Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Bleiene er byttet ut med samkjørte Outlook-kalendere, barnevognene med flippover tavler, dunsten av halvsur melk med nytraktet Friele-kaffe og barnelatter med lavmælt og seriøs voksenprat.

Likevel er det fortsatt mye som minner om en barnehage.

Bygningen er lav og avlang med mange ulike innganger til alle avdelingene, et stort uteområde med sklie og husker og leker i noen av rommene.

Før var dette Skrukkerød barnehage. I dag er det et ressurs- og kompetansesenter.

Stedet skal visstnok svare på det barnevernsreformen etterspør. Det er i hvert fall det vi blir forespeilet før vi tar turen til Porsgrunn.

Men hva betyr egentlig det?

Hanna Skotheim

Skal komme tidlig inn

Barnevernsreformen så dagens lys for over to år siden.

Av mange kalles den oppvekstreformen.

Reformen skal gi mer ansvar til alle dem som jobber med barn og unges oppvekst i kommunene våre.

Nå skal de ansatte i kommunene jobbe mer forebyggende og komme enda tidligere inn i barns liv.

Det nye senteret i Porsgrunn, som i dag heter Veiviseren Skrukkerød, er åpent for alle som jobber forebyggende i kommunen. De kan booke egne arbeidsstasjoner hvis de ønsker det.

Det finnes også egne møterom og et veiledningsrom som blant annet brukes til foreldreveiledning.

Familieveiledere fra kommunens barnevernstjeneste har nylig begynt å veilede foreldre som har barn i barnehagen. Ikke fordi noen er bekymret eller fordi de har en barnevernssak, men bare i kraft av at de er foreldre.

Det at foreldreveiledningen skjer på senteret, skal gjøre det mindre skummelt enn å måtte møte opp på barnevernstjenestens kontor.

– Et håp

Trine-Lise Thomassen er en av familieveilederne som har foreldreveiledning.

– Det gir mer mestring og innhold i hverdagen å være tidlig ute og ikke føle at vi brannslukker hele tiden. Det tror jeg mange i barnevernstjenesten har følt på, og det tror jeg at kommer til å snu med dette senteret.

Thomassen opplever at det er ekstra motiverende å jobbe med forebygging.

– Det gir håp for framtida, sier hun.

Trine-Lise Thomassen er FO-tillitsvalgt i barnevernstjenesten og utdannet barnevernspedagog.

Hanna Skotheim

Familieveilederen opplever at senteret gjør det mye enklere å møte alle dem som jobber med barn og unges oppvekst i kommunen.

– Før senteret kom på plass, kjente jeg nesten ikke til ansatte i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Nå sees vi jevnlig i gangen på Veiviseren.

Enklere å finne fram

På senteret samles fagpersoner i kommunen for å samarbeide bedre om barna.

For å sikre at kvaliteten er god, treffes en arbeidsgruppe som består av ansatte som jobber med barn og unge i kommunen, i tillegg til noen fra HR og en tillitsvalgt i FO.

Ansatte skal jevnlig møtes for å drøfte ulike saker. I disse drøftingsgruppene sitter det ansatte fra blant annet barnevernet, PPT, Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), helsesykepleier, forebyggende radikaliseringskontakt og miljøterapeuter i skole.

Senteret skal også få på plass en egen nettside hvor barn, foreldre og skole kan melde inn saker.

Nylig var det noen lærere som sa de var bekymret for noen elever med minoritetsbakgrunn på ungdomsskolen.

Da sa Wenche Holdhus at hun kjente en mannlig helsefagarbeider som var afghaner fra da hun jobbet i en bolig for mindreårige flyktninger. Kanskje kunne han enklere få innpass hos de elevene?

– Målet er at det skal være lettere for ansatte i kommunen og for foreldre å finne fram i sammensuriet av ulike tiltak som finnes, sier tillitsvalgt i FO Trine-Lise Thomassen.

Våget å tenke større

Det var barnevernspedagog Wenche Holdhus som sammen med teamet sitt i barnevernstjenesten som hadde ideen om et eget senter.

Hun jobber til vanlig som kultur- og minoritetskonsulent, men er nå også koordinator for senteret.

Wenche Holdhus er utdannet barnevernspedagog. Nå har hun tatt på seg koordinator-rollen ved senteret.

Hanna Skotheim

Med lite penger å rutte med i kommunen, måtte teamet være kreativ. I telemarkskommunen må de spare over 100 millioner i år, men det la ingen demper på dem.

