Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

«Alle mennesker har rett til å definere seg selv. FO støtter innføringen av et tredje juridisk kjønn».

Formuleringen vil bli tatt inn i FOs nye prinsipp-program for perioden 2023 til 2027, dersom det ikke nedstemmes på landsmøtet. Forbundet organiserer sosialarbeidere i Norge.

Marita Katharina Wilhelmsen Andersen, klinisk barnevernspedagog og spesialist i sexologisk rådgivning er delegat fra Viken. Hun støtter at formuleringen må inn i prinsipp-programmet.

– Det er viktig at FO er et inkluderende forbund. Vi må ha en kategori for dem som ikke passer inn, sier hun.

– Betyr en tredje juridisk kjønnskategori at det er flere biologiske kjønn?

– Ja, jeg mener det ikke bare er to biologiske kjønn. Biologien er mangfoldig. Noen er født som intetkjønn, andre kan ha en klitoris som vokser og som kan ligne en liten penis. Vi må åpne for at kjønn er mer enn A og B, sier Andersen.

Får støtte av fylkesleder

Ingunn Strand Johansen leder den største fylkesavdelingen, FO Viken, og sier hun støtter forslaget.

– Hvis vi skal være et land i likestillingens navn, så er det viktig å ha likestilling innenfor hele spekteret av LHTBQ+. Det betyr at vi ikke kan diskriminere de som definerer seg som noe annet enn kvinne eller mann, sier hun.

Forkortelsen LHTBQ+ står for lesbiske, homofile, transpersoner, bifile, queer (skeiv).

Ifølge Strand Johansen har ikke delegasjonen diskutert saken spesielt.

– Jeg kjenner ikke til at noen fra Viken er imot, sier Strand Johansen.

Opinions undersøkelse i mars viste at 34 prosent av befolkningen støtter innføring av et tredje juridisk kjønn. 53 prosent er uenige, mens 12 prosent er usikre.

Likestilling: Christine Marie (33) blir kalt mann av motstandere som prøver å sette henne ut i transdebatten

Stortinget stemte nei

Et flertall i Stortinget stemte i vinter nei til å innføre et tredje juridisk kjønn. SV, Rødt, Venstre og MDG stemte for. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Frp, KrF og Pasientfokus stemte mot.

Olav Neerland, fylkesleder i Innlandet tror dette kan endre seg, nå som det foreligger en utredning fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om konsekvensene av å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

– Da forslaget ble nedstemt i Stortinget sist vinter hadde man ingen utredning. Den er kommet, og da tror jeg flere partier kan komme til å snu, blant annet Ap og Høyre, sier Neerland.

Olav Neerland

Hanna Skotheim

Han støtter innføring av en tredje kjønnskategori for å ivareta de som ikke har «standard-kjønnene» mann og kvinne.

– Det vil bety at de som ikke definerer seg som mann eller kvinne vil kunne oppleve at de rent juridisk eksisterer. Forhåpentligvis vil de kunne føle seg mer inkludert i samfunnet, sier Neerland.

Tre ulike tiltak

Bufdir har utredet konsekvenser av en tredje juridisk kjønnskategori på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og gjør i rapporten rede for tre tiltak som kan gjøre at ikke-binære opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet:

1. Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter.

2. Opprette en tredje juridisk kjønnskategori i folkeregisteret, kombinert med gjennomgang relevant lovgivning.

3. En nasjonal veileder for anerkjennelse av kjønnsmangfold.

Ifølge direktør Hege Nilssen er tiltak to det eneste som gir full rettslig anerkjennelse. Dette er samtidig det mest omfattende, både økonomisk og administrativt. Det kan koste mellom 56,5 og 172,8 millioner kroner, ifølge rapporten.

– At de juridisk eksisterer

Olav Neerland mener den økonomiske byrden ikke kan være er et motargument.

– Det er først og fremst en engangsutgift vi snakker om for å endre offentlige systemer, sier han.

Han viser til at flere land som Nepal, Island og Danmark har innført en tredje kjønnskategori og at Norge må følge etter.

– Hvorfor er det viktig at FO engasjerer seg i spørsmål om kjønn?

