Linda ble hengt ut i Facebook-grupper: – Jeg sa til barna mine at de ikke trenger å si hvor mamma jobber

Simen Aker Grimsrud (tekst)

simen@lomedia.no

Eivind Senneset (foto)

Linda Hevrøy hadde med seg ti års ledererfaring fra psykisk helse da hun ble ansatt som barnevernsleder i Os kommune i 2015.

Fem år senere takket hun for seg.

– Alt i alt var det en svært belastende jobb over tid. Selv om jeg hadde gode kolleger å diskutere med, opplevde jeg ofte at jeg sto alene om ansvaret i de tøffe avgjørelsene, sier Hevrøy.

Hetset på nett

Hun opplevde blant annet å bli hengt ut i Facebook-grupper i forbindelse med en barnevernssak.

– Det er belastende å gå på butikken når jeg ikke vet hvem som har lest på disse facebooksidene. Jeg sa til barna mine at de ikke trenger å si hvor mamma jobber, forteller Hevrøy.

Hun opplevde støtte fra kommuneledelsen da det stormet som verst, men hun følte seg likevel alene. Hun mener rollen som barnevernsleder er vanskelig å sette seg inn i for andre.

– Som barnevernsleder kan du ikke få hjelp med selve saken på grunn av taushetsplikten.

Ifølge Hevrøy ble det sendt flere klager til politikerne, og det ble stilt spørsmål om barnevernet gjorde en god nok jobb.

– Det ble en klagestorm. Vi har et sterkt anti-barnevernsmiljø lokalt, og de tok kontakt med politikerne og stilte spørsmål, forteller Hevrøy.

At hun og mange av medstudentene ikke lenger jobber som barnevernsledere, mener hun er et symptom på at det er en veldig krevende jobb å ha over tid.

– Jeg forstår at folk har lyst til å prøve noe annet, og ofte går til høyere stillinger eller andre steder der lederansvaret ikke føles så belastende.

Mer om barnevernsledere som slutter: Vilde var 24 år da hun ble kastet inn i jobben som leder. Etter halvannet år sa det stopp

Kan gå hjem halv fire

Hun har gjort det selv. I dag er Hevrøy leder for Familiens hus i Bjørnefjord kommune. Hun har ansvar for alle tjenestene til barn og familier, som helsestasjon, PPT og barnevernstjenesten.

Til tross for at hun i dag er leder for 120 ansatte og har større ansvar, kjenner hun på mindre press enn i jobben som barnevernsleder.

– Nå kan jeg gå hjem halv fire noen dager og ha tid til andre ting enn bare jobb. Som barnevernsleder hadde jeg 200 overtidstimer og klarte ikke ta ut alle feriedagene.

Hun forteller at hun som barnevernsleder alltid måtte være tilgjengelig.

– Du er på jobb 24/7.

Vil ha veiledningsteam

I dag er hun altså sjefen til barnevernslederen. At hun selv har hatt samme jobb, mener hun at begge nyter godt av.

– Jeg forstår utfordringene den nye barnevernslederen står i, og kan støtte henne, fordi jeg har vært der selv. Jeg kan involvere meg i enkeltsakene, som min leder den gang ikke kunne.

– Hvilke råd vil du gi til andre som blir kastet inn i jobben som barnevernsleder?

– Ha alltid med deg en medleder du kan stole 100 prosent på. Skal du være en god leder selv, må du kunne snakke åpent om det å lede, de vanskelige avgjørelsene og de problemstillingene du står i, sier Hevrøy.

Hun tror ikke økt lønn kunne gjort at hun hadde blitt i lederjobben. Hun ville heller hatt mer støtte.

Hevrøy foreslår at det opprettes regionale veiledningsteam for barnevernsledere.

– Gjerne bestående av en psykolog, en advokat og en tidligere barnevernsleder. Så kunne barnevernsledere hatt gruppeveiledning sammen. Det savnet jeg selv.

Mye delt: Vennene trodde Hildegunn (30) gikk på dop. Forklaringen var noe helt annet

Tøff og trygg

Berit Jacobsen skulle aldri bli barnevernsleder. Tilfeldigheter gjorde at hun endte opp som det i 2010.

Hun tok videreutdanningen på NTNU samme år som Linda Hevrøy. Men i motsetning til sin kollega, er hun fortsatt barnevernsleder. På fjortende året.

