JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Barnevernleder Sandra kjenner på daglig redsel for at enda flere skal si opp

Hvordan overleve jobben i barnevernet og Nav over tid? Her er noen råd.
Siv Myking (t.v), Sandra Bartz og Kari Hatletvedt er alle ledere og bekymrer seg for at medarbeidere skal slutte i jobben.

Siv Myking (t.v), Sandra Bartz og Kari Hatletvedt er alle ledere og bekymrer seg for at medarbeidere skal slutte i jobben.

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Så langt i år har tre ansatte på teamet sagt opp, forteller Sandra Bartz, avdelingsleder i barnevernstjenesten i Arna og Åsane.

Daglig kjenner hun på redsel for at flere skal si opp. Barnevernet i Bergen har voldsom utskiftning av ansatte, sier Bartz.

Sandra Bartz ble leder i fjor høst og merker at det er krevende å lede når folk slutter og nye begynner stadig vekk.

– Jeg tror arbeidspresset blir overveldende for mange, sier Bartz.

Sandra Bartz, avdelingsleder barnevernstjenesten Arna og Åsane

Sandra Bartz, avdelingsleder barnevernstjenesten Arna og Åsane

Anne Myklebust Odland

Utbrent av å gi omsorg

Da FO Vestland arrangerte fagkonferanse om emosjonelt arbeid, forebygging av sykefravær og «omsorgstrøtthet», var Sandra Bartz rask med å melde seg på. Mange ville lære mer om hvordan emosjonelt arbeid påvirker helse- og sosialarbeidere, hvordan de kan jobbe med dette på egne arbeidsplasser for å forebygge sykefravær og at folk slutter.

– Nav-kontorene og barnevernstjenestene meldte på store grupper av ansatte. Det er tydelig at mange er opptatt av hvordan man kan overleve i disse jobbene, hindre sykefravær og frafall, sier Siv Myking. Hun leder profesjonsfaglig utvalg for sosionomer i FO Vestland. Hun er mangeårig leder for Botreningssenteret i Bergen kommune for personer med rusrelaterte utfordringer.

LES OGSÅ: FO vokser kraftig – dette er oppskriften på deres suksess

Blir du nedlatende?

Da psykologspesialist Didrik Hægeland snakket til forsamlingen, beskrev han hvordan kontakt med menneskers avmakt kan føre til omsorgstrøtthet. Når den ene personen er i en vanskelig og sårbar situasjon og den andre skal hjelpe, er det høyere risiko for at det er følelser og atferd involvert som gjør relasjonen mer krevende, ifølge Hægeland.

– Noen brukere kan være så krevende at du som fagperson blir nedlatende, full av forakt og lei. Du kan kjenne på noen følelser som ikke er profesjonelle og som ikke er forenlig med den du ønsker å være, sa han.

Psykologspesialist Didrik Hægeland

Psykologspesialist Didrik Hægeland

Anne Myklebust Odland

Omsorgstrøtthet er ifølge psykologspesialisten synonymt med utbrenthet. Det er gjerne noen rundt som merker det først. Kjennetegnene er kort lunte, at man blir vever, sart.

Når dette inntreffer har det gjerne vært en kumulativ prosess, og det er en siste dråpe som får det til å renne over.

– Snakk med sjefen

Reparasjon og forebygging av denne tilstanden er mulig, påpekte psykolog Didrik Hægeland.

Blant annet understreket han viktigheten av fagutvikling og viljen til å utforske noe nytt. Han anbefalte å velge noe som virkelig interesserer, ikke det man føler at man burde beherske bedre.

Han oppfordret til å snakke med ledere, i stedet for å gå til kollegene med det som er tungt.

– Lederne kan påvirke arbeidshverdagen din. Ikke gå til kollegaen for å bearbeide misnøye. Da forlater du muligheten til å skape endring, sa Hægeland.

Dessuten oppfordret han til jevnlige og ærlige medarbeidersamtaler, gode rolleavklaringer, og han understreket at man må sette grenser.

Tok med hele avdelingen

Kari Hatletvedt, avdelingsleder for helse og rehabilitering i Nav Bergenhus sosialtjeneste, tok med hele avdelingen på ni medarbeidere til konferansen, som var fullbooket.

