Christine Marie (33) blir kalt mann av motstandere som prøver å sette henne ut i transdebatten

Eirik Dahl Viggen (tekst)

edv@lomedia.no,

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

martin.slordal@lomedia.no

Krigen mellom kjønnene er ikke som før. Før kvinnedagen 8. mars ser temaer som abortrettigheter og likelønn ut til å ha falt i skyggen av en debatt om pronomen. Hvem skal egentlig ha lov til å kalle seg han, hun eller hen? Det er ikke kun av grammatikalsk interesse.

Som samfunnsdebattant og tydelig stemme gjennom ti år, har Christine Marie Jentoft (33) kjempet i frontlinja. Det går til tider hardt for seg.

– Jeg har tålt det, så jeg vet at jeg tåler det igjen. Jeg opplever stort sett støtte fra de som leser det jeg skriver, mer enn hat. Det har en verdi for andre transpersoner som gjør at de slipper.

Den lilla luggen liver opp Sandvikas vintergrå gater, en signaleffekt etter flere år i frisøryrket. Hun får stadig et smil og et vink fra folk i forbifarta. Siden sist høst har den tidligere plasstillitsvalgte i Frisørenes fagforening arbeidet som rådgiver i Fri, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og meldt overgang til NTL.

I haglstormen

Før det leses videre, er det bare å kaste kortene: dette skrives av en som tråkker litt ustøtt inn i et uoversiktlig landskap herjet av rasende konfliktlinjer.

Om kvelden 27. januar sto Christine rakrygget på NRKs Debatten midt i en verbal haglstorm. En motdebattant fra feminismens ytterflanke påsto hardnakket at hun er en han, og langt fra noen mor. Det var feilkjønning som debatteknikk.

– Det er ikke sånn at jeg ikke tåler å bli kalt mann på tv. Hvis jeg skulle eksplodert hver gang jeg ble kalt mann, ville jeg vært i millioner av deler, sier Jentoft.

SLOSS FOR SAKEN: Transperson Christine Marie jobber aktivt for likestilling, men må tåle mye motbør.

Martin Guttormsen Slørdal

NRK-debatten formidlet også tradisjonelle syn på kjønn fra en biolog og en representant for Norsk Luthersk Misjonssamband. Jentoft møter en front av feminisme, naturvitenskap og konservative kristne.

Født i feil kropp: Hun har tatt på leppestift og maskara for første gang i sitt liv. I kveld skal hun en siste tur på byen som Mariel

Antitrans-lapskaus

Hun mener det skjedde ei endring for et par år siden. Da begynte flere av meningsmotstandere hennes metodisk å feilkjønne, det vil si å bruke tidligere navn og pronomen som strategi. En stygg taktikk.

– Når det skjer samtidig med nedsettende betegnelser, og over tid, så mener jeg det burde anses som et lovbrudd. Det er en snodig lapskaus nå, der noen som kaller seg feminister har funnet sammen med ganske hyperkonservative kristne og ytre høyre og startet en felles front mot den skeive bevegelsen, sier hun.

Kvinnebevegelsen har vært opptatt med transdebatt de siste åra. I Norge startet bråket da Kvinnefronten hadde invitert Julie Bindel, en radikal britisk feminist, til kvinnekonferansen 2015 for å snakke om kvinner som selger sex. Bindel mener transseksuelle aktivister har frontet sexsalg som en rettighet, og dermed undergravd kampen mot prostitusjon. Da ble det bråk.

– Det var noen av oss som mente at hun har ytret ekstremt transfobiske ting.

To år senere valgte SV å trekke tilbake en invitasjon de hadde sendt Bindel, etter liknende kritikk. SV ble da anklaget for å de-platforme en av verdens ledende feminister.

Transkritiske stemmer ble flere etter loven om juridisk kjønn fra 2016. Da fikk personer som opp­lever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Det har også pågått et politisk forarbeid om å innføre et tredje juridisk kjønn. 31. januar kom nyheten om at Språkrådet formelt ønsker å innføre «hen» som kjønnsnøytralt personlig pronomen.

Motstanderne raser på nettet. I 2019 politianmeldte Christine en kjent mediepersonlighet for trakassering som også rammet familien hennes. Saken ble henlagt. Andre ytringer har hun måttet fjerne fra kommentarfeltet, de som har oppfordret til kriminelle handlinger mot transseksuelle. Først tar hun skjermdump for å dokumentere hatet.

Telefonterror

– Folk har ringt fra skjult nummer døgnet rundt og kommet med truende utsagn, plaget meg på sosiale medier, aktører har hengt ut familien min. Folk har twitret at de skulle møte opp på jobben min og avkreve meg svar. Det var utrolig slitsomt.

Etter den verste stormen i 2019, gjorde hun det litt vanskeligere å få tak i henne privat. Hva er det med kjønnsmangfold som utløser så mye hat?

– Det utfordrer det vi trodde vi visste, det vi lærte på skolen, at verden er lettest å forstå når den er enkel, med båsene kvinne og mann. Så begynner man å mikse det opp med feminine menn, maskuline kvinner, menn som kanskje ikke har penis og kvinner som kanskje har det, og folk som ikke oppfatter seg som noen av delene. Det skaper frykt og sinne.

8. marskrasj

Arbeidsutvalget i 8. marskomiteen i Oslo har fra i år begrenset medbestemmelse på parolemøtene til personer som identifiserer seg som kvinne. I praksis ekskluderer det mange som Jentoft har et interessefellesskap med: transmenn og ikke-binære, det vil si de som verken definerer seg som mann eller kvinne.

Det er nå det blir komplisert: Hva om du er født med kvinnelige reproduktive organer, med muligheter til å bli gravid, men som transmann ikke får være med og utforme paroler mot innstramming av abortloven? Mange oppfattet vedtaket som utestenging.

– Det er viktig at vi som kvinnebevegelse og del av 8. mars favner bredt og har flere tanker i hodet samtidig. Vi skal jobbe for reproduktive rettigheter for alle som har livmor, både kvinner og andre, sier Jentoft.

LIKESTILLING: Christine opplevde langt større forventninger til henne som forelder etter at hun sto fram som mor.

Martin Guttormsen Slørdal

Hine hårde dager

Ungdomsårene tilbrakte hun i Lørenskog, en pendlerkommune øst for Oslo. Skolehverdagen for skeive var mindre enn ideelle.

– Det var noen bra folk og noen kjipe. Det var kjipt å måtte håndtere en verden der jeg ikke klarte å sette ord på hvem jeg var. Jeg visste jo at noe ikke var som det skulle.

Etter som hun ble eldre, kom en gradvis, smertefull bevissthet. Ungdomsskoleeleven lette etter svar på nett, men på tidlig 2000-tall fant Google stort sett artikler som «Trond lever som Kari i helga, se hvordan kona tar det», i tillegg til porno.

– Ukeblader og porno er kanskje ikke det du skal ha som rettesnor i livet.

Hun så den daglige mobbinga av skolens ene synlig skeive gutt. Det fikk henne til å holde skapdøra godt lukket, i ren frykt. Hun slettet søkeloggen så ingen skulle finne ut om henne.

– Det høres ut som du snakker om gamledager?

– Ja, men det er tross alt 20 år siden. Det var mildt sagt lite åpenhet rundt skeivhet.

Rånerlivet startet i 18-årsalderen. Med rockabillysveis og stylet BMW fant hun seg et miljø av unge bilelskere. Istedenfor å gå på fylla, kjørte de taxi for drita rånerkollegaer i helgene. Kul utvendig, men med dalende formkurve.

Det var et tidsspørsmål før hun ikke lenger orket mannsrollen.

– Jeg hadde det ikke bra, våknet sur og la meg sur og gjemte meg inne i dataspill. Det var ikke noe poeng i å eksistere.

I 2010 flyttet hun inn med sin daværende kjæreste og fortalte henne hvordan det var fatt.

De hadde da allerede et barn på vei. Å skulle bli forelder ble en vekker. Skulle hun klare det, måtte hun komme ut og få den hjelpa hun trengte. Samboeren var innstilt på det, men forholdet tok slutt et par år senere. De har nå delt omsorg, og Christine har ny samboer. De forlovet seg på padletur sist sommer.

På liv og død

Stirrende blikk kan man herde seg mot mentalt, men ikke voldsbruken. Man unngår å gå alene, forteller Christine, særlig ute på bylivet.

– Man sanksjonerer hardere det man opplever som menn som gjør feminine ting enn kvinner som gjør maskuline ting. For majoriteten er det mer forstyrrende.

Karolinska Institutet i Stockholm utførte i 2005-2015 en studie blant 2600 personer i Norden med kjønnsinkongruens, som er å ha en annen kjønnsidentitet enn sitt biologiske kjønn. Forskerne fant at transpersoner har seks ganger økt risiko for depresjon og angst og tre ganger økt sannsynlighet for å bruke antidepressiva. De legges inn på sykehus seks ganger oftere enn resten av befolkninga på grunn av selvmordsforsøk.

Bevisst feilkjønning er noe av det som rammer transpersoner spesielt hardt, ifølge Christine. Det kan utløse en dysfori, sterkt psykisk ubehag, som forsterker psykiske symptomer.

Etter Debatten-sendinga raste støtteerklæringene inn på veggen hennes i det digitale rommet: «...imponert over at dere klarer å beholde forstanden i møte med så tydelig hat og ignoranse»; «(dette) er bare en brøkdel av hva som formidles og fremheves, og hva de det gjelder må stå i, hver dag. Jeg håper vi alle kan ta et dypdykk i våre egne privilegier».

– Tror du dere kommer i mål en gang?

– Man må tro det, hvis ikke hadde det ikke vært noen vits i dette her. En dag så kommer vi nok til et punkt hvor LHBTQIA-problematikk er så døllt og samfunnet så likestilt at det ikke er noe å mase om. Men sånn som det er nå, er det ganske lang vei igjen. Å komme dit, er et kollektivt ansvar.