– Jeg digger denne jobben! Jeg vil anbefale alle å bli barnevernsleder, sier Jacobsen entusiastisk, før hun henter seg litt inn:

– Men du må vite hva du går til. For dette passer ikke for alle.

Berit Jacobsen har jobbet som barnervernsleder i 13 år og kaller det en drømmejobb. Hun har ikke tenkt på å slutte.

Fartein Rudjord

Som leder for Norsk barnevernlederforening (NOBO), har hun god oversikt over hvordan barnevernsledere har det i jobben.

– Som barnevernsleder må du være tøff og ha tæl, og være trygg på deg selv. Du kan ikke ha stor autoritetsangst, og må kunne si fra til de over og under deg, sier Jacobsen.

At hver femte barnevernsleder slutter hvert år, overrasker ikke Berit Jacobsen.

– Det er så alvorlig det vi driver med. Du er den eneste i kommunen som har den jobben, og vi jobber med de aller mest sårbare barna.

Hun vet at mange barnevernsledere kan føle seg ensomme. Hun har kjent på det selv.

– Som barnevernsleder er det du som til syvende og sist er ansvarlig for alvorlige avgjørelser som tas av dine ansatte. Det tar jeg på ramme alvor, sier Jacobsen.

Hvem blir barnevernsledere? Ifølge Jacobsen har de fleste et fellestrekk: De er gode fagfolk, men har ingen formell lederkompetanse.

Noen blir kastet ut i det i mangel på alternativer.

Mye lest: Jorunn jobbet i butikk i 30 år. Så sa kroppen stopp

Kastet under bussen

Berit Jacobsen forteller om press fra alle kanter. Familier som trenger hjelp og krav om økonomiske innsparinger. Det er sykmeldinger og høy turnover. Du skal bidra til at andre instanser kan jobbe forebyggende, og ta vare på de ansatte. Du skal svare politikerne og møte kritikk i media.

– Noen opplever at kommuneledelsen går ut i media og tar barnevernsleder i forsvar, mens andre blir kastet under bussen. Har du ikke støtte hos leder, så slutter du. Det er det klokeste å gjøre, sier Jacobsen.

– En barnevernsleder sitter med mye makt, må man ikke da tåle kritikk fra media?

– Jo, kritikk fra media trenger vi, men jeg opplever ofte at det blir urettferdig framstilt. Hvis én barnevernstjeneste gjør feil, så gjelder det liksom alle barnevernstjenester. Folk sliter også med å skille mellom statlig og kommunalt barnevern. Det er vi i førstelinja som får skylda, sier Jacobsen.

– Sats på ledelse

Hun mener mange ledere ikke har god nok kompetanse. At ledere som har tatt videreutdanning senere slutter som barnevernsleder, synes hun er synd.

– Jeg mener vi har ganske høy kompetanse i barnevernet, men det hjelper ikke hvis vi lekker i andre enden, sier Jacobsen.

I rapport etter rapport har barnevernet fått skarp kritikk for å bryte loven. Det blir ikke bedre før kommunene satser mer på ledelse, ifølge Jacobsen.

– Man klarer ikke å beholde saksbehandlere når ledere slutter. De nedslående rapportene vil fortsette å komme så lenge det ikke satses mer på tilrettelegging for at ledere kan leve med situasjonen over tid.

Denne skaper debatt: Skitbyen-Berit med ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg

Halvparten slutta

Hun forteller at hun ble rekruttert inn som leder på den vanligste måten: Fordi hun var en god fagperson. Formell lederkompetanse hadde hun ikke. Det er det få barnevernsledere som har.

I 2019 tok hun videreutdanning for barnevernsledere på NTNU. Da hun møtte sine medstudenter og kullet over to år senere, var hun sjokkert over hvor mange som hadde sluttet i jobben.

– Over halvparten av de 40 som var til stede jobbet ikke lenger som barnevernsledere, sier Jacobsen.

Selv har Jacobsen ingen planer om å gi seg som barnevernsleder. Det er i førstelinja hun vil jobbe.

– Hvorfor har du holdt ut så lenge?

– Jeg tror det har mye med personlighet å gjøre. Hvis du er en person som bekymrer deg mye og tar inn alle sorger, varer du ikke lenge i barnevernet, og i hvert fall ikke som leder.

Hun mener en barnevernsleder må være rasjonell, analytisk og handlekraftig. Men også hun må ha ledelsen i kommunen på sin side.

– Hvis jeg hadde stanga hodet i veggen, hadde nok også jeg tenkt at dette gidder jeg ikke.