Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Familieveileder Anita Wirkola Dirksen kom hjem til familien en mandags morgen.

Hun hadde besøkt dem jevnlig under svangerskapet og i barseltiden.

Denne morgenen fant hun mor psykotisk på kjøkkenet. Mor gråt og snakket usammenhengende. Babyen var bare fire uker.

Hør hele historien i podkasten Rørsla:

Under svangerskapet hadde barnevernstjenesten i Aurskog-Høland fått bekymringsmelding om at mor var psykisk syk. De hadde startet undersøkelse, og et barne- og familiesenter var i gang med å utrede mors helse og bli kjent med familien.

Denne dagen ble det intens jobbing og diskusjoner om hva de skulle gjøre. Mor ble innlagt. Far trodde ikke han ville klare å ta vare på babyen. Barnevernet var heller ikke trygg på omsorgsevnen hans.

Ville ikke på familiesenter

De var fire i barnevernet som diskuterte saken, veide fram og tilbake, i møtet der barnevernslederen også var med.

Barnet ble ikke ammet og ville ikke ta flaske. Spedbarnet gråt mye. De var bekymret for vekten.

Skulle de plassere barnet i beredskapshjem? Eller beordre far og barn på familiesenter, selv om han var tydelig på at han ikke ville?

Da datt det ut av barnevernskonsulent Hege Harfallet, som var familiens saksbehandler: «Da får vi flytte inn hos dem».

– Mener du det? Skal vi være der hele natta? utbrøt kollegene.

Etiske diskusjoner

I diskusjonen vurderte de om det var etisk riktig å gå inn i en familie på den måten. Dessuten, hadde de kompetanse og kapasitet til å ta på seg ansvaret for den lille?

Noen mente familiesenteret heller burde få ansvaret. Andre sa nei til å være hos en familie på natta. Barnevernskonsulenten som kjente familien best, sier hun er glad for alle diskusjonene de hadde.

– Jeg vil heller bli utfordret av mine kolleger forut for en beslutning, enn å få det i fleisen i en mulig rettsprosess, sier Hege Harfallet.

Hun sier hun også gikk flere runder med seg selv på om det virkelig var en oppgave hun kunne påta seg.

– Å være døgnet rundt hos en familie er inngripende. Man er avhengig av et godt samarbeid og må være sikker på at sikkerheten er ivaretatt. Det er ikke alle familier jeg kunne lagt meg på sofaen hos, sier hun.

Far ville ikke på familiesenter

Til slutt ble det utslagsgivende at far var så tydelig på at han ikke ville på familiesenter.

– Vi ønsket å respektere det, selv om han nok ville godtatt om det likevel ble slik. Dessuten ble det avgjørende at vi har en leder som stoler på oss ansatte når vi legger fram kreative løsninger. Lederen heier det fram, at vi skal strekke oss for å ta gode valg.

De som gikk i turnus hos familien fikk overtidsbetaling. Det var likevel et langt rimeligere alternativ enn om familien for eksempel måtte på et senter for foreldre og barn.

– Det var ikke vanskelig å få med lederen på dette, og det sto aldri på penger. Vi diskuterte derimot kapasitet og hva det ville kreve av oss, sier Harfallet.

Sov på sofaen med teppe

De var fire som delte på å være hos familien. Det ble til at familieveileder Anita Wirkola Dirksen tok mye av dagskiftene, mens barnevernskonsulent Hege Harfallet var der flere netter.

Hun beskriver en spesiell stemning med far og baby i etasjen over, mens hun lå på sofaen i stua. Den første natten hun var der kom far og ga henne et pledd.

– Det er spesielt å være hos noen på natta, du trår inn i noens familieliv. Men far tillot at vi var der, og jeg opplevde at vi var på lag, sier hun.

Advokat Roy André Håkonsen Arteid i Advokatfirmaet Fari sier at familien er veldig takknemlige. Familien opplevde at barnevernet ville dem vel, forteller han. De er fra et annet land, han snakker med dem via tolk.

Familiens advokat, Roy André Håkonsen Arteid berømmer barnevernet for det de har fått til i saken. 

Anne Myklebust Odland

– De er tilfreds med hvordan barnevernet har håndtert saken. Da mor ble innlagt, var far selv veldig bekymret for hva som ville skje med babyen hvis han ikke klarte å ta vare på den, sier Arteid.

Familien har ikke ønsket å stille til intervju, men har samtykket til at advokaten uttaler seg på deres vegne.

Kokte flasker, trillet vogn

Anita Wirkola Dirksen avløste nattevakt Hege Harfallet på morgenen og var hos familien hele dagen. Hun kokte flasker, bysset barnet, gikk trilleturer, ble med far på helsestasjonen. De måtte følge nøye med på vekten.

I løpet av uken bidro også to andre ansatte fra barnevernet, da det ble lange dager på familieveilederen.

De ansatte satt med far i stua, pratet litt og tittet på telefonen sin. Hvis han hadde besøk, trakk de seg tilbake i et annet rom. De takket ja til kaffe og vann, men var ellers tydelige på at de ikke skulle serveres noe eller ta seg til rette på hans kjøkken.

Anita Wirkola Dirksen synes det var sårt med en baby som ikke ville ta til seg næring, de måtte følge et nøye skjema for mating og samarbeidet med helsestasjonen om dette.

Planen var at far skulle stelle og mate babyen selv, også om natten, men i løpet av uken så de at det var for krevende for ham.

De forsto at far ikke ville klare omsorgen for babyen alene, men den uken de var hos ham, ga dem tid til å finne en løsning.

