Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna.skotheim@lomedia.no

Barns stemme blir ofte ikke hørt i barnevernssaker, til tross for at barns rettigheter er sterke, konkluderer ekspertutvalget.

Og fortsetter: Barn og familier får ikke riktige hjelpetiltak. Foreldre står aleine etter omsorgsovertakelse. Barn under barnevernets omsorg flytter altfor mye.

Under halvparten av barna som har kontakt med barnevernet opplever en positiv overgang til voksenlivet, mot mer enn 80 prosent av barnebefolkningen ellers.

Saksbehandlingen går altfor sakte. I gjennomsnitt tar det halvparten av ungdomsskoleperioden å få en sak om omsorgsovertakelse opp i nemnda.

– Da kan man jo spørre seg: Hvor lett er det å få gode karakterer og tenke på hva man skal gjøre etter ungdomsskolen? Hvor lett er det å gjøre det godt i basket eller andre aktiviteter? Dette er altfor lang tid i en ungdoms liv, fastslo professor og utvalgsleder Marit Skivenes da hun gjennomgikk problemene i norsk barnevern og skisserte noen løsninger.

Ekspertutvalget hun har ledet ble nedsatt av den forrige regjeringen. Etter to års arbeid var det mandag tid for å overrekke anbefalingene til barne- og familieminister Kjersti Toppe:

En 545 sider offentlig utredning med tittelen Trygg barndom, sikker framtid. Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet.

Barneminister Kjersti Toppe (med ryggen til) takker utvalgsleder Marit Skivenes for grundig arbeid.

Hanna Skotheim

Ny instans

Utvalget er særlig bekymret for rettssikkerheten for barn som ikke kan bo hjemme. Et flertall foreslår å opprette en barnerepresentantordning (BRO), som skal tre inn i alle saker der barn flyttes ut av hjemmet.

Barnets representant skal ha barnefaglig kompetanse og komme fra en uavhengig instans. Personen skal være der fra det foreslås å flytte hjemmefra, gjennom hele saksgangen og etter at barnet har flyttet i fosterhjem eller institusjon.

– Det er veldig viktig at BRO er en uavhengig instans, som bare er barnets og ikke har noen forpliktelse til noen andre, sier Skivenes.

FO-leder Mimmi Kvisvik har sittet i utvalget. Hun har tatt dissens på dette punktet, fordi hun mener det vil bli altfor kostbart å etablere en helt ny instans. Den vil kreve penger og kompetanse som kan brukes bedre i allerede etablerte systemer, mener Kvisvik og mindretallet.

Men flertallet mener altså at BRO må være en uavhengig instans.

– Vi har vurdert dette ut fra et rettssikkerhetsperspektiv. Og vi ser at selv om barn har sterke rettigheter i dag, og selv om vi har ordninger med støtteperson, så lykkes vi ikke. Barn får for dårlig informasjon, og de medvirker i liten grad. Mange vet ikke engang at de kunne ha sagt hva de selv mener, sier Skivenes.

FO-leder Mimmi Kvisvik har sittet i utvalget, og får takk fra statsråd Kjersti Toppe.

Hanna Skotheim

Senker alderen for partsrettigheter

Utvalget vil videre senke alderen for når barn får partsrettigheter fra 15 til 12 år. Det betyr at barn fra fylte 12 år har rett på egen advokat, kan lese hva som skrives om dem, si sin mening, kreve begrunnelser for vedtak og klage på det barnevernet eller nemnda bestemmer om deres liv.

Samtidig foreslår utvalget å styrke rettighetene for både foreldre og fosterforeldre. Dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen har vist at barnevernet jobber for dårlig med samvær og gjenforening, dette må bli bedre, fastslo Skivenes.

Hun vil ha raskere og bedre oppfølging av foreldre, for eksempel i form av oppsøkende krisetjeneste for foreldre som mister omsorgen.

Oppvekstadopsjon

At ansvaret for barn og unge er delt mellom foreldre, fosterforeldre og barnevern, er problematisk, påpeker utvalget. De viser til eksempler på at barn under barnevernets omsorg sliter med å få BankID.

– Det er ikke gøy å være den 12-åringen som ikke får bli med på håndballcup i England, fordi det formelle ikke gikk i orden i tide, sa Skivenes.

Utvalget foreslår en ny form for adopsjon; en såkalt oppvekstadopsjon for barn som bor lenge i fosterhjem. Det innebærer at foreldreansvaret overføres til fosterforeldrene, samtidig som det opprettholdes noen juridiske bånd til biologiske foreldre.

