Mer barnehage, flere elever som gjennomfører videregående skole, større barnetrygd og mulighet for å kombinere utdanning og ledighetstrygd er tiltak som skal minske de økonomiske forskjellene i Norge. Dette går fram av de Fordelingsutvalgets rapport som onsdag ble lagt fram for finansminister Kristin Halvorsen.

Utvalget som ble nedsatt for ett år siden, har hatt som mandat å utrede årsaker til økonomiske forskjeller og foreslå tiltak som kan hindre at forskjellene forsterker seg over tid, og at fattigdom og rikdom går i arv.

Norge er et av de landene i verden der de økonomiske forskjellene er minst. Men inntektsforskjellene er blitt litt større de siste tiårene, mens andelen av personer med lavinntekter i Norge er stabil, påpekte utvalgets leder, Ådne Cappelen, da han overleverte rapporten til finansministeren.

Tidlig utdanning

– Denne rapporten vil være en viktig premissleverandør for fordelingspolitikken i lang tid framover. Den store fordelingskampen begynner med de små i barnehagene, erklærte Kristin Halvorsen.

Finansministeren sier det er viktig at utvalget er opptatt av sammenhengen mellom utdanning og inntekt.

– Barns oppvekst er viktig for fordelingspolitikken, og barnehage og utdanning er viktig for å gi barn like muligheter, sier Halvorsen til NTB.

Utvalget legger også vekt på det de kaller tidlig utdanning. De vil videreføre gratisprinsippet og gratis kjernetid i barnehagene, de vil ha flere førskolelærere i barnehagene og sikre at elevene gjennomfører grunnskole og videregående skole. Det er også viktig at voksne får mulighet til å gjenoppta og fullføre videregående utdanning.

Kontantstøtten

Kontantstøtten bidrar til å minske bruk av barnehage, og sett fra et fordelingsperspektiv, bør den derfor avvikles gradvis, mener utvalget.

På spørsmål fra NTB om mer barnehage vil fjerne lavinntektsjobbene i samfunnet, sier Ådne Cappelen at det gjelder å sikre ungdom utdanning slik at de kan komme seg inn i lavinntektsyrkene og ikke bli stående utenfor arbeidslivet.

Sosiologiprofessor Ottar Brox sier at de dårligst betalte jobbene ikke forsvinner med utdanning. Disse jobbene må gjøres, og slik arbeidsmarkedet virker i dag, kommer det stadig påfyll av innvandrere i lavt betalte jobber.

– Dette vil trolig føre til større lønnsforskjeller slik som i andre land. Overser vi dette problemet, vil vi få etniske skiller mellom nordmenn høyere oppe i inntektshierarkiet og utlendinger i lavinntektsyrker, sier han til NTB.

Skatt og trygd

Utvalget understreker at det er viktig med motkonjunkturpolitikk i økonomisk dårlige tider. I denne sammenhengen foreslår de at folk kan kombinere ledighetstrygd med utdanning, og de foreslår økte tilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt arbeidsevne.

Barnetrygden har ikke holdt tritt med lønnsveksten i samfunnet. Det har svekket fordelingsvirkningen av ordningen, og barnetrygden bør derfor økes, foreslår utvalget.

Skatt er et viktig middel i omfordelingspolitikken, og utvalget foreslår derfor økt toppskatt og boligskatt.

På spørsmål om hvordan økt skatt på egen bolig kan hjelpe folk uten egen bolig, svarer Cappelen at økt boligskatt gir større inntekter til statskassen, og de kan brukes til omfordelingsformål.

Økte skatter på høye inntekter og formue, har god fordelingsvirkning, påpeker Cappelen. (ANB-NTB)