdi tidligere meldt fra om at de ikke hadde behov for ideelle plasser.

– Likevel inngikk Bufdir en ny toårskontrakt med Crux i Haugesund på 10 plasser. 

– Hvorfor er dette så galt?

– Det finnes for det første ingen demografiske data som tilsier at Haugesund bør ha tre ganger så mange plasser som noen av landets største byer.

I tillegg trekker Mehdi fram at det er staten som ifølge barnevernsreformen skal ha kontroll med fagmiljøet.

– Det får de absolutt ikke nå, de plasserer jo over halvparten av tjenesten i hendene på en ideell aktør.

Spedbarnsfamilier vil nå måtte reise langt for å komme i kontakt med fagpersoner som kan følge dem grundig opp, understreker Mehdi.

– Dette kan være barn som kommer rett fra nyfødtavdelingen på sykehuset. Avstand har stor betydning. Det er en lang biltur fra for eksempel Nordfjordeid til Haugesund.

Mehdi understreker at tilbudet til Crux er er viktig og riktig på Haugalandet.

– Men det er ikke det for resten av regionen, ut fra nærhetsprinsippet.

Omlegging: Mer hjemmebasert

Bufetat ønsker en dreining av tjenesten, fra utredning under institusjonsopphold til mer hjemmebasert utredning. I informasjonen om mulige kutt og nedskjæringer som er sendt til ansatte, peker Bufetat på det såkalte minste inngreps prinsipp i lovverket. Dette prinsippet går i hovedsak ut på at en alltid skal forsøke, eller i det minste vurdere, de mildeste inngrepene eller tiltakene først.

Hjemmebasert utredning er vurdert som mindre inngripende enn opphold på institusjon.

Men begrunnelsen fra Bufetat holder ikke vann, mener tillitsvalgt Connie Engebråten Ørstavik.

– Minste inngreps prinsipp trumfer slett ikke prinsippet om barnets beste.

Ørstavik og kollega Birkeland viser også til et annet prinsipp:

– Vi kjemper for at alle barn i Norge, etter likhetsprinsippet, skal ha samme tilbud, uansett hvor i landet de bor. Det er nå i ferd med å brytes.

Regionstillitsvalgt Mohamad Mehdi er positiv til en omlegging fra institusjonsplasser til mer hjemmebasert utredning. Det er i tråd med de faglige retningslinjene som Bufetat har utviklet over tid, mener han.

Men:

– Nedskaleringen vil gå for fort. Sentrene blir nå nærmest radert ut. 

– Stort merforbruk

Avdelingsdirektør Stig Arne Thune i Bufetat skriver at innsparingene kommer fordi de har et stort merforbruk, og at det er forventet det han omtaler som en «krevende budsjettramme også i 2024».

– Forslagene til endringer i driften vil derfor også vurderes med hensyn til hvordan tilbudet kan gis på en så effektiv måte som mulig og hvilke besparelser det vil gi.

 Thune understreker at alle tre avdelingene ved Senter for foreldre og barn i region vest er foreslått opprettholdt og at forslaget tar utgangspunkt i det de vet om etterspørselen fra kommunene både regionalt og nasjonalt.

Frykter omsorgssvikt

Avdelingsledere ved Senter for foreldre og barn frykter at en nedskalering og utfasing av tilbudet vil øke antall sped- og småbarn i akuttapparatet til Bufetat. Det skriver de i et brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe.

– Det handler om sped- og småbarn som er prisgitt beskyttelse og omsorg fra sine nærmeste, og at de får rett hjelp til rett tid, skriver Kari Alværen og Cathrine Solvi Hammersland Skjøndal, avdelingsledere i Stavanger og Bergen.

De skriver at dette er den største utfordringen på fagfeltet nå.

Jan Aarskog er hovedtillitsvalgt for 2.000 FO-medlemmer i det statlige barnevernet.

Han kaller forslaget fra Bufetat for «en rasering av tilbudet til barn og foreldre i to av de største byene i Norge».

Jan Aarskog er hovedtillitsvalgt for 2.000 FO-medlemmer i det statlige barnevernet.

Helge Skodvin

– Det som er ille med det Bufetat nå vil gjøre, er at ungene kan bli værende i omsorgssvikt. Eller at kommunen blir nødt til å akuttplassere ungene i beredskapshjem, sier han til Fontene.

Aarskog understreker at det er en tjeneste som allerede er presset i denne regionen.

– De klarer ikke å skaffe nok plasser i beredskapshjem slik det er i dag.

Avdelingslederne Kari Alværen og Cathrine Solvi Hammersland Skjøndal i region vest mener at den økonomiske gevinsten av innsparing på et «allerede lite påkostet tiltak i Bufetat er særdeles minimal».

– Men desto større er konsekvensene for de som hjelpen er tiltenkt; sped- og småbarn i risiko, framhever de i et brev som er sendt til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Reagerer på uttalelser

Fellesorganisasjonen jublet for at regjeringen i statsbudsjettet bevilger 570 millioner til det statlige barnevernet

– Vi er veldig glad for at regjeringen nå bevilger midler slik at de ansatte kan gå inn i 2024 uten å måtte kutte, sa Ole Henrik Kråkenes i FO (Fellesorganisasjonen) til Fontene da statsbudsjettet for neste år ble lagt fram.

Uttalelsene fra Ole Henrik Kråkenes vekker reaksjoner fra tillitsvalgte i FO.

– Vi forstår ikke at han kan si det. Det han sier, stemmer rett og slett ikke, sier Susanne Birkeland og Connie Engebråten Ørstavik.