Far fant beredskapshjem

Advokat Roy Arteid sier far selv skjønte at det ble for krevende, men at dagene med barnevernet i huset ga ham tid til å finne en kvinne i sitt nettverk som ønsket å ha babyen hos seg. Slik unngikk de en akuttplassering i et statlig beredskapshjem.

I løpet av et døgn ble kvinnen godkjent som beredskapshjem. Det ble innhentet politiattest, hun ble intervjuet, de ansatte i Aurskog-Høland konfererte med barnevernstjenesten i kommunen hun var bosatt i.

Barnevernets ansatte observerte henne i tillegg i et døgn med barnet og så at hun ville klare oppgaven fint. Hun viste en intuitiv måte å være sammen med barnet på, forklarer familieveilederen.

At far fant en han kjente som var villig til ta vare på barnet, gjorde at de fikk til en frivillig plassering, mener advokaten.

Han sier det er hans klare inntrykk at nettopp det ble suksessfaktor i saken – at barnet kunne bo hos en som far hadde tillit til.

– Det står så stor respekt av barnevernstjenesten. De strakte seg så langt for å finne den beste løsningen for barnet og familien. Det er helt unikt, jeg må berømme Aurskog-Høland for hva de har fått til i denne saken. Kudos til de ansatte, sier Arteid.

Ga familien advokat

Han ble oppnevnt som advokat for familien allerede da barnevernstjenesten igangsatte undersøkelse. Vanligvis dekker ikke barnevernstjenester familiens utgifter til advokat før det eventuelt fremmes sak for barnevernsnemnda.

Aurskog-Høland tenker annerledes om dette; hvis de mottar en alvorlig bekymring og ser for seg at det kan bli en plassering, betaler de for advokat.

– Vi vil gjøre mildest mulig inngrep i familier og vil at det kan skje med hjelp fra advokat. Det er viktig at en advokat som har erfaring sier noe om utsikter i saken ved ulike løsninger og hvordan saken ligger an, sier saksbehandler Hege Harfallet.

Arteid mener det er et godt tiltak at barnevernet betaler advokat selv om det ikke er et krav om det i undersøkelsesfasen av en sak.

– Det gjør at foreldre kan føle seg tryggere i prosessen, og de får hjelp til å få ting forklart, sier han.

Da han kom inn i saken, merket han at det var en god tone mellom foreldrene og barnevernstjenesten.

– Familien opplevde at barnevernet ville hjelpe dem. De ansatte i barnevernet var opptatt av å spørre dem «hva trenger dere?» «Hvordan kan vi bistå?»

Harfallet bekrefter at hun og advokaten har samarbeidet tett i saken og har møttes flere ganger.

Hjem etter et halvt år

Babyen ble boende et halvt år i beredskapshjemmet. Da var mor frisk nok til å få babyen hjem. Familien får nå oppfølging i hjemmet.

Advokaten forteller at foreldrene hadde samvær med babyen hver uke og i helger med tilsyn. Da mor var blitt medisinert og situasjonen hadde stabilisert seg, vurderte barnevernet at det var forsvarlig at babyen kunne flytte hjem.

Advokaten mener familien var tålmodige i denne prosessen, fordi de stolte på at barnevernet ville dem vel.

Harfallet roser advokat Arteid for hans rolle i saken. Hun mener han trygget og veiledet familien på en god måte og viste tillit til henne som saksbehandler. Det gjorde at det verken ble steile fronter eller at de tok forhastede konklusjoner i tilbakeføringen.

Hun mener foreldrene også har klart å legge egne interesser til side.

– De har virkelig klart å sette barnets behov først, sier hun.

Gir mer hjelp i familien

Kristin Waaktaar Valle, virksomhetsleder barnevern i Aurskog-Høland er stolt over det de har fått til i denne saken.

Men den er langt fra et engangstilfelle. Over flere år har de intensivert hjelpen de gir i familier.

– Denne saken med babyen er spesiell, fordi våre ansatte også var hos familien om natten, sier hun.

Kristin Waaktaar Valle, virksomhetsleder barnevern i Aurskog-Høland

Privat

Hun understreker at initiativet kom fra de ansatte selv. Hun sier de var villige til å jobbe utenom arbeidstiden.

– De argumenterte for det og viste at dette var noe de ville få til. Vi synes dette ble en givende måte å jobbe på, sier hun.

I Aurskog-Høland jobber de mer hjemmebasert enn før, i stedet for å kjøpe tjenester av blant annet Bufetat.

– Vi ser at denne måten å jobbe på kan hindre plasseringer og gå rett vei. Vi har gode erfaringer med å gi støtte i familier, også der det lyser blodrødt, sier hun.

Mye å bekymre seg over

– Hvor mye ressurser er det fornuftig å bruke på en familie?

– Det går mye ressurser og reisetid hvis en familie blir plassert på familiesenter også. Familiene skal jo følges opp av oss et slikt sted også. Selv om vi kjøper tiltak, er det vi som er ansvarlig i sakene, påpeker hun.

Kostnadsmessig er det også svært dyrt. En plass på familiesenter koster kommunen 73.000 kroner i måneden, opplyser hun.

Hun sier det er hennes lederansvar å bestemme bruk av ressurser på en sak, sett opp mot andre saker som skal løses.

– Hos oss er det også kultur for at ansatte trår til for hverandre, og heier med innstillingen «dette må vi få til».

Hun vedgår at det er mye å bekymre seg over når man jobber i barnevernet. Derfor er utfallet av saken med babyen noe som gir dem pågangsmot.

– Da orker vi mer av det andre som ikke går like bra, sier hun.