– Dette er et tema som treffer oss! Mange har vært slitne over lang tid. Min avdeling jobber med noen av de tyngste brukerne i Nav, med alvorlig rusavhengighet og tung sinnslidelse. De blir skrevet ut fra institusjoner og skal følges opp av ambulante team og Nav. Det er klart mange medarbeidere kjenner på en belastning knyttet til å være tett på mennesker som har det så vanskelig og som er relasjonelt skadet, sier hun.

Kari Hatletvedt, advdelingsleder i Nav Bergenhus

Kari Hatletvedt, advdelingsleder i Nav Bergenhus

Anne Myklebust Odland

I løpet av de siste årene har det vært stor utskifting av ansatte i avdelingen, og hun bærer på en bekymring for at flere skal slutte.

– Det er sunt å få inn nye folk, men man må også ha stabile, erfarne ansatte til å bygge opp de som kommer inn, understreker hun.

Nærmere halvparten i avdelingen er nyutdannede sosionomer. Hatletvedts håp er at de skal klare å bli i jobben.

ÅRETS SOSIALARBEIDER: Har alltid åpen dør, heier på videreutdanning, veiledning og tull og tøys

Det som tærer mest på

Hatletvedt i Nav Bergenhus jobber med å bygge opp medarbeidernes motstandskraft. Blant annet får de ansatte psykologveiledning hver måned, de har søkt prosjektmidler for å drive faglig utvikling, og de snakker mye sammen om hva de får til i jobben, og de jobber ofte to og to i team.

– Men noe av det som sliter mest på oss, er at forventninger ut fra lovverket ikke samsvarer med rammene vi har, sier hun.

For eksempel er målet at brukerne skal bo ute i samfunnet i tilrettelagte boliger, men ifølge Hatletvedt finnes det ikke nok boliger.

– Det sliter ut ansatte når rammene for å gjøre en god jobb ikke er der. De ansatte blir utmattet av å se at folk ikke får det de trenger og har rett på, understreker Kari Hatletvedt i Nav Bergenhus.

Hun beskriver dette som en psykisk belastning i jobben.

Hun mener det må synliggjøres for beslutningstakere og politikere hva sosialarbeidere i Nav driver med og hvilke krevende oppgaver de har.

– Dette er også en jobb for fagforeningen å vise fram, poengterer hun.

Nav-ansatte gir klar beskjed: – Det er dere som bestemmer stønadsnivået og vi som får hets for det

Tøffest i offentlig sektor

Både sykefraværet og frafallet fra arbeid er størst i offentlig sektor – fordi det er de tøffeste jobbene, understreket Solveig Ose, samfunnsøkonom og seniorforsker i SINTEF og en av foreleserne på konferansen.

Hun spår økende rekrutteringsproblemer i årene framover og mener særlig kommunal barnevernstjeneste vil få et stort problem. Hun mener arbeidsgiver og KS må behandle hver ansatt som en investering, og verdsette dem på en annen måte enn i dag.

Solveig Ose, samfunnsøkonom og seniorforsker

Solveig Ose, samfunnsøkonom og seniorforsker

Anne Myklebust Odland

– Når stillinger lyses ut må det planlegges for at oppgavene skal kunne utføres gjennom et helt arbeidsliv. Offentlig sektor har hatt god tilgang på arbeidskraft og har lett kunnet erstatte en arbeidstaker som slutter, men dette vil endre seg, sa SINTEF-forskeren.

Med kultur for å tåle

Hun mener man også må tørre å snakke mer om påkjenninger i jobben, ikke avfeie det som en naturlig del av jobben. Hun oppfordret deltakerne på konferansen til oftere å melde avvik.

– Offentlig ansatte melder ikke så mye avvik som de burde, fordi det er kultur for å tåle. Men det er viktig å melde, så avvik blir synlig for beslutningstakere, sa hun.

Hun understreket at poenget med å melde avvik er å samle data, analysere og gjøre endringer. Da vil ledere få et godt grunnlag for å be om flere ressurser.

LES OGSÅ: Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse