Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Beate Kvammen fikk de tre barna sine hjem for tre år siden. Da hadde de bodd 582 dager i ulike beredskapshjem og fosterhjem.

Nå har hun medvirket i flere av de nye kortfilmene som kommunikasjonsselskapet Bravissimo AS har produsert for «Foreldre for alltid».

Det er et prosjekt med mål om å hjelpe foreldre – selv om de er blitt fratatt omsorgen, er i fengsel, har rusproblemer, psykiske problemer, er alvorlig syke, har opplevd samlivsbrudd, eller av andre grunner ikke kan fylle foreldrerollen.

15 korte filmer er gratis tilgjengelig på det nye nettstedet foreldreforalltid.no.

– Jeg vet hvor vondt det gjør å bli fratatt barn. Jeg deler noen av mine erfaringer og er veldig glad for at jeg har fått medvirke i flere av filmene, sier Beate Kvammen.

Filmene kan være en støtte

Hun tror at filmene vil ha stor verdi for foreldre som går gjennom en omsorgsovertakelse.

– Forhåpentligvis trenger man ikke føle seg som en pari i samfunnet (utstøtt) etter å ha sett filmene, sier hun.

Hun beskriver hvordan hun selv var rådvill da barnevernet flyttet barna.

– Jeg søkte hjelp hos venner, hos familievernet, jeg gikk til psykolog, til Gud og internett og til Organisasjonen for barnevernsforeldre. Nå har foreldre også fått disse filmene, og de viser at man ikke står aleine, sier hun.

Da barna ble flyttet ut, flyttet en venninne inn. Hun satt i sofaen og strikket.

Kvammen mener filmene kan ha en tilsvarende funksjon – være den støtten som foreldre trenger.

Fosterhjem: Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer

– Noen føler seg krenket

Kvammen var med i paneldebatt da foreldreforalltid.no ble lansert.

Etter lanseringen har hun fått tilbakemeldinger fra foreldre som sier de opplever filmene som krenkende og vanskelig å relatere seg til.

De spør hvorfor det ikke snakkes om tilbakeføring og familiegjenforening i dem.

Kvammen understreker at filmene verken handler om EMD-dommer, rettssikkerhet eller urett som foreldre opplever at er begått mot dem.

– De handler om hvordan man kan være en god nok og støttende omsorgsperson på avstand, selv om man er i konflikt med barnevernet.

I filmene deler foreldre og tidligere barnevernsbarn erfaringer. Flere scener dramatiseres av skuespillere og viser hvordan foreldre kan støtte barnet.

Den ene filmen handler for eksempel om kontakt på telefon og sms.

Filmene handler om hvordan foreldre som ikke har daglig omsorg for barna likevel kan være foreldre på en støttende måte.

Anne Myklebust Odland

To fagpersoner kommenterer på temaene som tas opp i filmene; familieterapeut Gunnar Eide fra RVTS Sør og psykolog Therese Nguyen Le Nordlie fra Familievernkontoret Oslo Nord.

LES OGSÅ: Samvær i barnevernet: – Mindre rigid enn jeg trodde

– Hver historie er sterk

Filmene er finansiert av Stiftelsen Dam, søkt gjennom Rådet for psykisk helse.

Prosjektkoordinator Charlotte Elvedal i Rådet for psykisk helse har sett alle filmene. Hun er imponert over det grundige arbeidet. Hun sier at hver eneste historie som kommer fram er sterk.

– Dette er modige bidrag for å hjelpe andre! Filmene er både emosjonelle og praktiske. Etter å ha sett dem sitter man med klump i halsen og ideer til hvordan man kan hjelpe foreldre og barn til å ha en god kontakt, sa hun på lanseringen.

Bruker filmene i familievernet

Hilde Buserud, vernepleier og familieterapeut ved Familievernkontoret Homansbyen i Oslo har allerede tatt filmene i bruk. Hun har brukt dem i en gruppe hun har med foreldre som er fratatt omsorgen for barn.

– Disse filmsnuttene er veldig nyttige! Noen kjenner seg igjen i det som kommer fram, mens andre har kommet seg videre eller ønsker at de gjør det. Det gir en fin dynamikk i samtalene, sier hun.

Hilde Buserud ved Familievernkontoret Homansbyen i Oslo.

Anne Myklebust Odland

Hun mener det er klokt at filmene er laget av et uavhengig produksjonsselskap slik at de ikke fremstår som en forlenget arm av det offentlige.

Hun mener filmene bør ha et bredt nedslagsfelt. Hun synes også advokater i barne- og familiesaker bør ta en titt.

– Man kan få gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre og barn om situasjonen de er i, understreker hun.

Samvær og barnevern: 100 barn ble spurt om samvær med foreldrene. Her er rådene de gir 

Vil bruke det i undervisning

Ellen Syrstad ved VID vitenskapelige høgskole forsker på foreldre som er fratatt omsorgen og underviser om dette.

Hun mener filmene er kjempefine og tar opp mange problemstillinger som vises fra ulike perspektiver. Hun ønsker å bruke dem i undervisning til master i barnevern som er startet opp ved VID.

– Filmene setter i gang refleksjon på temaer som vi må få løftet fram i utdanningene barnevern og sosialt arbeid, sier hun.

– Foreldre skal hjelpes

Familieterapeut Kristi J. Solheim fra Spisskompetansemiljøet for foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse anbefaler at fagfolk bruker filmene.

Filmene berører og gir innfallsvinkler til refleksjon, mener hun.

– Vi fagfolk trenger også å vite noe om hvordan det er å være mottaker av hjelpeapparatet. Derfor er slike filmer også viktige for oss. De kan brukes til å se sammen, innlede samtaler, få i gang en prat om hvordan kontakten skal være.

Hun sier at det heldigvis er blitt større bevissthet i familievernet om at foreldre skal hjelpes og at Spisskompetansemiljøet har utarbeidet et standardisert samtaleforløp for oppfølging. Det skal implementeres i løpet av 2023 og bygger på erfaring fra foreldre og terapeuter.