Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

På fem år er antall barn som flyttes ut av hjemmet etter vedtak om omsorgsovertakelse nær halvert. Nedgangen går fra 1221 barn i 2017 til 651 barn i 2021. Det viser statistikk fra fylkesnemndene og SSB.

Kjetil Andreas Ostling, divisjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kaller det en rask statistisk nedgang på kort tid, som de merker seg.

Han peker på noen forhold som kan ha hatt innvirkning: Det har i flere år vært et mål i det kommunale barnevernet å finne løsninger i familie og nettverk, uten at det skal være nødvendig å gå til omsorgsovertakelse i fylkesnemnda. Nemndene har også innført samtaleprosess. Det kan ha bidratt til at det er inngått flere frivillige avtaler. 

– Er det en ønsket utvikling at antall omsorgsovertakelser går ned?

– Det er en ønsket utvikling hvis grunnlaget for det er riktig, sier Ostling.

Han utdyper:

– Vi vet fra rapporter fra Helsetilsynet, i dialog med brukerorganisasjoner og sakene som gis støtte i rettferdsvederlagsordningen at det er tilfeller der barnevernet har grepet inn for lite og for sent, så vi er redd for å havne i grøfter. Vi vil ha ned andelen omsorgsovertakelser, men det må være som følge av at barn får hjelp til rett tid.

Les også: «Markus» (14) nekter å bo i fosterhjem og har rømt til moren. Kan en samtale rundt bordet gi en løsning?

Ser flere trender

Den raske endringen i antall vedtak gjør derfor direktoratet bekymret, vedgår han.

– Vi spør oss om færre vedtak kan ha å gjøre med den massive oppmerksomheten knyttet til dommene i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen) og om det kan ha skapt usikkerhet om å gjøre feil, sier Ostling.

Han sier direktoratet vil gjøre analyser for å finne ut om det er det som skjer i barnevernstjenestene. De vil følge med på om det er tiltak som trengs, som hjelp til lovfortolkninger, faglig normering og eksempler på beste praksis.

Samtidig som antall omsorgsovertakelser går ned, ser myndighetene også en nedgang i tvangsadopsjon, mer samvær og økning i tilbakeføring av barn til foreldrene. Ostling sier myndighetene ser alle disse trendene i sammenheng.

– Har synet på offentlig omsorg endret seg i den siste femårsperioden?

– Det vet vi ikke, og jeg kan ikke på stående fot svare for holdninger hos 6000 ansatte i det kommunale barnevernet, sier Ostling.

Les også: Kritisk mangel på barnefaglig sakkyndige: – Går ut over barns rettssikkerhet

Mer enn halvert

Barnevernsleder Elin Jøraasen i Gjøvik og Land barnevernstjeneste forteller at de har hatt en markant nedgang i omsorgsovertakelser i femårsperioden 2017–2021.

– Det er mer enn halvert, sier hun.

I 2017 og 2018 ble eksempelvis 12 og åtte barn omsorgsovertatt av barnevernet mot bare ett i 2021. Samtidig viser tallene et hopp i omsorgsovertakelser i pandemiåret 2020 med sju. Det kan være tilfeldige variasjoner, men Jøraasen mener tendensen er klar: 

– Barnevernet har ansvar for å lete etter alternativer og løsninger i familie og nettverk, og det har fått fotfeste. Vi bruker familieråd for å avklare hvilke muligheter som finnes. Dette gjelder også når situasjonen er så vanskelig at den må løses raskt, forteller Jøraasen.

Det reelle tallet på barn som bor i fosterhjem eller institusjon er høyere enn vedtakene om omsorgsovertakelser tilsier. Tilfellene der barn er plassert utenfor hjemmet med samtykke, registreres som bosatt i fosterhjem og rapporteres som hjelpetiltak.

Les også: Helen har skapt et hjemmekoselig sted for samvær: – Lei av møterom og lekeland

Mer endringsarbeid enn tidligere

Gjøvik og Land barnevernstjeneste har etablert en egen avdeling for endringsarbeid i familien. En veileder skal gi veiledning som er tilpasset barnet, ungdommens og familiens behov. Avdelingen har ansatte med videreutdanning innen veiledning, familieterapi, eller andre endringsbaserte metoder.

– Når vi lykkes kan det forebygge og redusere behovet for omsorgsovertakelse, sier hun og legger til:

– Omsorgsovertakelse skal være siste utvei, og vi jobber systematisk for at barn som en periode må bo utenfor hjemmet skal flytte hjem.

– Har dommene i EMD påvirket hvorvidt dere fremmer sak for nemnda eller ikke?

– Nei, det vil jeg ikke si. I hver eneste sak gjøres individuelle vurderinger, med ulike faktorer i alle saker. Det er ikke mitt inntrykk at dette har lammet barnevernstjenestene, sier hun.

Hypotetisk ser hun at barnevernsdommene kan føre til at man blir mer forsiktig.

– Hvis det betyr at man blir mer grundig og ser etter andre alternativer, vekter hensyn mot hverandre, stiller flere spørsmål til egne vurderinger og tar flere runder, så er forsiktigheten bra, sier hun.

Les også: Runar fra Sametinget vil finne de samiske barna som bor i fosterhjem: – Det blir detektivarbeid

Bør få beholde nettverket

Jøraasen påpeker at barnevernstjenesten i de aller fleste tilfeller søker frivillige og kortvarige løsninger utenfor hjemmet.

– Har man overvurdert hvor bra fosterhjem er for barn?

