Hanna Skotheim
Helse- og sosialarbeidere
Ingen vil flytte til den vakre kommunen, men flere vil komme for å jobbe
Lille Vanylven kommune har endelig funnet ut hvordan de skal tiltrekke seg viktig arbeidskraft.
hanna@lomedia.no
– Jeg tror ikke vi får folk til å flytte hit. Vi har hatt 30 år med nedgang i folketallet uansett hvilke tiltak vi har satt inn.
Kommunedirektør Andreas Christian Nørve sitter på rådhuset i Vanylven og tegner et mørkt bilde av sunnmørskommunen.
Han har gitt opp. Samtidig har han troa for første gang på lenge.
Kommunedirektør Andreas Christian Nørve har troa på kommunens utvikling for første gang på lenge.
Hanna Skotheim
For selv om ingen flytter hit, har kommunen gått fra å ha ingen til å få mange kvalifiserte søkere. I tillegg er sykefraværet halvert og overtidsbruken har rast.
Suksessoppskriften
Selv om det er for tidlig å slå helt fast, kan det se ut som at Vanylven har funnet en suksessoppskrift.
I løpet av det siste året har Vanylven bygget hybler slik at ansatte som bor i andre kommuner, har et sted å sove i arbeidsperioden.
Kommunen tilbyr også komprimert turnus. Det vil si at du jobber lengre vakter, men færre arbeidsdager.
I gamledelen av Vanylven helse- og omsorgssenter er det lagt til rette for flere hyblar som helse- og sosialarbeidere kan benytte seg av.
Hanna Skotheim
Jobbe, men ikke bo
– Jeg hadde aldri i verden jobba i Vanylven hvis det ikke hadde vært for turnusen og hyblene, sier Synnøve Aarkvisla Silden (59).
Vanylven er et vakkert sted. Det handler ikke om det.
Faktisk skulle Silden ønske at hun fikk brukt nærområdet mer, men arbeidsdager på 12,5 timer flere dager i strekk gjør det vanskelig.
Dessuten drar hun hjem til Ulsteinvik når turnusperioden er over.
En arbeidsperiode går mot slutten for vernepleier Synnøve Aarkvisla Silden. Hun stikker innom hybelen for å pakke sakene sine før hun skal jobbe de siste timene i bofellesskapet Utsikten. Det er bare noen minutter å gå fra hybelhuset.
Hanna Skotheim
Kortere arbeidsperiode, mer fritid og tilbud om overnatting var grunnen til at hun søkte på den ledige stillingen som vernepleier i den kommunale boligen Utsikten for litt over et år siden.
Hun synes også det er positivt at arbeidsgiver legger opp til at de ansatte selv kan ønske seg en turnus, så langt det går.
Silden har altså selv valgt å jobbe i en annen kommune enn den hun bor i, én time og tjue minutter unna mannen og senga si.
Reisetida inkluderer ferga som kan være gjerrig med både svelene og avgangene.
En arbeidsperiode kan være intens, men Synnøve Aarkvisla Silden er god til å finne rolige lommer. Hun går flere turer med beboerne. Denne dagen gikk hun sammen med 64 år gamle Nancy.
Hanna Skotheim
Bofellesskapet der Synnøve Aarkvisla Silden jobber, har nettopp innført Helseplattformen. Til Sildens foreløpig store frustrasjon.
Hanna Skotheim
Da hun starta i fjor, pendla hun fram og tilbake i en periode. Det var ennå lyse sommernetter og energien var på topp.
Kollegene hennes trodde imidlertid ikke at hun ville holde lenge. De fikk rett.
– Det er ikke aktuelt for meg å våkne klokka fem så jeg er helt avhengig av hybelhus, sier Silden.
Det hender at noen møtes i fellesrommet i hybelhuset, kanskje lager de noe mat sammen. Men vanligvis stuper de fleste i seng etter lange dager.
Noen røykepauser blir det på vernepleieren i løpet av en arbeidsdag som kan være på 12,5 timer.
Hanna Skotheim
Attraktiv arbeidskraft: Etterspørselen etter vernepleiere vil skyte i været
Ikke som alle andre
Mange kommuner sliter med å få fatt i helsepersonell.
Særlig utfordrende er det å rekruttere sykepleiere, leger, psykologer, helsefagarbeidere og vernepleiere, ifølge Kommunesektorens arbeidsgivermonitor fra 2023.
Vanylven har de samme utfordringene.
Kommunen er nesten like stor som Oslo i utstrekning, men mens hovedstaden har rundt 700.000 innbyggere, har Vanylven 3.000.
