Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Mandag kom søkertallene til høyere utdanning fra Samordna opptak. Den viser at søkingen til helsefagene har gått ned. Både barneverns- og vernepleierutdanningene har over 15 prosent færre førstevalgssøkere enn i fjor.

Likevel er det fortsatt langt flere søkere enn studieplasser. På vernepleierstudiet er det tre søkere per studieplass. Likevel er det planlagt å kutte 35 studieplasser fra 2022 til 2023.

Det får Marit Selfors Isaksen til å reagere. Hun leder profesjonsrådet for vernepleiere i Fellesorganisasjonen (FO).

– Det er veldig skuffende. Vi har jobba hardt for å oppnå det motsatte: at antall studieplasser skal øke, sier Isaksen

Har ikke lykkes

FO har i flere år ropt høyt om vernepleiermangelen i offentlig sektor. Forbundet mener at det mangler 20.000 vernepleiere.

FO krever at 70 prosent av de ansatte i tjenester til utviklingshemmede skal ha høyere utdanning og at de fleste skal være vernepleiere. I dag har kun ti prosent høyere utdanning. Det har FO ennå ikke fått gjennomslag for. Men mangel på vernepleiere ser det ut til å bli uansett.

I SSB-rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040» mener forskerne at etterspørselen vil dobles fram mot 2040. Det vil da være behov for 24.300 årsverk.

FO har jobbet hardt opp mot politikerne for å få flere studieplasser. Marit Isaksen erkjenner at det ikke har lykkes.

– Hvorfor det går nedover, vet jeg ikke. Under pandemien økte antall studieplasser med rundt 100. Nå er vi nede på nivået før pandemien igjen, sier Isaksen.

– Må dekke vernepleiermangel

I år er det planlagt 1087 studieplasser på vernepleierstudiene. Samtidig er det 3269 søkere som har dette som sitt førstevalg.

– Vi skulle ønske flere fikk plass, så de kunne hjulpet med å dekke mangelen på vernepleiere som mange kommuner sliter med. Vi ser at mange arbeidsgivere er kreative i måtene å lokke til seg vernepleiere på, og det bekrefter bare at det er stor konkurranse.

At antall søkere til vernepleierstudiet har falt med nesten 16 prosent fra i fjor til i år, mener Isaksen ikke påvirker FOs krav om flere studieplasser. Hun understreker at det uansett er langt flere søkere enn plasser.

– Vi vil ta dette opp i det neste møtet vi skal ha med Kunnskapsdepartementet. Vi vil også utfordre helseministeren, siden vi mener helsepersonellkommisjonen bekrefter at det er mangel på vernepleiere, sier Isaksen. 

Departementet svarer

Fontene har spurt presseavdelingen i Kunnskapsdepartementet om hvorfor antall plasser reduseres når etterspørselen etter vernepleier ventes å øke kraftig.

Departementet svarer at en nedgang i planlagte studieplasser ikke trenger å bety at opptaket reduseres, eller at utdanningskapasiteten går ned.

«Universitetene og høyskolene justerer antallet planlagte studieplasser hvert år. Justeringene gjør de basert på erfaringer med hvor mange av de som får tilbud om studieplass som takker ja, hvor mange som møter opp ved studiestart, hvor mange som faller fra studiet og hvor lett det er å supplere opptaket i løpet av høsten. Dette er en krevende øvelse, siden søkernes adferd ikke er fullt ut forutsigbar. Utdanningsinstitusjonene har likevel erfaring over flere år å bygge på», opplyser Kunnskapsdepartementet i en e-post til Fontene.

Ifølge departementet utdannes det stadig flere vernepleiere. Det har vært flere nyutdannede vernepleiere hvert år siden 2018.

«I fjor ble det for første gang utdannet flere enn 1000 vernepleiere. Å kun se på planlagte studieplasser gir ikke en tilstrekkelig oversikt over utdanningskapasiteten for vernepleiere».