Forgjeves forhandlinger
Sinte briter og et islandsk nei-flertall kan stikke kjepper i hjulene for EU-medlemskap.
Mandag innleder Island forhandlingene om EU-medlemskap. Men motstanden i befolkningen er så stor at forhandlingene godt kan bli forgjeves.
Fiskeriene blir trolig den største bøygen i forhandlingene, som ellers regnes for å være problemfrie i motsetning til situasjonen for mange andre søkerland.
Godt forberedt
Island søkte om medlemskap i juli 2009 etter finanskollapsen høsten før. Siden det har EU gått gjennom økonomi og lovverk for å fastslå hvor nær Island ligger EU, og hvor eventuelle fallgruver befinner seg.
Ifølge den islandske sjefforhandleren Stefan Haukur Johannesson ligger det ikke an til større problemer.
– Evalueringsprosessen har bekreftet det vi allerede visste: Nemlig at Island er svært godt forberedt foran forhandlingene, og at det er få saker å forhandle om, sier han, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Fisket er viktigst
De fleste observatørene er enige om at den viktige fiskeindustrien kan bli den største bøygen.
Island og EU er i stadige konfrontasjoner om fiskekvoter. Den såkalte makrellkrigen gnistret til igjen i fjor etter at Island ensidig flerdoblet sin kvote, og EU deretter blokkerte for islandske fiskebåter.
Island er også på kollisjonskurs med EU om hvalfangst.
– Island er en liten nasjon, men en gigant i fiskerinæringen, sier lederen for utenrikskomiteen i Alltinget, venstregrønne Arni Thor Sigurthsson. Han peker på at EUs samlede fiske ville øke med 50 prosent med Island som medlem.
Han insisterer på at det er avgjørende for Island å få en rettferdig behandling når det gjelder fiske.
Icesave-gjelda
Et annet vanskelig tema er Islands pågående strid med Storbritannia og Nederland om tilbakebetaling av 30 milliarder kroner, som de to landene la ut for å kompensere tapene til dem som hadde konto i den fallerte nettbanken Icesave.
To ganger har islendingene avvist tilbakebetaling i folkeavstemninger, og EFTA truer med å trekke Island for retten. Både briter og nederlendere truer med å stanse Islands EU-ambisjoner.
Stefan Hauker Johannesson mener imidlertid at Icesave-saken ikke hindrer EU-medlemskap, siden den ikke har noe med forhandlingene å gjøre.
Dessuten er gemyttene roet noe ned etter at Island kunngjorde at landet trolig finner nok penger i konkursboet til Landsbanki til å betale det de skylder uten å bruke skattebetalernes penger.
Til hektene igjen
OECD sa i en rapport nylig at Island i det store og hele har kommet seg på beina igjen etter finanskrisen. Statsfinansene er sunne, og veksten er gjenopprettet.
De som ennå sliter, er de mange som sitter igjen med uhåndterlig gjeld. Men dem jobber regjeringen med å finne løsninger for.
Eksperter flest mener Island kommer til å klare seg greit gjennom forhandlingsprosessen. Island er allerede med i både EØS og Schengen-samarbeidet.
Men mye tyder på at EU er mer opptatt av å få med Island enn Island er i å bli med, og det er helt i det blå om islendingene godkjenner resultatet og sier ja til EU.
Stor motstand
Umiddelbart etter bankkollapsen i 2008, da islendingene lette etter halmstrå for å holde hodet over vann, var det en kort stund flertall for medlemskap.
Men det varte ikke lenge før meningsmålingene var tilbake til det normale, med stort nei-flertall. Den siste viste at 57,3 prosent ikke vil være med i EU.
Det er nettopp fiskerinæringen som er mest imot EU, og siden det konservative Selvstendighetspartiet er fiskeredernes parti, er det også det som er mest EU-kritisk.
Regjeringen, som sendte inn EU-søknaden, er en koalisjon mellom de svært EU-vennlige sosialdemokratene og de EU-kritiske Venstregrønne.
De venstregrønne godtok å søke medlemskap fordi de føler seg rimelig sikre på at befolkningen kommer til å si nei når saken legges ut til folkeavstemning, slik den må i henhold til grunnloven. (ANB-NTB)
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Pernille Vestengen
Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Debatt
Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet
Magasinet for fagorganiserte
«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim