Hanna Skotheim, Anne Myklebust Odland, Solfrid Rød og Simen Aker Grimsrud

redaksjonen@fontene.no

I år er det 30 år siden Norsk barnevernpedagogforbund (NBF), Norsk sosionomforbund (NSF) og Norsk vernepleierforbund (NVF) slo seg sammen og dannet Fellesorganisasjonen (FO).

Eller, sammenslåingen skjedde i november 1992, men det nye forbundet ble formelt en virksomhet og medlem av LO 1. januar 1993.

FO-leder Mimmi Kvisvik lover at jubileet skal markeres.

– Den store festen blir på landsmøtet i november, men vi skal ha noen markeringer underveis også. Det er vel verdt å feire 30 år som organisasjon og alt vi har fått til i løpet av de årene, sier Kvisvik.

­– Samtidig skal det først og fremst være et hardt arbeidsår, hvor vi viser hva FO er og står for, understreker forbundslederen. 

En ting er sikkert. FO har blitt betydelig større siden 1993. På 30 år har forbundet mer enn tredoblet antall medlemmer, fra 8.455 da de tre forbundene ble slått sammen, til over 34.000 i dag.

Hva tenker sentrale FO-ere om de 30 årene som har gått? Og hva skal FO kjempe for framover? Vi har stilt FO-lederen og fylkeslederne to spørsmål:

1) Hva mener du er det viktigste FO har oppnådd?

2) Hva er hjertesaken din i jubileumsåret?

Mimmi Kvisvik, leder i FO

Hanna Skotheim

1) I jubileumsboka til FO skriver Jan Messel at det nye forbundet i sin tid var en dristig konstruksjon. Jeg mener limet i organisasjonen helt klart har holdt, og at vi skal være takknemlige overfor de som gikk foran og var dristige den gang. Hvis vi hadde vært tre små forbund hadde vi vært mye svakere som fagforening og profesjonsforbund. De siste årene ser vi at vi har løfta oss og fått mye større gjennomslag for saker sosialarbeidere er opptatt av. Vi har en helt annen gjenklang i offentligheten i dag.

2) I år er det nok å løfte sosialpolitikken og selvfølgelig den vanskelige økonomiske situasjonen. Vi har et mellomoppgjør i år, og skal sikre en lønnsutvikling for våre medlemmer og følge med på utviklingen i forskjellen mellom kvinner og menns lønn. Det store fordelingsspørsmålet handler likevel om de som har aller minst, de som lever av ulike former for stønader og offentlige ytelser. 

Olav Neerland, leder i FO Innlandet:

Hanna Skotheim

1) Det må være at vi har blitt mer slagkraftig og tydelig som organisasjon. Vi blir hørt og sett mer enn vi gjorde tidligere, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det tror jeg skyldes at vi møysommelig har bygd opp organisasjonen og har tålmodig holdt på våre kjernesaker. Jeg tror også medlemmene ser at vi er en organisasjon som jobber for profesjonene. Folk vil gjerne være med i en organisasjon som står opp for faget sitt.

 2) Det er viktig å hegne om ytringsfriheten og tilliten i arbeidslivet og generelt i samfunnet. Ansatte må få ytre seg om faglige perspektiver, uten at de blir straffet for det. Jeg syns ikke det har vært en god utvikling der. At ansatte har mulighet til å ytre seg er helt avgjørende for at vi som fagfolk skal kunne løfte fram problemstillinger fra arbeidslivet. 

Torill Brunsvik, leder i FO Møre og Romsdal:

Kjell Langmyren

1) FO har oppnådd mye. Bare de siste par årene så har vi hatt mange seiere som burde vært tatt fram her. Hvis jeg skal velge en, så må det være sosialpolitikken. FO har løftet fag og felt på en slik måte at det er ingen tvil om hvem som kan sosialfag, på alle nivåer.

 2) Vi lever i en tid preget av mye usikkerhet, krig i Europa, nedgangstid og klimaendringer, så generelt er det solidaritet og kampen mot fattigdom som opptar meg. I Norge er jeg i tillegg veldig opptatt av at velferdsstaten ikke må svekkes. For meg er det også svært viktig at sårbare grupper som barn, mennesker med funksjonsnedsettelser og psykisk syke ivaretas på en god måte.

Gunhild Holthe, leder i FO Nordland

Eirik Dahl Viggen

1) Jeg vil trekke fram det fokuset vi har på hvor utsatte våre profesjoner er for vold og trusler. Det blir jo ikke mindre av det, men det er mer oppmerksomhet rundt det, vi ser at dette faktisk er yrkesskader, det meldes avvik, og vi presser på rundt disse tingene. Jeg liker også veldig godt at FO er opptatt av brukergruppene, at vi snakker om fattigdom, rusreform osv. Men for medlemmene våre tror jeg arbeidet med vold og trusler er det viktigste. Vi er en yrkesgruppe som ikke skal utøve motmakt, og som utsettes for mye. Da er det viktig å ha en fagforening som er opptatt av dette.

2) Det må være å fortsette kampen mot økende forskjeller. Vi er et tillitssamfunn, det forutsetter små forskjeller mellom folk. Men nå øker forskjellene. Det må vi kjempe imot.

Grethe Kvist, leder i FO Vestland

Ole Palmstrøm

1) Jeg tror det viktigste var at vi slo oss sammen vi tre. Selv om det var en tung prosess, har vi klart å stå sammen som ett forbund for sosialarbeidere, på en måte som også favner vernepleierne. Vi framstår som en enhet, ikke som tre fagforeninger som tilfeldigvis har slått seg sammen. Som tillitsvalgt i FO gjennom mange år har jeg møtt mange dyktige og fine mennesker. Jeg er litt bekymret for at vi mister menneskemøtene nå som avdelingene har blitt så store. Vi kan godt si at vi har blitt så digitale, men det er fort å glippe på den menneskelige kontakten og gnisten. Hvis folk skal orke å være tillitsvalgte, må det være gøy. Vi må møte mennesker.

2) Det viktigste er gjennomslag for en ny sosialpolitikk. Jeg liker godt det arbeidet forbundet gjør med å kreve en ny politikk og en egen sosialminister, og jeg synes det begynner å røre litt på seg. Før snakket vi mer til døve ører. Kanskje pandemien har gitt oss en større innlevelse i at folk kan ha det vanskelig og en større forståelse for at vi trenger en sterk velferdsstat.

Egil Lunde, leder i FO Agder

Egil Lunde, FO Agder

Adrian Nielsen

1) Vi har virkelig fått satt sosialt arbeid på dagsorden. Vi har hatt en eventyrlig vekst i antall medlemmer, og dermed også i innflytelse. Her i Agder har vi økt antall medlemmer fra 1800 til 2200 det siste året.

2) Det som alltid har vært mitt fokus er sosialt arbeids betydning for samfunnsutviklingen. Selv om det er tunge tider nå, er sosialarbeidernes kjennetegn at vi aldri gir opp. 

Hanne Groseth, leder i FO Oslo

Ole Palmstrøm

1) Å være en god fagforening, som jobber med tariff og arbeidsforhold, er selvsagt viktig. I tillegg har FO et sterkt sosialpolitisk engasjement og vi er gode på å løfte fram brukergruppene som våre medlemmer jobber med. Det er en styrke og noe FO er kjent for. Jeg har møtt arbeidsgivere som har sagt «dere i FO har alltid sterke meninger om tilbudet til tjenestemottakerne». Det er en ekstradimensjon ved en fagforening, og det er ekstra viktig fordi våre medlemmer jobber med grupper som ikke har de sterkeste stemmene.

2) Hvis jeg skal velge en sak, må det bli kompetanse i tjenestene til mennesker med utviklingshemming, der jeg selv har jobbet i mange år. Det er en veldig lite homogen gruppe tjenestemottakere som oftest er det hele livet, og som trenger individuelle tjenester for å leve gode liv. Rett kompetanse er helt avgjørende for å få til det, og vi ser i dag stor mangel på vernepleiere.

Ingunn Strand Johansen, leder i FO Viken:

Simen Aker Grimsrud

1) Personlig er jeg stolt av den jobben FO har gjort for å synliggjøre omfanget av trusler, vold og netthets, som våre medlemmer utsettes for. Om ingen snakker om dette, så vil vi heller aldri få på plass de sikkerhetsrutinene vi trenger. Vi har også klart å sette sterkt lys på at eksponering for denne type arbeidsbelastning bør medføre yrkesskadeerstatning ved uførhet. 

2) Hjertesaken min i jubileumsåret vil være å bygge klubber på alle arbeidsplasser, få på plass gode hovedtillitsvalgte slik at vi er synlige. Da kan vi bedre lykkes med politisk påvirkning mot arbeidsgiverne og de politiske beslutningstakerne lokalt. Ved å være gjenkjennbare politisk fra topp til bunn vil vi klare å være godt synlige, noe som jeg vet at medlemmene er opptatt av.

Hilde Slotnes, leder i FO Rogaland 

Marie von Krogh

1) Det viktigste er at FO har vokst seg til et ganske stort forbund i løpet av disse 30 årene og at alle yrkesgruppene vi organiserer står sammen som sosialarbeidere, ofte på samme arbeidsplasser og om de samme oppgavene. 

2) Hjertesaken er at vi fortsetter å jobbe for å få vår kompetanse inn i arbeidslivet der sosialarbeidere trengs og at den kompetansen skal lønnes likt med andre som har likeverdig kompetanse på andre felt. 

Heidi Elisabeth Pedersen, leder i FO Troms og Finnmark

Solfrid Rød

1) Helt overordnet mener jeg at det viktigste FO har oppnådd er at vi har lyktes med å bygge opp et sterkt profesjonsforbund med dyktige tillitsvalgte, og den posisjonen vi som forbund har jobba oss til. Vi blir i langt større grad enn tidligere lytta til, og vi tar plass i samfunnsdebatten om viktige sosialpolitiske spørsmål. Våre medlemmer utgjør sikkerhetsnettet i samfunnet og vår ekspertise blir respektert. 

2) Hjertesaken er at vi alltid må stå opp for de som står opp for andre; som er våre medlemmer og tillitsvalgte – de omsorgsfulle ekspertene. Da er likelønn et viktig stikkord, vi skal jobbe for at jobben medlemmene gjør blir verdsatt høyere. Vi skal også være den viktige «stemmen» og støtteapparatet våre tillitsvalgte og medlemmer til enhver tid trenger. Ellers er jeg veldig opptatt av barnefattigdom og forebyggende arbeid innen våre kjerneområder. Dessverre er det ofte forebygging som ryker når det er knapphet på ressurser, men det får langvarig skadelige konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn. 

Sylvi Dybvik, nestleder i FO Trøndelag

Privat

1) Medlemsvekst og at FO har utviklet seg til å bli et stort forbund i LO-sammenslutningen. Dette har vært avgjørende for FOs mulighet til å påvirke norsk arbeidsliv og sosialpolitikk, slik at barnevern, tjenester til utviklingshemmede, sosial ulikhet, likelønn, vold og trusler i arbeidslivet og annen FO-politikk har blitt satt på dagsorden.

 2) At vi får et solid sosialpolitisk løft i Norge, der helse- og sosialtjenestene sikres riktig kompetanse og tilstrekkelig bemanning til å utøve sitt mandat. Med et større handlingsrom, kan sosialarbeidere forebygge og redusere sosiale problemer, og gi hjelp og oppfølging som er tilpasset den enkeltes behov. I tillegg til å utgjøre en forskjell for enkeltpersoner og grupper som har det vanskelig, vil det være lønnsomt i et samfunnsperspektiv.

Torunn Steinsholt, leder i FO Vestfold og Telemark:

Privat

1) Det er et veldig stort spørsmål, som vanskelig lar seg besvare med få setninger. FO har i løpet av disse 30 åra vokst til 34.000 medlemmer og vi har blitt en fagforening som blir regnet med og vår stemme er blitt viktig i den offentlige debatten. Det har vi særlig sett i høst der forbundsleder Mimmi Kvisvik, i beste sendetid, har snakket om at Norge trenger en ny sosialpolitikk og at folk må bli møtt både med forståelse og i konkret handling i den vanskelige økonomiske situasjonen mange har stått i, særlig det siste året. Det kommer tydelig fram at vi i FO bryr oss og at vi har fagkunnskapen som hjelper. FO har i disse 30 åra utviklet seg til en profesjonell organisasjon som særlig leverer innafor profesjonspolitisk arbeid og lønnspolitikk og arbeidsforhold.

 2) Det er ikke lett å klare å velge bare én hjertesak, men jeg tenker det må være at vi fortsatt holder høyt at vi i Norge skal ha en velferdsstat bygget på solidaritet, likeverd og rettigheter. Vi må gjøre helhetlige grep om folks levekårsutfordringer. Regjeringen og stortinget har et stort ansvar for å sikre at de som er mest utsatt for stigende leveomkostninger skjermes når man strammer inn på offentlig pengebruk. Som FO-er og fylkesleder er jeg opptatt av god sosialpolitikk og behovet for en tillitsreform i offentlig sektor.