LEILIGHETER STÅR TOMME: – Et premiss for å lage serien var at jeg ikke skulle ta en leilighet fra noen som trengte den. Men flere toromsleiligheter sto tomme, og jeg fikk høre at det var fordi folk ikke hadde råd, sier Petter Nyquist.
Teddy TV/TV 2
Sosialhjelp
«Petter Uteligger» flyttet inn i kommunal bolig. Ensomheten overrasket ham
Uka før Petter Nyquist flyttet inn den kommunale boligen, ble en person skutt i bakgården. Mange som bor her er redde for å gå ut av leiligheten.
simen@lomedia.no
For de fleste er han kjent som «Petter Uteligger», mannen som flytta ut på gata med et kamera i 2015. Her ble han kjent med menneskene i rusmiljøene i hovedstaden.
Nå er Petter Nyquist igjen på skjermen – med serien «Petter – der ingen vil bo».
Ble provosert
I førjulstida i fjor flyttet han inn i en kommunal leilighet på Torshov i 40 dager, for å finne ut hvem disse menneskene er – som bor i de 600 kommunale boligene som er samlet på et lite geografisk område.
Her bor enslige, barnefamilier, psykisk syke, rusavhengige og folk som nettopp har sluppet ut av fengsel. De fleste lever på stønader fra Nav.
– Jeg vil gi et innblikk i hvordan det er for disse menneskene å bo og leve i denne situasjonen, og gi dem en stemme, sier Nyquist.
Teddy TV/TV 2
De kommunale boligene på Torshov er beryktet, og Nyquist hadde hørt mye om området. Både fra folk på gata og i nyhetene. Det har vært flere skyteepisoder og knivstikkinger i området.
– Det var spesielt en overskrift som provoserte meg noe jævlig: En avis skrev at «her bosettes problemer». Men er det de menneskene som er problemer? Er det kanskje levekårene? Eller vi som samfunn eller systemet som er problemet, spør Nyquist.
Oppvekst: Anna-Sabina skriver til gutten i sosialblokka der hun vokste opp: – Vi er en usynlig gjeng
10.000 for ettroms
I serien som går på TV2 i disse dager, leier Petter Nyquist en toromsleilighet i en av de kommunale gårdene på Torshov. Petter må ut med 14.300 kroner i måneden for leiligheten.
– Et premiss for å lage serien var at jeg ikke skulle ta en leilighet fra noen som trengte den, men siden flere toromsleiligheter sto tomme, lot det seg gjøre, forteller han.
For en ettromsleilighet må beboerne ut med over 10.000 kroner i måneden.
– Det er helt forkastelig. Det er dyrt for en leilighet i et belasta område. Mitt inntrykk var at mange toromsleiligheter sto tomme fordi folk ikke hadde råd. Mange av disse mennesker har helsemessige og økonomiske utfordringer, sier Nyquist.
Skyting i bakgården
Menneskene han portretterer i serien er enslige. Noen har mistet jobben. Andre er alvorlig syke.
En uke før Nyquist flyttet inn, var det en skyteepisode i bakgården. Mange fortalte ham at de er redde for å gå ut.
All ensomheten var det som overrasket Nyquist mest. Hvor mange som sitter alene i hver sin leilighet med en boksøl og tobakk som trøst.
Han opplevde at de samme folkene satt i kjøkkenvinduet sitt da han sto opp om morgen, til lunsj og på kvelden.
– Vi vet at ensomhet kan føre til angst og depresjon. Når det er skyting og alvorlige hendelser i bakgården, så ikke folk tør å gå ut av leilighetene, hjelper ikke det.
Teddy TV/TV 2
De som bor her lever på et meget stramt budsjett når faste utgifter er betalt.
– Mange blir sosialt ekskludert fordi økonomien ikke strekker til. De har ikke råd til å dra på kino eller kafé. En kaffe og et wienerbrød spiser opp store deler av dagsbudsjettet, sier TV-profilen.
I Torshov-gårdene bor det flere barnefamilier. Nyquist snakket med flere av dem, men ingen er å se i den nye serien. De ønsket ikke stille opp.
– Det har jeg full forståelse for. Det er mye skam knytta til å være en lavinntektsfamilie, sier han.
Som småbarnsfar selv, tenkte han mye på hvordan det er å vokse opp i bygårder hvor det bor alvorlig psykisk syke mennesker, rusavhengige og folk som akkurat har sluppet ut av fengsel.
– Det er ikke optimalt å vokse opp et sted hvor det er en skyteepisode og en knivstikking i bakgården i løpet av to måneder. Det som de fleste barn er skjermet for, kan bli normalen for disse barna, sier Nyquist.
– Underbemannet
Petter møter flere ansatte i Nav, på boligkontoret og i Boligbygg som følger opp beboerne i de kommunale leilighetene. Blant annet sosialarbeider Christian René Wold, som selv var kriminell før han ble sosionom og fikk jobb i Nav.
I serien tar Wold med seg beboere på treningssenter.
– De ansatte er helt fantastiske, og jeg har møtt flere enn de som er med i serien. De gjør en stor forskjell i disse menneskenes liv, sier Nyquist.
Sosionom Christian René Wold (t..v.) slår av en prat med Nico, som bor i blokka og er selverklært vaktmester.
Teddy TV/TV2
Han merket seg at de ansatte har stor tillit. Nyquist mener det skyldes at de tar seg tid til menneskene som bor her og hører på hva de har å si.
– Men de er underbemanna så det holder – på alle områder. Mange av beboerne kunne hatt mye mer oppfølging. De har mye på hjertet, og mye de plages med. Jo mer du får prata med folk, jo mindre er det å bekymre seg for, sier Nyquist.