Siden 2002 har folketallet stadig gått nedover.
Mange av dem som bor i kommunen er over 80 år, og om et par år vil eldrebølgen for alvor skylle innover bygda, sies det.
Innbyggere og pendlere i Vanylven er helt avhengig av at fergene går.
Hanna Skotheim
Innbyggerne bor spredt, men alle må oppsøke tettstedet Fiskå for å få sine tjenester. Det er også her alle de ansatte jobber.
Kommer de fra en av nabokommunene, må de kjøre minst én time. Om ikke lenger.
Fremkommeligheten blir ikke enklere av at fergene ikke går til alle døgnets tider og at de kjører etter egen timeplan på helligdager.
For å tiltrekke seg flere til kommunen, har Vanylven tidligere forsøkt å lokke med høyere lønn og ulike bonuser.
Men effekten har ikke vært særlig stor ettersom alle kommunene rundt har gjort det samme.
Fra null til 25
Svaret ble til slutt en ressursbank med komprimert turnus og lange friperioder, langvakter, tilbud om hybel, studielånsrefusjon og samme lønn og betingelser som alle de andre ansatte i kommunen.
Den kom på plass for et år siden, og fra å ha ingen søkere på stillinger, fikk de 25. Alle de som var kvalifisert, fikk tilbud om jobb.
I dag er de ti til sammen. Tre sykepleiere, tre sosionomer, én barnevernspedagog, helsefagarbeider, vernepleier og miljøterapeut.
Nå er også seks nye stillinger lyst ut.
Alle de ansatte har faste stillinger, og de kan jobbe på flere steder i kommunen. De skal ikke benyttes i stedet for, men i tillegg til grunnbemanningen.
Tanken er at lederne ute på de ulike avdelingene skal ha folk å ta av og slippe å slite ut de som jobber der til vanlig.
Hanna Skotheim
Ulike behov
Hyblene ligger i den gamle delen av Vanylven helse- og omsorgssenter. Ti av rommene er i dag innredet og seks til skal det bli.
Det er seks fra ressursbanken som benytter seg av dem i dag. Hyblene er forbeholdt dem, mot et tillegg på 100 kroner. Men andre kan også bruke dem hvis de står ledige.
Lederen i ressursbanken, Silje Møller Ekroll, ble overrasket over pågangen da hun lyste ut de første stillingene for et år siden.
I tillegg til hyblene, tror hun at den komprimerte turnusen har mye å si. Ekroll forstår ikke at ikke flere kommuner gjør det samme.
– En turnus er jo gratis, sier hun.
Vernepleier Synnøve Aarkvisla Silden er blant dem som ikke jobber i ressursbanken, men som får tilbud om hybel.
Hun tror ikke ressursbanken hadde vært stedet for henne. Silden foretrekker mer forutsigbarhet.
Hun tror derfor ikke at alle nå vil strømme til ressursbanken, men at flere også vil søke seg direkte til kommunen.
I boligen hun jobber, får hun uansett tilbud om komprimert turnus og langvakter, på lik linje som de ansatte i ressursbanken.
Arbeidsgiver fikser også overnatting hvis det ikke skulle være ledig rom på hybelhuset.
Her i godstolen i bofellesskapet kan Synnøve Aarkvisla Silden og kollegene ta en pust i bakken mellom slaga.
Hanna Skotheim
Silden er imidlertid positiv til ressursbanken. Hun er hovedtillitsvalgt for FO i kommunen og har støttet ideen om en ressursbank sammen med hovedtillitsvalgte fra andre fagforeninger.
– Hvis vi ikke klarer å få flere hender og kompetanse, vil vi ha et kjempeproblem, sier Monika Seljeseth, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Vanylven.
Hun mener ressursbanken kan være en del av snuoperasjonen for å bevare kommunen.
– Vi må være villige til å prøve ut ting før vi sier at det ikke fungerer.
Leder for Ressursbanken, Silje Møller Ekroll og Monika Seljeseth, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Vanylven.
Hanna Skotheim
Hybel over pendling
Hanne Toft Stenersen er vernepleier og har vært ansatt i ressursbanken siden oktober i fjor. Mye fritid og mer spenning på grunn av mindre forutsigbarhet, gjorde at hun søkte på stillingen.
Bedre lønn var også et trekkplaster.
I tillegg til studielånsrefusjon, får også alle vernepleierne og sykepleierne i kommunen et tillegg på 30.000 kroner.
Overnattingsmuligheten var også en god grunn til at hun søkte på stillingen.
– Det hadde gått uten hybel, men det hadde vært slitsomt, sier 27-åringen.
Hanne Toft Stenersen har pakket seg ut av hybelen da hun kommer på at hun må lukke vinduene. Hun er snart tilbake igjen - men først skal hun hjem på langhelg.
Hanna Skotheim
Hun gleder seg til å sette seg i bilen og vende snuta hjemover til Fosnavåg for en friperiode.
Hanna Skotheim
Hvis Stenersen hadde pendla hver dag, hadde det vært dager hvor hun måtte ha kjørt hjemmefra 05:40, og ikke vært hjemme igjen før nærmere 22.30 samme kveld.
Denne uka har hun pendla fram og tilbake. Hennes egen seng frista for mye.
– Men jeg blir sliten av pendlinga, det merker jeg.
Mange av de ansatte verdsetter fleksibiliteten og all fritiden, men det finnes også noen negative sider.
– Det hender at vi er fem døgn borte fra livet hjemme. Da går du glipp av en del ting. Jeg kan nesten glemme at jeg har et liv et annet sted, sier Stenersen.
Sceneskifte
Klokka er straks 22.00, og Synnøve Aarkvisla Silden stempla ut fra jobb for en halvtime siden. Nå står hun på fergeleiet og ringer mannen. Spør om de har noe godt hun kan spise når hun kommer hjem.
Hun gleder seg til å se han.
Ombord på dekk trekker hun inn fjordlufta før hun går inn på ferga. På selvbetjeningsfatet ligger det nå bare en enslig svele.
Det er først når Synnøve Aarkvisla Silden kjører på ferga, at hun klarer å gi slipp på jobben.
Hanna Skotheim
Her kan vernepleieren koble ut og se på den vakre naturen som passerer forbi. For henne og flere av kollegene, er ferga blitt et fristed.
Hanna Skotheim
– Dette er balsam for sjela, sier Silden og ser utover vestlandsnaturen som farer forbi.
Ferga er hennes fristed. Her kobler hun av, enten hun er på vei til eller fra jobb. Idet hun kjører av båten, kobler hun på igjen.
Nå er hun ferdig med hybellivet for denne gangen. I natt skal hun sove i egen seng, men først skal hun nyte resten av kvelden.
Selv om klokka er over 23 når hun klemmer mannen utenfor huset, må hun lande i et par timer før hodet treffer puta.
Gjensynsgleden er stor idet Synnøve Aarkvisla Silden blir møtt av mannen på tunet utenfor huset i Ulsteinvik etter en lang arbeidsperiode.
Hanna Skotheim
– Arbeidstida må passe til de ansattes preferanser
Forsker mener kommunene må legge til rette for både arbeidstidsordninger og betingelser som folk vil ha.
– Når det er mangel på folk, så er det en overskuddsetterspørsel i markedet. Det betyr at de som har arbeidskraft, kan kreve mer. Det er særlig stor etterspørsel etter helsepersonell, og da vil betingelsene automatisk bedre seg.
Det sier seniorforsker ved Sintef, Solveig Osborg Ose.
Økt fleksibilitet har for eksempel mye å si for mange. De som jobber i yrker med fleksibel arbeidstid, er mindre sykmeldte, ifølge Ose.
Hun mener at også helsetjenestene må operere mer på premisset til de ansatte.
– Hvis vi vil ha folk til å jobbe i pleie og omsorg, må vi legge til rette for at arbeidstida passer til de ansattes preferanser.
Ved Sintef har de blant annet forsket på 12-timersvakter, og de ser at det er individuelt hvordan folk opplever å jobbe så lenge om gangen.
– Det handler om helsesituasjonen, hva du jobber med, reisevei, familieforhold og hvor mye hjelp pasientene trenger. Samtidig får du planlagt arbeidet på en annen måte med lengre arbeidsøkter. Dermed kan arbeidsdagen bli mer strukturert og rolig fordi du har lengre tid på å gjøre arbeidsoppgavene.
– I Vanylven tilbyr de overnatting og komprimert ønsketurnus. Det ser ut som at det har resultert i flere søkere. Hvorfor gjør ikke flere kommuner det samme, tror du?
– Det handler nok mest om at kommunene er bundet av tradisjon. De kan synes det er en risiko å skulle endre på noe. Samtidig må de gjøre noe når sykefraværet er så høyt. Det det koster for kommuner å endre arbeidstidsordningene og ha større fleksibilitet, sparer de fort inn igjen, sier Ose.
