Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Sosialarbeideren som holder til i Rogaland får 15.000 kroner i oppreisningserstatning fra kvinnen som er dømt.

– Dommen viser at det er rett å politianmelde og gå til sak. Hetsen mot meg har pågått i mange år, sier sosialarbeideren.

Hun ber om å få være anonym, da hun er redd for å bli trakassert på ny av barnevernskritikere i kretsen rundt den dømte kvinnen.

Saken, som har vært ført for både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett, gjelder sjikane på nettet mot ansatte i barnevernet og fosterforeldre, til sammen fem fornærmede.

Rettskraftig dom

Dom falt i Gulating lagmannsrett i februar 2024. Den er nå rettskraftig etter at Høyesterett forkastet anken fra den dømte kvinnen, en 21 år gammel profilert barnevernskritiker i Rogaland.

Hun er dømt til 30 dagers fengsel for brudd på straffelovens paragraf 266 «for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha forfulgt en person eller på annen måte krenket en annens fred».

Fullbyrdelse av straffen utsettes med en prøvetid på to år. Hun må også betale saksomkostninger til det offentlige på 3000 kroner og altså oppreisningserstatning til den ene fornærmede.

Kjersti Emilie Fjær i Elden advokatfirma har vært advokat for den fornærmede sosialarbeideren som får erstatning. Hun mener dommen er riktig og god.

– Dommen er viktig for rettstilstanden. Den bevisstgjør ansvaret man har for det man publiserer på internett, sier Fjær.

Hun sier erstatningssummen også er i samsvar med det hun og klienten forespeilet både tingretten og lagmannsretten.

– Vi håper at dommen vil ha ringvirkninger og allment bevisstgjør hvilket ansvar man har på nettet, sier hun.

Fikk dekket advokat

Sosialarbeideren som får erstatning er medlem i FO (Fellesorganisasjonen). Hun har fått dekket utgifter til advokat i saken, selv om strafferett vanligvis ligger utenfor det som forbundet dekker.

FO-leder Marianne Solberg sier at forbundsledelsen bestemte seg for å gjøre et unntak, da medlemmet ba om økonomisk bistand.

– Vi har jobbet mye med å begrense netthets mot ansatte i barnevernet, så det var viktig for oss å få en rettsavgjørelse på dette, sier hun.

– Hva mener du om dommen?

– Den har formuleringer som vi mener er bra. Retten sier noe om hvor grensene for hva man skal finne seg i går. Dette må vi alle bruke aktivt framover i kampen mot hets og sjikane. Nå må folk forstå at våre medlemmer i velferdsstaten ikke er fritt vilt, sier Solberg.

Den fornærmede selv sier at hun er takknemlig for at FO dekket advokat. Hun mener forbundet har vært svært behjelpelig i saken.

– Hetsen mot meg kommer jo på grunn av jobben jeg har utført for samfunnet. Det har vært krevende år, sier hun.

Marianne Solberg mener dommen som nå er rettskraftig er viktig i arbeidet mot netthets.

Hanna Skotheim

– Bør gi advokat-støtte

Sosialarbeideren mener det bør være del av medlemskapet i FO å få dekket advokatutgifter i slike saker.

– Vi trenger støtte fra fagforbundet i saker som handler om at det skal være trygt på jobb. Det er et satsingsområde for FO. I den type saker håper jeg de endrer vilkår for å få advokat-støtte, sier hun.

Hun mener netthets er en reell problemstilling mange står i daglig.

– Nå får jeg en symbolsk erstatning og det foreligger en viktig dom, men jeg hadde ikke prioritert å bruke penger på advokat selv, sier hun.

Hadde voldsalarm

Den dømte kvinnen publiserte ting om henne blant annet i Facebook-gruppe med over 24.000 medlemmer og på blogger. Innleggene og navnet hennes ble spredt til en stor krets som er kritiske til barnevernet.

Hun ble oppringt av ukjente som kastet seg på hetsen. De truet henne, sendte brev i posten med «svært lite hyggelig innhold», står det i dommen.

Til Fontene forteller hun at hetsen har hatt store konsekvenser. Hun har hatt angstanfall, vært sykemeldt og måtte bytte jobb.

– At man ikke kan kommentere faktiske forhold rundt det som skrives om deg, gjør det så vanskelig. Det meste som blir skrevet er usant, men så har man ingen mulighet til å forsvare seg på grunn av taushetsplikt. Det som skrives blir en sannhet som dyrkes, sier hun.

Hun levde med voldsalarm i to år og var urolig for familien, som også ble hengt ut. De måtte endre rutiner i hverdagen.

– Det vanskeligste var at mine egne barn ble kontaktet. Jeg snakket mye med dem om dette, at de ikke må svare på meldinger, sier hun.

Har fått god støtte

Sosialarbeideren er den eneste av de fem fornærmede i saken som hadde noe å gjøre med 21-åringens barnevernssak flere år tilbake i tid.

– Har du ransaket deg selv for å se om du kan ha fremprovosert noe?

– Nei, jeg har ikke fremprovosert noe, hetsen ble rettet mot flere. Det hjelper å vite at barnevernssaken var trygt faglig fundert. Vi i barnevernet var enige og det samsvarte med avgjørelsene i nemnda og rettsapparatet, sier hun.

– Hva slags hjelp fikk du til å takle påkjenningene?

– Jeg fikk god støtte fra kolleger og har snakket med fastlege og ulike arbeidsgivere jeg har hatt. Jeg tenker vi nå må bruke disse erfaringene til å bli enda bedre på å håndtere netthets, sier hun.