Han trekker fram Treffstedet, et kommunalt lavterskeltilbud på Torshov som er åpent fire timer to dager i uka. Mange av dem Nyquist treffer i serien, har det som et fast holdepunkt.
Her får de gratis mat, de treffer andre i samme situasjon og de får hjelp til at fra å betale regninger til å komme i kontakt med Nav.
– Det er vel og bra, men vi kan jo stille spørsmålet om Nav fungerer så bra som det burde når de må dra til Treffstedet å få hjelp. Mange av de som bor i kommunale leiligheter er helt avhengige av Nav, sier han.
Flere står i matkø: – Pappa, er vi fattige?
Endret som person
Petter Nyquist ble kjent for det norske folk i 2015, da han flyttet fra samboer og barn, og ut på gata i Oslo i 52 dager på vinterstid.
Han ville finne ut hvem disse menneskene var – som bodde på gata i hovedstaden. «Petter Uteligger» ble en stor suksess.
– Det prosjektet endret meg som person på mange områder. Holdningene mine til folk i utfordrende situasjoner … plutselig så jeg folk på en helt ny måte, forteller Nyquist.
Teddy TV/TV 2
Det var litt tilfeldig at han skulle få et brennende engasjement for de svakeste i samfunnet. Petter Nyquist fullførte aldri videregående. Han visste ikke helt hva han ville med livet.
Ved en tilfeldighet fikk han være med polfarer Børge Ousland til Nordpolen som 21-åring. Nyquist dokumenterte turen med kameraet sitt, og det skulle bane vei for en karriere i TV-bransjen.
Han jobbet i flere år som filmfotograf på ekspedisjoner, på oppdrag fra blant annet ITV, BBC og National Gegraphic.
– Jeg og en kamerat var på en ekspedisjon i Pakistan i 2010. Vi hadde holdt på med det samme i ti år, og vi fant ut at vi ville gjøre noe annet, forteller Nyquist.
Året etter krysset de Las Vegas på langs, med ekspedisjonspulker påmontert skateboardhjul. Der møtte Nyquist mange hjemløse, og flere av dem bodde i flomverntunneler under byen.
– Da tenkte jeg: hvem er de menneskene jeg bare går rett forbi på gata i Oslo uten å ofre dem en tanke?
Mugg og avføring: Familier bor i helsefarlige leieboliger: Ber staten ta ansvar
Fikk gode venner
Det var da frøet til «Petter Uteligger» ble sådd.
– Jeg er en praktiker, ikke teoretiker, og da må jeg flytte ut på gata for å finne ut av det selv, sier Nyquist.
Og det var altså her det sosiale engasjementet ble tent. Nå har det blitt en lidenskap. I løpet av sine dager på gata i Oslo i 2014, ble Petter kjent med mange i det tunge rusmiljøet.
Flere av dem har blitt gode venner som han har kontakt med den dag i dag. Blant annet Svein Stang.
– Svein er blitt et familiemedlem på en snål måte. Vi snakker sammen en gang i uka, og vi treffes jevnlig, sier Nyquist.
Petter får ofte høre at Svein er heldig som har Petter og familien.
– Men det er vi som er jævlig heldige som har Svein! Han gir familien min et annet tankesett, og han innehar så gode verdier og tankesett.
Boligpolitikk: Dette er problemet et nytt Oslo-byråd må løse: – En tikkende bombe
Har blitt en lidenskap
Etter «Petter Uteligger» har Petter Nyquist brukt samme metode for å finne ut hvordan andre på samfunnets skyggeside lever. Han har blant annet flyttet inn i Halden fengsel og reist på ekspedisjon med folk fra gata.
– Nå bruker jeg det meste av tida på mennesker i utfordrende situasjoner. Nettverket har blitt stort. Jeg har samtaler med folk og hjelper til med alt mulig. Det har blitt en lidenskap, sier Nyquist.
Teddy TV/TV 2
Flere fra rusmiljøet i Oslo har fortalt ham om det dårlige bomiljøet i de kommunale boligene på Torshov. Det er ikke stedet å bo for å komme ut av rusavhengighet.
Likevel er det nettopp her noen kan få bolig når de er ferdig med rusbehandlingen eller slipper ut av fengsel, ifølge Nyquist.
– Det er som å sende folk rett til godtebutikken. Samfunnet bruker masse penger på rehabilitering, og så blir de plassert på et sted hvor mange ruser seg.
TV-profilen mener at det er dårlig samfunnsøkonomi, og at man ikke gir folk en skikkelig sjanse til å bli rusfri.
– De som blir bosatt her får det unødvendig utfordrende. Jeg møtte en som nettopp hadde sluppet ut av fengsel. Han var nødt til å isolere seg i leiligheten for å holde seg unna miljøet.
– Tøft for mange
Nyquist mener vi som samfunn kan gjøre mye for å gi mennesker som har havnet på skråplanet bedre livskvalitet. Nyquist tror også samfunnet vil tjene på det.
– Hva er din appell til politikerne i Oslo?
– De må gjøre mer for mennesker som faller utenfor samfunnet, og det mener jeg vi har mer enn nok ressurser til å gjøre. Veldig mange av disse menneskene hadde ikke hatt vondt av å få noen ekstra kroner på konto, sier Nyquist.
Teddy TV/TV 2
Flere ansatte til å følge opp folk som de som bor i de kommunale boligene på Torshov, mener han også må til.
– Det er sikkert ikke så lett å måle om livskvaliteten øker hvis du bruker fem millioner kroner på ti nye ansatte. Men jeg tror det vil lønne seg i det store og det hele.
For samfunnet er det snakk om lite penger. Men for andre kan det bety mye.
– Det er tøft for de som lever med store utfordringer i hverdagen i Norge i dag, sier han.
