JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hvordan skal samfunnet takle neste krise? Her er ti anbefalinger

En egen sosialminister, flere sosialarbeidere i helsevesenet og miljøterapeuter i skolen er blant anbefalingene Fellesorganisasjonen gir i sin ferske rapport.
I en fersk rapport kommer FO med ti anbefalinger til hvordan samfunnet bedre kan håndtere en ny krise.

I en fersk rapport kommer FO med ti anbefalinger til hvordan samfunnet bedre kan håndtere en ny krise.

Ante Hamersmit/Unsplash

hanna@lomedia.no

Dagen etter at Norge stengte ned 12. mars for to år siden, sa Fellesorganisasjonen (FO) at de var bekymret for hvordan inngripende smitteverntiltak ville ramme de mest sårbare i samfunnet vårt.

I en fersk rapport gir forbundet nå sine ti anbefalinger til hvordan vi kan være bedre rustet til neste krise og hvordan vi kan bygge opp samfunnet igjen:

1 Norge trenger en sosialminister.

2 Psykososiale konsekvenser må vurderes.

3 Sikre helhetlig sosial beredskap i kommunen.

4 Sosiale tjenester må defineres som kritiske samfunnsfunksjoner.

5 Velferdstjenestene må være helhetlige og koordineres.

6 Gjenoppbyggingen av samfunnet krever rausere tjenester og ytelser.

7 Helsevesenet trenger flere ansatte med sosialfaglig kompetanse.

8 Sosialfaglig personell må autoriseres på lik linje med helsefaglig personell.

9 Vernepleiemangelen må løses for å ivareta brukersikkerheten.

10 En tverrfaglig skole trenger flere miljøterapeuter.

Ikke eksepsjonelle

FO-leder Mimmi Kvisvik mener samfunnet ikke har tatt innover seg at en krise, uavhengig av om det er krig, klima eller pandemi, alltid vil få sosiale konsekvenser.

– I starten av pandemien så vi at alle snakket om de sårbare barna og ungdommene, men det ble lite handling.

Mimmi Kvisvik tenkte tidlig at pandemien kunne blitt håndtert bedre når det kom til sosialt arbeid.

Mimmi Kvisvik tenkte tidlig at pandemien kunne blitt håndtert bedre når det kom til sosialt arbeid.

Hanna Skotheim

Derfor mener Kvisvik denne rapporten er på sin plass, for å løfte sosialpolitikken.

– Vi tenkte det var lurt å samle de erfaringene vi gjorde oss under pandemien mellom to permer, at det var hensiktsmessig til ettertiden, sier Kvisvik.

– Mye av det dere anbefaler er saker dere jobber mye med ellers. Er denne rapporten en unnskyldning til å fremme deres viktigste saker?

– Kriser og pandemi, som er eksempelet her, er et forstørrelsesglass på problemer vi har generelt. Anbefalingene er derfor ikke eksepsjonelle, men det handler om å skaffe seg en helhetlig sosialpolitikk. Og ta hensyn til at sosiale problemer krever sosialfaglig kompetanse.

– En av anbefalingene er en egen sosialminister. Det har du ønsket deg før. Tror du det er større sjanse for å få gjennomslag for det med denne rapporten?

– Jo flere ganger man gjentar noe og holder fast ved hva begrunnelsen for det er, jo mer tikker det inn hos folk. For oss er det uansett viktigst at anbefalingene gir grobunn for en debatt som handler om de sosiale utfordringene og viktigheten av systematisk sosial tenkning, svarer Kvisvik og legger til:

– Det er viktig å ha en dedikert statsråd i regjeringen som hele tiden sørger for at sosialpolitikken ivaretas overalt.

Også en sosial krise

I tillegg til anbefalingene, peker rapporten også på hva som manglet under pandemien. Som for eksempel en sosial beredskapsplan for å møte den sosiale krisen som kom etter pandemien. Det ble ellers satt ned ekspertgrupper for å vurdere de psykososiale konsekvensene, men det skjedde først etter at man så de negative konsekvensene. Rapporten trekker også fram at høyere standard på sosialboliger ville gjort trangboddhet og hjemmeundervisning til et mindre problem under nedstigningen.

Videre tar rapporten for seg alle de gruppene med personer som FO har vært særlig bekymret for: Barn og unge, personer med utviklingshemming, personer utenfor arbeidslivet og personer med rus- og psykiske eller andre helseutfordringer. Men også konsekvensene pandemien fikk for sosialarbeiderne. For selv om jobben deres i stor grad innebærer fysisk kontakt med andre mennesker, ble ikke sosiale tjenester umiddelbart definert som kritiske samfunnsfunksjoner.

– Krisa ble med en gang sett på som en helsekrise og en økonomisk krise. Så erfarte man at krisen også ga sosiale konsekvenser, men det skjedde lite på tiltakssiden der.

Følge opp

Framover vil vi følge opp anbefalingene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram torsdag.

– Vi vil også følge det opp videre gjennom vårt sosialpolitiske prosjekt som vi lanserer sammen med Tankesmien Agenda i juni. Og så følger vi det opp i Arendalsuka i august og i neste års budsjettforhandlinger, sier Kvisvik.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om og for helse- og sosialarbeidere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse