Prisvekst
Nye tall: Prisene spiser enda mer av lønna di
Lønnsveksten blir ikke så romslig som man trodde i lønnsoppgjøret
Regjeringens nye pristall er en kalddusj for alle som håper på bedre råd.
Jonas Sandboe
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
steinar.schjetne@lomedia.no
Det er klart etter at regjeringen kom med sitt nye anslag for årets prisvekst i det reviderte nasjonalbudsjettet tirsdag.
Regjeringen tror nå at prisene vil stige med 3,5 prosent.
Det er 0,3 prosentpoeng mer enn det tallet som partene i frontfagsoppgjøret – Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) – brukte i sine forhandlinger.
Hvis det anslaget slår til, betyr det at prisveksten spiser en større del av lønnsveksten din.
1800 kroner mindre
Da Fellesforbundet og Norsk Industri forhandlet om lønna i industrien i mars og april, tok de utgangspunkt i at prisene ville øke med 3,2 prosent.
Frontfaget i industrien legger lista for lønnsutviklingen i hele samfunnet.
Du får reallønnsvekst med en gang lønna øker mer enn prisene. Med regjeringens nye pristall blir denne reallønnsveksten 0,9 prosentpoeng.
Dette betyr justeringen for en arbeidstaker med en årslønn på 600.000 kroner:
• 7200 kroner i reallønnsvekst etter resultatet i frontfagsoppgjøret
• 5400 kroner i reallønnsvekst etter regjeringens nye pristall
Ergo: 1800 kroner mindre i økt kjøpekraft
4,4 prosent i lønnsøkning
I frontfagsoppgjøret ble partene enige om at lønna i snitt skal øke med 4,4 prosent i 2026. Dette tallet kalles ramma.
Det ville ha gitt en reallønnsvekst på 1,2 prosent med anslaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for årets prisvekst.
– Dette blir en god reallønnsvekst til medlemmene, sa Fellesforbundet-leder Christian Justnes etter at oppgjøret var i havn.
Derfor er de oppjusterte pristallene en kalddusj for alle som hadde håpet å få enda bedre råd i 2026.
Kan lønnsveksten blir visket bort?
De nye pristallene fra regjeringen skyldes først og fremst Iran-krigen og blokkeringen av Hormuzstredet.
Det vil over tid føre til økte priser på veldig mye. Fra olje til gass til gjødsel, aluminium og helium.
Da blir også blant annet flydrivstoff, diesel, bensin, mat og avanserte industrivarer dyrere.
Spørsmålet mange stiller seg er om Iran-krigen kan drive prisene så høyt opp at lønnsveksten på 4,4 prosent blir visket bort.
– Det er et godt stykke fra den ventede prisveksten til lønnsveksten på 4,4 prosent. Men i de verste fall-scenarioene som vi har diskutert, kan vi havne i en sånn situasjon, sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland.
Nå: 0 stillingsannonser