Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Jeg føler meg fortsatt lamma.

Det er Elisabeth Lieds første reaksjon når hun blir spurt om hvordan det er å bli kårets til årets sosialarbeider.

En pris som hvert år deles ut av profesjonsforbundet FO til et eller flere FO-medlemmer.

På hotellet Ventilene på Randaberg i Rogaland driver Lied et aktivitetstilbud for barn og unge som har hatt en vanskelig oppvekst.

De arrangerer helge- og ferietilbud for unge og tilbyr språk,- og arbeidstrening til de ansatte som jobber på hotellet.

Elisabeth Lied har også satt i gang senior fritidsordning og stillestående cruise for eldre. Sistnevnte startet hun opp med da eldre ikke fikk dratt på cruise under pandemien.

Attpåtil organiserer hun møter for pårørende til unge med skolevegring og en egen angstgruppe for ungdom.

Pusterommet

Lied er utdannet barnevernspedagog og har jobbet i barnevernet tidligere.

Hun har vært erfaringskonsulent på et behandlingssenter som hjelper rusavhengige og pårørende og var med å grunnlegge Barn av Rusmisbrukere.

Fontene har tidligere skrevet om at Lied laget det pusterommet hun selv trengte som barn. Det pusterommet er Ventilene.

Selv vokste hun opp med en far som hadde rusproblemer og savnet et fristed.

Fortjent?

Da Lied fikk vite om prisen, lurte hun på om hun egentlig fortjente den.

– Jeg husket alle feil jeg har gjort og det jeg har bomma på. Det finnes også mange andre jeg vil gi prisen til, sier Lied.

Etter at hun har lest alle nominasjonsbrevene, er Lied blitt mer overbevist om at hun fortjener prisen.

– Noen av ungdommene som nå er blitt voksne, har blant annet skrevet at de ikke hadde vært i live – hadde det ikke vært for meg.

De som har nominert henne er tidligere og nåværende kolleger og ungdommer hun har hatt ansvaret for.

– Jeg har brukt mye tid på å kjenne på at prisen er min. At den er gitt til meg.

Elisabeth Lied skryter av sine ansatte og vil ikke at noen skal stjele dem. Til høyre for henne sitter miljøarbeider Camilla Heggedal som også er en god venn av Lied. Her er de på en tur med ungdom for noen år siden. (Arkivfoto)

Hanna Skotheim

– Litt gal

Lied beskrives som «innovativ», «uredd» og «en igangsetter med stort hjerte, humor og stor arbeidskapasitet». De synes også hun er flink til å bygge relasjoner gjennom aktiviteter.

– Innovativ, det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg ville kalt det sprø og gal, men det er hyggelig at de kaller meg innovativ, sier Lied og legger til:

– Jeg er jo litt gal. Det er ikke så mange som hadde tenkt at de vil drive et hotell som ingen får til å gå rundt og med ungdom som ikke klarer å stå opp om morgenen. Alt dette uten noe hotellerfaring.

Men det ville Lied, og det har hun nå holdt på med i over 20 år.

– Der folk ser hindringer, tenker jeg at vi får det til.

Sette grenser

Da Ventilene startet opp, var det rundt 20 ungdommer innom i løpet av et år. Nå er det rundt 80.

Før ringte mange av ungdommene Lied til alle døgnets tider, også på natta. Det måtte hun sette en stopper for. Nå slår hun av lyden på nettene og i ferier.

– Hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg gått til grunne.

Lied måtte finne ut hvordan hun kunne avvise, uten å avvise. Løsningen ble å si at ungdommene kunne ringe henne, men da måtte det være virkelig krise.

Hun råder nyansatte til å sette de samme grensene.

Hjertet på utsida

I utgangspunktet har barnevernspedagogen stor arbeidskapasitet.

– Hadde det ikke vært for arbeidsmiljøloven og tariff, hadde jeg nok jobba døgnet rundt, sier hun.

Lied er generelt mye til stede. God til å lytte og legger til rette for dem som trenger det, sier de ansatte om henne.

Hun blir også ofte venner med alle kollegene sine.

– Jeg har hjertet på utsida, så jeg blir fort knytta til folk. Det er fint, men det kan også være litt slitsomt.

Samtidig tenker hun at det er enklere å snakke om vanskelige ting hvis hun og kollegene har en sterk relasjon.

Elisabeth Lied er utdannet barnevernspedagog og har jobbet i barnevernet tidligere. 

Hanna Skotheim

Mange forpliktelser

Selv om det kan virke som jobben er livet til Lied, så har hun nok av forpliktelser på hjemmebane.

Hun har to barn, to fosterbarn og er akutt beredskapshjem.

Mannen hennes jobber også på Ventilene. Heldigvis, ifølge Lied.

Og ungene har mer eller mindre vokst opp på hotellet. Sånn finner de tiden.

– Jeg er vokst opp i en familiebedrift og derfor dårlig til å skille mellom jobb og hjem. Mannen min er mer avhengig av jobb og fri. Han klarer ikke suppa mi, sier Lied.

Betyr mye

Når Fontene ringer Lied om prisen, er hun på vei hjem. Hun trenger ro til å søke om penger til Ventilene.

I den siste tiden har de strevd økonomisk.

Avslagene på søknader har vært mange og hvis de har fått penger, har det vært mindre enn de har håpet på.

Det er ikke snakk om at tilbudet må legges ned, men det kan gå utover enkelte tiltak de driver med.

– Det har vært mye dumt, slitsomt, vanskelig og kjedelig den siste tida, så det at denne prisen kom nå betyr mye, sier Lied.