Sunniva Hestenes

sunniva@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Vi oppdaterer saken.

Finansminister Jens Stoltenberg legger rundt lunsjtider i dag fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, men allerede klokka 08.00 kom nøkkeltallene.

Der kommer det fram at regjeringen vil bruke 579 milliarder kroner fra oljefondet. Det er 4,9 milliarder kroner mindre enn i statsbudsjettet, og er et fall i oljepengebruken på 0,1 prosentpoeng.

I statsbudsjettet som ble vedtatt før jul, var det oppgitt at de skulle bruke 584 milliarder oljepenger. Men siden den gang har utgiftene til Norgespris økt på grunn av høye strømpriser. I tillegg bestemte Stortinget å kutte drivstoffavgiftene etter krigen i Midtøsten brøt ut og sendte prisene i været.

– Aktiviteten i norsk økonomi ventes å holde seg oppe både i år og neste år som følge av fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst. Samtidig har konflikten i Midtøsten bidratt til økt usikkerhet, og utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at veksten i norsk økonomi nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

Advarer mot pengebruken

Budsjettet kommer til å sette ytterligere fart på norsk økonomi og verdiskapning – og det er før budsjettpartnerne kommer inn i bildet og forhandler inn nye utgifter. Økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole mener pengebruken kan bidra til å sette ytterligere press på prisveksten og renta.

Den såkalte budsjettimpulsen angir hvordan regjeringens pengebruk kommer til å påvirke den økonomiske aktiviteten. Er budsjettimpulsen negativ, vil budsjettet virke innstrammende, men er den positiv kommer den til å føre til økt aktivitet og høyere temperatur i økonomien.

Den var på 0,6 prosentpoeng i statsbudsjettet som ble vedtatt. Nå øker den til 0,9 prosentpoeng.

– Denne økningen har isolert sett ikke så mye å si for inflasjonen. Men i dette tilfellet kommer den på toppen av flere år med høy pengebruk, sier Grytten til FriFagbevegelse.

Mye penger over tid

Han poengterer at når det over tid pumpes stadig mer penger inn i økonomien vil inflasjonen – prisveksten på varer og tjenester – øke. Og økt inflasjon vil legge press på Norges Bank, som har fått i oppgave å holde inflasjonen nede på 2 prosent.

I dag er den på 3,2 prosent. Regjeringens anslag for året som helhet er en prisvekst på 3,5 prosent.

– Det er forskning som viser at budsjettimpulsen skal øke veldig mye før renta går opp. Men den vanlige forståelsen blant makroøkonomer er at en økning vil virke uheldig for renta – at den vil øke snarere enn falle, sier Grytten.

– Og i vårt tilfelle har regjeringen allerede brukt mye penger over lang til, poengterer han.

– Nøytral effekt

Virkningen på verdiskapingen er marginal, påpeker sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

– Effekten på renteutsiktene vurderes derfor som svært begrenset. Budsjettet omtales som nøytralt og samlet utgjør nok ikke dette en stor forskjell for Norges Bank, skriver han i en kort analyse.

Det skriver også finansdepartementet i sin pressemelding.

– Budsjettopplegget for 2026 anslås å ha en nøytral effekt på norsk økonomi. Budsjettimpulsen viser endringen i bruken av fondsmidler fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, skriver de.

– Blir krevende

Revidert nasjonalbudsjett er et forslag til pengebruken i år, så for at det skal bli vedtatt må det få flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet må derfor få støtte fra SV, MDG, Rødt og Senterpartiet.

I dag var Stoltenberg gjest i Politisk kvarter på NRK, og fikk spørsmål om hvordan han ser på muligheten for enighet i Stortinget om det reviderte nasjonalbudsjettet.

– Det blir krevende, for det er fem ulike partier. Men jeg mener vi så både i fjor vår og i fjor høst at det er fullt mulig for partiene å få gjennomslag for viktige ting som barnehager, kollektivtransport, minsteytelser og tannhelsereform, sier han.

Dette er gjennomslag som gjør at samarbeidspartiene får satt sitt merke på den økonomiske politikken, mener Stoltenberg.

– Og det er mye viktigere å få gjort noe endring i virkeligheten enn å bare være i opposisjon og mene masse ting.