– Hvordan?

– Det bør være et fokus internt på arbeidsplassene hva det gjør med oss ansatte. Arbeidsgiver må ta eierskap til det, så man ikke blir stående alene, sier hun.

Tiltalt i ny sak

Både arbeidsgiver og sosialarbeideren selv politianmeldte forholdene.

– Jeg kjenner til at kolleger har sluttet å melde fra, fordi de opplever at politiet gjør lite, men det er veldig viktig å anmelde. Dette skal vi ikke finne oss i, sier hun.

En ny rettssak mot den dømte kvinnen skal opp i Sør-Rogaland tingrett. Sosialarbeideren er fornærmet også i denne saken, sammen med flere andre. Også denne saken handler om netthets.

– Jeg har resignert og orker ikke følge med. Politiavhøret mitt til denne saken ble lagt ut på nettet av den tiltalte, sier hun.

Hun sier hun er blitt blokkert fra noen av de barnevernskritiske gruppene på Facebook og at noen av gruppene har endret status fra offentlig til privat.

– Jeg har derfor ikke innsyn i det som skrives om meg, før innlegg eventuelt dukker opp i andre grupper, sier hun.

Frikjent på ett tiltalepunkt

I dommen fra lagmannsretten frikjennes den dømte kvinnen på ett punkt i tiltalen. Det gjaldt et innlegg på Facebook som handlet om sosionom og Ap-politiker Ine Haver og Stavanger akuttsenter, som har begått «grov makt og vold mot barn, men ingen tar problemstillingen på alvor.»

Innlegget inneholdt bilde av Haver, opplysninger om hennes arbeidssted og politiske verv, samt beskrivelser av henne. Innlegget medførte hatefulle kommentarer om Haver både der det var publisert og sendt direkte til henne.

Tingretten dømte kvinnen for dette forholdet. Lagmannsretten mener derimot innlegget ikke er av de alvorligste. «Innlegget rettet seg først og fremst mot påstått kritikkverdige forhold knyttet til en bestemt sak og ligger innenfor tiltaltes ytringsfrihet». Retten mener tålegrensen også må legges høyere for en som er politisk aktiv og debattant på barnevernsfeltet.

Misfornøyd med dommen

Maria Strømmen Lile i Tveter & Kløvfjell er advokat for 21-åringen.

– Forstår klienten din nå hvor grensene for ytringsfrihet går?

– Vi mener dommen i lagmannsretten ikke klargjør hvorfor uttalelsene til min klient ikke vernes av ytringsfriheten, sier Lile.

I anken til Høyesterett argumenterte de for at dommen i Gulating ikke er godt nok begrunnet.

– Prinsipielt handler saken om ytringsfrihet opp mot vernet til offentlig ansatte. Vi mener dommen ikke er grundig i sin begrunnelse, sier Lile.

Anker til EMD

Hun understreker at grunnen til at saken slapp inn i lagmannsretten var for å få en prinsipiell avklaring.

– Når man driver med aktivisme, som min klient gjør, så er det viktig å vite hvor grensen går. Og de som utsettes, må vite hva de kan anmelde, sier hun.

Hun sier at de er i gang med å skrive klage til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), da de mener dommen må avklares og begrunnes bedre. Høyesterett avviste anken, men uten begrunnelse.

– Det er også derfor min klient anker til EMD, sier Lile.

Advokaten mener «den vage begrunnelsen» i lagmannsrettens dom gjør det vanskelig for aktivister å vite konkret hva slags kritikk som er og ikke er straffbar.

– Det er også vanskelig for advokater å bruke lagmannsrettens dom som presedens eller rådgivning overfor klienter da begrunnelsene for at ytringene rammes av straffeloven paragraf 266 er så vag, sier Lile.

– Feil paragraf

Hun forteller at hennes klient mener man saklig må kunne kritisere og navngi og ha subjektive meninger om offentlig ansatte.

– Jeg er opptatt av at jussen må være riktig og mener saken burde vært prøvd mot paragraf 155 i straffeloven, som handler om forulemping av offentlig tjenesteperson, sier Lile.

– Trakasseringen på nett har vært svært belastende for ansatte i barnevernet og fosterforeldre. Forstår din klient at hun er med å fyre opp andre?

– Nett-troll og stygge kommentarer forekommer både på avisers nettsider og andre sider på nett og er et problem. Men lagmannsretten var tydelig på at min klient ikke kan straffes for trusler eller kommentarer andre kommer med i kommentarfeltet, sier hun.

Hun viser til at det ble lagt vekt på at publisering og kommentarer på internett er belastende for navngitte barnevernsansatte som et ledd i at selve publiseringen var hensynsløs.

Ny sak med klienten

Lile ønsker ikke å kommentere den nye saken som skal opp i Sør-Rogaland tingrett, da det ikke er helt klart hvilke deler av forhandlingene som er åpne for pressen.

– Min klient driver med aktivisme, og det fortsetter hun med enn så lenge hun oppfatter at det er uavklart hva som er ytringsfrihetens grenser, sier Lile.

Hun sier at klienten ser mørkt på å sone straff i fengsel. Det er satt en prøvetid på to år for å fullbyrde dommen, fra den er rettskraftig.

– De nye handlingene som skal prøves i tingretten er ikke skjedd i prøvetiden, presiserer hun.

Den 21-år gamle kvinnen ønsker ikke å kommentere dommen utover det advokaten sier.