– Vi er opptatt av å sørge for at de som har en svakere stemme blir hørt og at de som er utafor tas innafor. Dette er en ryggmargs-greie for FO, sier Neerland.

Han sier saken ikke har vært spesielt diskutert blant delegatene i Innlandet.

– Da saken var oppe i landsstyret i høst var det heller ingen diskusjon, forteller Neerland.

– Selv om vi får tre juridiske kjønn, vil det fremdeles være to biologiske kjønn?

– Det klarer jeg ikke her og nå å uttale meg klart om. Det er mindre viktig i denne debatten. Det viktigste er at vi bruker et språk som inkluderer mennesker og som gjør at de føler seg inkludert, sier Neerland.

– En løgn

Stiftelsen MorFarBarn er sterkt imot en ny lov om tredje kjønnskategori. Daglig leder Øivind Benestad mener en slik lov vil bidra til å «sementere løgnen om at det finnes flere enn to biologiske kjønn og gi mange negative ringvirkninger».

– En tredje kjønnskategori i pass og identitetspapirer vil uten tvil formalisere og øke forvirringen omkring kjønn og seksualitet, ikke minst blant barn og unge, advarer Benestad.

En tredje kjønnskategori er ment som et alternativ for de som verken «føler seg» som kvinne eller mann.

– At følelser skal legges til grunn for nye lover markerer et betydelig skifte i forholdet mellom stat og individ. Retten til at individer skal kunne ha følelser i fred, uten innblanding fra staten, er en fundamental menneskerett, mener han.

Å basere lovgivning om kjønn på følelser er uansvarlig, understreker han.

Han viser til at lov om endring av juridisk kjønn fra 2016 tillater at man kan endre juridisk kjønn mellom mann og kvinne uten at det stilles krav om medisinsk behandling eller diagnose. Personer over 16 år kan bestemme dette selv.

– Forvirrer ikke

Marita Katharina Wilhelmsen Andersen er uenig i at flere kjønnskategorier enn to vil være forvirrende.

– Kan det føre til forvirring blant barn og unge å snakke om flere kjønn enn jente og gutt?

– Absolutt ikke. Det er ikke skummelt at barn kjenner etter. Det er heller ikke slik at man blir smittet av noen som har et annet kjønn. De fleste er mann eller kvinne, men noen er også på en skala et sted imellom, sier Andersen.

– Er kjønn en følelse?

– Kjønnsidentitet er en forbindelse mellom psykologi og biologi. Mennesket har over hundre hormonpåvirkelige gener som er med å bestemme hvilken kjønnsopplevelse man har. Biologien påvirker hvordan kjønnet føles, men følelsen er subjektiv, sier hun.

– Hvorfor er det kontroversielt å innføre en tredje kjønnskategori?

– Det er manglende kunnskap om kjønnsidentitet. Jeg klarer ikke se faglige argumenter mot, sier Andersen.

Først i 2032

Fontene har spurt Kultur- og likestillingsdepartementet hvordan de vil følge opp utredningen fra Bufdir.

Statssekretær Even Aleksander Hagen (Ap) skriver på e-post at Bufdir har levert en grundig utredning som legger et solid grunnlag for hvordan regjeringen skal gå videre med arbeidet om innføring av en tredje juridisk kjønnskategori.

«Vi er positivt innstilt til å innføre en tredje juridisk kjønnskategori, men regjeringen har ikke besluttet ennå hvordan Bufdirs utredning skal følges opp. Dette kommer vi tilbake til. I utredningen uttaler Bufdir at en fullstendig innføring ikke kan tre i kraft før 2032. I mellomtiden foreslås det imidlertid en rekke tiltak for å bedre livssituasjonen for de som identifiserer seg som ikke-binære».

I dag forteller det tredje sifferet i personnummeret om man er registrert som mann (oddetall) eller kvinne (partall). Stortinget har vedtatt at funksjonen for kjønn skal «skrus av» i 2032.

I stedet skal juridisk kjønn registreres som eget informasjonsfelt i folkeregisteret. Dette betyr at datasystemer må legges om til å kunne motta informasjon om kjønn. Det vil derfor ikke være mulig å innføre en tredje juridisk kjønnskategori før nytt system for registrering av juridisk kjønn er på plass.