Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

sisselmary@me.com

– Hadde jeg ikke hatt denne jobben, hadde jeg sikkert vært 100 prosent ufør. Da ville jeg ligget alene på sofaen hele dagen og blitt deprimert, sier Ann-Elisabeth Østby.

48-åringen er 55 prosent ufør og har en 45 prosent stilling i Normal-butikken i Sarpsborg.

Normal er en butikkjede som selger alt fra sjokolade til hudkremer i bøtter og spann.

Diagnose

Østby har tidligere jobbet med renhold, i barnehage og matbutikk.

Da hadde hun ofte mye smerter i kroppen.

– Jeg var syk et par uker, tok smertestillende og var tilbake på jobb. Jeg fikk ikke tilrettelegging, sier Østby.

Til slutt ble hun langtidssykmeldt.

For åtte år siden fikk hun diagnosene fibromyalgi og migrene. Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som innebærer vedvarende tretthet og redusert søvnkvalitet.

En jobb å gå til

Da Østby startet å jobbe i Normal under pandemien, visste hun ikke hvilken type tilrettelegging hun trengte.

Sammen med butikksjefen testet hun ut ulike ting.

– Jeg jobbet 8-timersdager. Men da ble jeg helt død. Jeg jobbet også hver dag, men det ble for mye for meg.

Sammen fant de ut at Østby kan jobbe seks timer annenhver dag og ikke starte før klokka 10.

Hun slipper også å jobbe i varemottaket. Det blir hun stresset av.

– Når jeg er på jobb, får jeg lov til å være frisk. Jeg står opp om morgenen og vet at jeg skal på jobb. Jeg føler at jeg er som alle andre, sier hun.

Dét er en følelse Ann-Elisabeth Østby setter ekstra stor pris på.

En av tre har ADHD

Østby er ikke den eneste med helseutfordringer som har fått jobb på Normal.

På lageret er Iren Karlsen (34) kjapp med tapetkniven.

Hun snitter toppen på en pappeske for å åpne den, så går hun løs på den neste. I et forrykende tempo.

– Jeg har masse energi i kroppen og får det ut når jeg jobber, sier Karlsen.

Hver uke ankommer opptil 1.000 esker med varer til lageret i Østfold som raskt skal ut i butikkhyllene.

Her passer Karlsen inn.

– Jeg har ADHD og jobber kjapt. Når jeg bruker kroppen, stabiliserer jeg kaoset inni meg. Jeg blir glad.

Iren Karlsen er effektiv.

Redd for å bli ufør

I over ti år har Karlsen prøvd seg på ulike arbeidsplasser uten å få fast jobb.

Til slutt mente Nav at hun burde søke om arbeidsavklaringspenger.

– Jeg var redd for å bli ufør. Jeg visste at jeg kunne jobbe. Jeg måtte bare finne den riktige jobben, sier hun.

Til slutt fant hun den. For fem år siden fikk hun sjansen til å jobbe i Normal gjennom Nav. Her fikk hun god tilrettelegging av sjefen.

– Jeg fortalte sjefen om mine styrker og svakheter. Jeg har også angst, sier Karlsen.

I starten jobbet hun på lageret. Etter hvert begynte Karlsen å jobbe ute i butikklokalet hvor hun også betjener kunder.

Nå gjør hun karriere i kjeden. Til sommeren åpner en ny Normal-butikk i Østfold-byen med Karlsen som assisterende butikksjef.

Tunge ryggsekker

Arbeidsgivere skal tilrettelegge for arbeids­takere med redusert arbeidsevne. Det står i arbeids­miljø­loven.

Men mange sjefer er ikke klar over denne plikten eller villig til å tilrettelegge.

Dermed bryter de loven, ifølge LO-advokat Nina Odberg.

Sjefen til Iren Karlsen og Ann-Elisabeth Østby, Annette Bjørk Johannesen (41), er ikke en av dem.

Butikksjefen ansetter gjerne mennesker gjennom Nav eller bedrifter som hjelper folk ut i arbeid.

Sjefen lar seg ikke skremme av ansatte med utfordringer.

– Jeg tilrettelegger ved å bli kjent med dem. Noen har psykiske problemer, andre har fysiske. Mange har tunge ryggsekker, sier butikksjefen.

Butikksjef Annette Bjørk Johannesen (t.v.) tilrettelegger for Iren Karlsen som har ADHD.

Aktuell: Nå vil regjeringen stille strengere krav til sykemeldte

Glad i mennesker

Det er som regel ikke vanskelig å tilrettelegge for ansatte, mener butikksjef Annette Bjørk Johannesen.

Om det trengs, hjelper Nav til. Men for å tilrettelegge på en god måte, må de ansatte fortelle om hva de sliter med i jobbsammenheng.

– Jeg er glad i mennesker, og jeg er åpen selv. Det hjelper, sier Johannesen.

De ansatte trenger ulik tilrettelegging. Noen kan ikke løfte tungt, andre slipper å stå i kassa fordi det er stressende. Noen må hun snakke forsiktig til eller legge om tonefallet.

Minst 5 av totalt 15 ansatte i butikken har – som Iren Karlsen – ADHD.

– Dette er mennesker med mye energi som passer til arbeidsoppgavene og tempoet på Normal. Hit kommer det masse varer til lageret hver uke som skal ut i butikkhyllene.

Butikksjef Anette Bjørk Johannesen bruker «moro-triks» for å få de ansatte til å le. Et av dem er å stå på andre siden av butikkhylla og sakte senke seg nedover, akkurat som om hun tar heisen ned til gulvet. Det er blir det latter av.

Johannesen ler. Det gjør hun ofte. Hun kvier seg ikke for å ansette folk med ADHD.

– Jo mer ADHD de ansatte har, jo mer effektive er de.

Men butikksjefen vet også at ansatte med ADHD kan glemme beskjeder, spesielt om de får flere samtidig.

Blir rolig i hodet

Cilje Nordhaug (32) er en av dem. Hun glemmer ofte hvilke arbeidsoppgaver sjefen har gitt henne. Da spør hun en gang til.

Nordhaug fikk ADHD-diagnosen da hun var 15 år. Siden i august har 32-åringen jobbet i butikken i Sarpsborg.

I tillegg til ADHD, har hun skoliose, en skjevhet i ryggen som gjør at hun ikke kan ta tunge løft. Nordhaug utredes også for fibromyalgi.

– Jeg blir dårlig av å sitte hjemme, sier Cilje Nordhaug.

Sissel Rasmussen

– Jeg får masse tilrettelegging. Jeg slipper å stå i kassa og løfte de tyngste tingene. Jeg funker best når det er høyt tempo. Da blir det rolig i hodet mitt, sier Nordhaug.

32-åringen har jobbet andre steder hvor arbeidsgiver ikke tilrettela. Det endte med at hun ble sykemeldt og måtte slutte, forteller hun.

Nordhaug elsker jobben, at hun kan bruke kroppen og gjøre noe.

– Kroppen min stritter imot å sitte stille, sier hun.