– Jeg har jobbet i barnevernet i mange år og merker at det er økt fokus på at barn bør bo slik at de får beholde nettverket sitt. Jeg tror jeg kan si at det har skjedd en dreining fra fokus på å skjerme barnet fra det som har vært skadelig, til større vekt på det å jobbe med familien, sier hun.

– Hva er bra med de frivillige plasseringene utenfor hjemmet?

– Slike løsninger kan være mindre belastende for familien. Forutsatt at konfliktnivået er lavere vil også belastningen på barnet være mindre. Når det fungerer etter hensikten er det en bedre løsning, men forutsetter et tett og godt samarbeid mellom foreldre, barnevernstjenesten og fosterhjem, sier hun.

Pendelen snur

Tommy Thompson, stipendiat ved VID vitenskapelige høgskole og tidligere barnevernsleder, kaller den kraftige nedgangen i vedtak for dramatiske tall. I utgangspunktet mener han nedgangen er positiv.

– Pendelen er i ferd med å snu, sier Tommy Thompson og legger til:

– Det er min erfaring at flere fagpersoner og ledere i barnevernet har erfart at omsorgsovertakelser ikke nødvendigvis utelukkende er til hjelp. I verste fall kan offentlig omsorg gjøre vondt verre, sier han.

Stipendiat Tommy Thompson mener den nye barnevernsloven og oppvekstreformen kan komme til å bidra til ytterligere reduksjon i antall omsorgsovertakelser.

Hanna Skotheim

Samtidig har kritiske foreldregrupper bidratt til å nyansere synet og konsekvenser av omsorgsovertakelser.

– Jeg mener vi skal anerkjenne at de har bidratt noe til nye kritiske refleksjoner innenfor fagfeltet, sier Thompson.

Kritiske spørsmål

Utviklingen den siste femårsperioden med nedgang i antall tvangsvedtak handler om flere ting, tror han: Blant annet lovkravet om plassering i slekt- og nettverk, samt at det tilstrebes å finne frivillige løsninger.

– Vi er blitt flinkere til å stille kritiske spørsmål ved egen praksis. Flere spør seg om plassering i offentlig omsorg er den beste løsningen. Når flere stiller det spørsmålet, kan det jo tenkes at man fremmer færre saker, sier han.

Statistikken viser at det ved utgangen av 2021 var 1.500 færre barn som bodde i fosterhjem eller institusjon som følge av tvangsvedtak, enn for fem år siden.  

– Hvilken effekt har dommene i EMD fra 2019 hatt?

– Dommene har ført til endringer. EMD har ettertrykkelig slått fast at de biologiske båndene skal styrkes gjennom mer samvær. Det kan tenkes at de faglige vurderingene for å fremme sak for fylkesnemnda blir annerledes med det.

Han mener det også er kjent for aktører innen barnevernsfeltet at det er mangel på fosterhjem.

– Det kan få betydning for antall saker som forsøkes prøvd for fylkesnemndene, sier han.

Må se på tiårsperioden før

– Overtok barnevernet omsorgen for altfor mange barn før eller altfor få nå?

Thompson trekker noen historiske linjer; han mener man må se på tiåret før 2017 for å forstå endringene som skjer:

Perioden bar preg av et tydelig individualisert-psykologisk perspektiv på barns behov. Raundalen-utvalget foreslo i en offentlig rapport (NOU) i 2012 å innføre prinsippet om utviklingsstøttende tilknytning. Det skulle gis forrang framfor det biologiske prinsipp.

Thompson påpeker at antall meldinger til barnevernet og omsorgsovertakelser nærmest eksploderte i perioden. Han var barnevernsleder i flere kommuner i Vestfold og opplevde selv et sterkt påtrykk fra datidens fylkesmannsembete (nå statsforvalter): Henleggelsesprosenten av meldinger og undersøkelser skulle være lav.

– Flest mulig barn skulle gis hjelp, sier han.

Thompson mener holdningen kan skyldes den forferdelige hendelsen som preget dette tiåret: Christoffer Gjerstad Kihle-saken. Gutten døde i februar 2005.

– Saken påvirket ministre, toppbyråkrater og et helt fagfelt inn til margen. Tilsyn, straffesaker og politiske beslutninger etter dette bidro, heldigvis, til et økt samfunnsfokus på familievold og vold mot barn, sier han.

– Bra for barn

En bakside av dette skjerpede fokuset kan sies å være at det utviklet seg et annet samfunnssyn, påpeker Thompson.

– Jeg var selv med å fremme synet om at omsorgsovertakelser er bra for barn. Vi spurte ikke om barn kunne få det verre av å bli flyttet, sier han.

Dette til tross for at en studie konkluderte med at så mange som 39 prosent av alle barn under offentlig omsorg opplevde minst en utilsiktet flytting.

Thompson mener den nye barnevernsloven og oppvekstreformen kan komme til å bidra til ytterligere reduksjon i antall omsorgsovertakelser.

– Reformen pålegger kommunene i enda sterkere grad å hjelpe barn og familier der de bor. I tillegg tror jeg at de økonomiske sidene ved reformen vil påvirke utviklingen i samme retning, med færre saker for fylkesnemndene.

Sannsynligvis vil man ikke få en korreksjon på utviklingen før om mange år, da erstatningssakene eventuelt kan komme, påpeker han.

Fikk du med deg denne?: «Anna» føler seg misforstått i Norge: – Jeg var en god mor i Ukraina