Forgjeves forhandlinger

Mandag innleder Island forhandlingene om EU-medlemskap. Men motstanden i befolkningen er så stor at forhandlingene godt kan bli forgjeves.

Fiskeriene blir trolig den største bøygen i forhandlingene, som ellers regnes for å være problemfrie i motsetning til situasjonen for mange andre søkerland.

Godt forberedt

Island søkte om medlemskap i juli 2009 etter finanskollapsen høsten før. Siden det har EU gått gjennom økonomi og lovverk for å fastslå hvor nær Island ligger EU, og hvor eventuelle fallgruver befinner seg.

Ifølge den islandske sjefforhandleren Stefan Haukur Johannesson ligger det ikke an til større problemer.

– Evalueringsprosessen har bekreftet det vi allerede visste: Nemlig at Island er svært godt forberedt foran forhandlingene, og at det er få saker å forhandle om, sier han, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Fisket er viktigst

De fleste observatørene er enige om at den viktige fiskeindustrien kan bli den største bøygen.

Island og EU er i stadige konfrontasjoner om fiskekvoter. Den såkalte makrellkrigen gnistret til igjen i fjor etter at Island ensidig flerdoblet sin kvote, og EU deretter blokkerte for islandske fiskebåter.

Island er også på kollisjonskurs med EU om hvalfangst.

– Island er en liten nasjon, men en gigant i fiskerinæringen, sier lederen for utenrikskomiteen i Alltinget, venstregrønne Arni Thor Sigurthsson. Han peker på at EUs samlede fiske ville øke med 50 prosent med Island som medlem.

Han insisterer på at det er avgjørende for Island å få en rettferdig behandling når det gjelder fiske.

Icesave-gjelda

Et annet vanskelig tema er Islands pågående strid med Storbritannia og Nederland om tilbakebetaling av 30 milliarder kroner, som de to landene la ut for å kompensere tapene til dem som hadde konto i den fallerte nettbanken Icesave.

To ganger har islendingene avvist tilbakebetaling i folkeavstemninger, og EFTA truer med å trekke Island for retten. Både briter og nederlendere truer med å stanse Islands EU-ambisjoner.

Stefan Hauker Johannesson mener imidlertid at Icesave-saken ikke hindrer EU-medlemskap, siden den ikke har noe med forhandlingene å gjøre.

Dessuten er gemyttene roet noe ned etter at Island kunngjorde at landet trolig finner nok penger i konkursboet til Landsbanki til å betale det de skylder uten å bruke skattebetalernes penger.

Til hektene igjen

OECD sa i en rapport nylig at Island i det store og hele har kommet seg på beina igjen etter finanskrisen. Statsfinansene er sunne, og veksten er gjenopprettet.

De som ennå sliter, er de mange som sitter igjen med uhåndterlig gjeld. Men dem jobber regjeringen med å finne løsninger for.

Eksperter flest mener Island kommer til å klare seg greit gjennom forhandlingsprosessen. Island er allerede med i både EØS og Schengen-samarbeidet.

Men mye tyder på at EU er mer opptatt av å få med Island enn Island er i å bli med, og det er helt i det blå om islendingene godkjenner resultatet og sier ja til EU.

Stor motstand

Umiddelbart etter bankkollapsen i 2008, da islendingene lette etter halmstrå for å holde hodet over vann, var det en kort stund flertall for medlemskap.

Men det varte ikke lenge før meningsmålingene var tilbake til det normale, med stort nei-flertall. Den siste viste at 57,3 prosent ikke vil være med i EU.

Det er nettopp fiskerinæringen som er mest imot EU, og siden det konservative Selvstendighetspartiet er fiskeredernes parti, er det også det som er mest EU-kritisk.

Regjeringen, som sendte inn EU-søknaden, er en koalisjon mellom de svært EU-vennlige sosialdemokratene og de EU-kritiske Venstregrønne.

De venstregrønne godtok å søke medlemskap fordi de føler seg rimelig sikre på at befolkningen kommer til å si nei når saken legges ut til folkeavstemning, slik den må i henhold til grunnloven. (ANB-NTB)