Bygningen var der allerede; barnehagen som sto tom.

Så fikk de 5,6 millioner fra kommunen til å pusse opp utvendig og 200.000 til det innvendige, men det var ikke nok.

Dermed tydde de til kommunens intranett og spurte om noen hadde møbler stående som ikke ble brukt. Det var det mange som hadde.

Faglig kompetente ansatte var allerede tilgjengelig ute i kommunen. De måtte bare finne ut hvordan de skulle bruke hverandres ressurser.

Nå jobber de med å finne ut hvordan alle kan samarbeide bedre.

– Der mange sier at de har lite midler til å forebygge, har vi våget å tenke større, sier Wenche Holdhus.

Nøytralt

Veiviseren Skrukkerød har også en familieavdeling for samvær og en egen aktivitetsavdeling.

Denne dagen har to lærere tatt med seg en elev for å gi han litt ekstra oppfølging utenfor skolen.

Her er det et eget kjøkken og lekerom. De to lærerne skal ta med seg noen flere elever neste gang og organisere ulike aktiviteter. Da får de noen timer vekk fra skolen, i skjerma omgivelser – og kanskje er det akkurat det de trenger der og da.

Denne mandagen har Adam Tenvik Bergsli og Stine Brekke Eriksen (bak) tatt med seg en elev fra barneskolen der de jobber og ned til ressurs- og kompetansesenteret for å gi han ekstra oppfølging i andre omgivelser.

Hanna Skotheim

– Hvorfor kan man ikke bare ta disse møtene på for eksempel skolen eller hos barnevernstjenesten?

– Jeg tror ikke det ville blitt det samme. Her er det nøytralt og alle stiller likt, sier Wenche Holdhus.

Hovedtillitsvalgt for FO i Porsgrunn, Kine Pernille Jansen Egge, ser for seg at senteret kan vokse ut ifra hva behovet i befolkningen er. Selv har hun tenkt at de mangler et sted for dem med lettere psykiske utviklingshemminger og rusproblemer.

– Det kan vi kanskje bruke Veiviseren Skrukkerød til, har jeg tenkt. Det er mange behov som i dag ikke er dekket av kommunen, men som senteret kan være med å dekke, sier Egge.

Kine Pernille Jansen Egge er hovedtillitsvalgt for FO i Porsgrunn.

Hanna Skotheim

Må gjøres kjent

Ressurs- og kompetansesenteret er fortsatt inne i en startfase. Det er fortsatt flere ting som må gå seg til plass.

Wenche Holdhus understreker hvor viktig det er å få alle strukturer på plass slik at ikke hele senteret faller sammen før de har fått det helt opp.

Koordinator Holdhus spiller en viktig rolle nå, men målet hennes er at senteret skal kunne fungere av seg selv, uavhengig av om noen slutter og nye kommer inn.

Wenche Holdhus mener også det er viktig at alle de ansatte forstår hvor viktig dette er, at alle må bidra inn med sitt.

Senteret må også gjøres godt kjent til alle i kommunen slik at de vet at de kan benytte seg av det.

For kommunalsjef for Oppvekst i Porsgrunn, Tollef Stensrud, har det vært viktig at senteret skulle romme hele kommunen og ikke bare et fagområde.

Han mener all erfaring viser at ansatte i kommunen jobber med seg og sitt på sine tuer og at det av den grunn er vanskelig å vite hvem som har ansvaret for hva.

– Det er trange tider i Kommune-Norge og lavterskeltilbud er ofte de som ryker først. Hvorfor vil dette senteret stå trygt?

– Vi er beordret til å tenke forebyggende av oppvekstreformen, og all fornuft tilsier at det er bedre å bygge og forebygge enn å reparere. Vi kan ikke evaluere slike type tiltak før det har gått noe tid så vi forsøker å skjerme det best mulig.

Dette er framtida

Da statssekretæren til barne- og familieministeren, Eli Blakstad (Sp), besøkte Skrukkerød, sa hun at dette var framtida.

– For framtida er det viktig at oppvekst, helse, barnevern og sosiale tjenester har gode arenaer for å samarbeide. Og for å samarbeide godt, er det viktig at tjenestene kjenner til hverandre og jobber med å finne løsninger, sier Blakstad.

– Mener du at Skrukkerød svarer på oppvekstreformen?

– Ja, reformen forutsetter at tjenester samarbeider sømløst, og her lager de et senter der de skal legge til rette for at tjenestene møter hverandre.