Samvær og tilhørighet til biologisk familie skal sikres også når gjenforening ikke er mulig, fastslår utvalget.

Ekspertutvalget har jobbet i to år.

Hanna Skotheim

Kutter saksbehandlingstiden

Utvalget er kritisk til saksbehandlingen i barnevernet. De mener det haster å få ned saksbehandlingstiden, og foreslår en egen klageportal for barnevernssaker.

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding må de i løpet av 24 timer finne ut hvor alvorlig saken er, foreslår utvalget.

Hvis barnet ikke trenger hjelp med en gang, gir de barnevernet sju dager til å ta stilling til videre undersøkelse. Innen en måned skal barnevernet ha kartlagt hva barnet trenger.

For store forskjeller

Utvalget er også bekymret for forskjellene mellom barnevernstjenester.

– Hvor du bor og hvem du møter skal ikke bety noe for hva slags hjelp du får, men det gjør det i dag, sa Skivenes.

Hun viser til at halvparten av barnevernstjenestene har mindre enn 16 årsverk. En tredel har mindre enn ti årsverk. Om du jobber i en tjeneste med færre enn ti ansatte, har du i snitt én omsorgsovertakelse og én akuttsak i året.

– Da er det ikke lett å bygge opp kompetanse. I tillegg kommer en turnover på 20 prosent, som gjør at det er lite erfaring å bygge på, mener Skivenes.

De store forskjellene mellom barnevernstjenestene er, ifølge utvalgets flertall, et argument for å utrede om barnevernet heller bør være et statlig ansvar. Også her har Mimmi Kvisvik tatt dissens. Hun viser til at alle bor i en kommune og at alle andre tjenester rundt barn og familier er kommunale.

Rapporten er på 545 sider, men finnes også i en mer lettlest barneversjon, i tillegg til en samisk versjon.

Hanna Skotheim

Mal for barnets beste

Godt faglig skjønn er viktig, men også her er det for store forskjeller, konkluderer utvalget.

For å sikre et mer likeverdig barnevernstilbud uavhengig av bosted foreslår utvalget i første omgang en momentliste knyttet til begrepet barnets beste.

De foreslår at følgene momenter inngår i en mal for å vurdere barnets beste:

1. Barnets behov for omsorg, beskyttelse og sikkerhet.

2. Barnets identitet og utvikling av seg selv.

3. Barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

4. Barnets familie og stabile relasjoner til nære voksne. Det handler om at barnevernet må ta hensyn til personene i et barns liv som er viktige for barnet, nå og i framtida.

5. Barnets særskilte sårbarhetsfaktorer, som for eksempel sykdom, vold og traumer.

6. Barnets rett til kontinuitet og et trygt og tilpasset omsorgsmiljø.

7. Barnets sosiale situasjon, helse, utdanning og fremtidsutsikter. Det betyr at barnevernet må passe på at barnet har god helse, får utdanning og får bruke evnene sine.

Marit Skivenes er bekymret for rettssikkerheten.

Hanna Skotheim

Går ikke for autorisasjon

Sett fra FOs ståsted er autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer viktig for å styrke rettssikkerheten i barnevernet. Men Mimmi Kvisvik har ikke fått med seg resten av utvalget, og står aleine bak kravet om autorisasjon.

– Vi har vurdert det grundig, men kommet til at det ikke er bevist at det vil styrke rettssikkerheten. Det vil uansett være svært få ansatte som mister autorisasjonen, men ordningen vil koste mye penger, sier Skivenes til Fontene

For lite kunnskap

Tilsyn med barnevernstjenestene avdekker de samme feilene år etter år. Det viser, ifølge Skivenes, at barnevernet ikke lærer av sine feil.

Derfor foreslår utvalget tydeligere krav om hvilken kompetanse og erfaring som kreves i de vanskelige sakene.

Utvalget etterlyser også mer kunnskap og forskning, og understreker at den må ha med barnas perspektiv.

– Vi har lest mange evalueringer av ulike tiltak, der verken barn eller foreldre er spurt om hva de mener om tiltaket som evalueres, sa Skivenes.

Utvalget foreslår at informasjon om barnevernet samles i en barnevernsportal, der alt er lett tilgjengelig på flere språk.

– Denne rapporten skal ikke havne i den bestemte skuffen, men leses grundig, forsikret barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Hanna Skotheim