KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

EL og ITere Nettverk har vært i kontakt med har nøkterne forventninger til mellomoppgjøret, selv om det sentrale tillegget tilsynelatende er historisk høyt.

I EL og IT Forbundet er det ingen av overenskomstene som omfattes av lavtlønnstillegget, på tross av at flere av medlemmene på de enkelte overenskomstene har lavere lønn enn 90 prosent av industriarbeiderlønn. De skulle ønske at tillegget ble gitt på individnivå – ikke overenskomstnivå.

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Her er resultatet

Det er også usikkerhet rundt mulighetene for å få ut penger lokalt. I fjor var det mange som var misfornøyde med at det var vanskelig å få til lokale forhandlinger. Og dette har vært en «snakkis» over flere år.

Signalene denne gangen er at det er rom for lokale forhandlinger, men EL og ITerne Nettverk har vært i kontakt med er ikke like sikre på at de vil få lokale tillegg.

Skuffet over LO og NHO

Kristine J. Wendt, elektriker og avtroppende klubbleder i Caverion Oslo, sier hun er skuffet over LO og NHO.

– Vi som var klare på å vise at vi var imot de økende forskjellene ble ikke tatt på alvor, selv om de gikk 14 timer på overtid, sier hun.

Hun mener finans og økonomisk elite bør skattlegges mer, men at regjeringen istedet skattlegger godene de lavest lønte og reisearbeidere har i forhold til tips, reise, bonus på hotell og fly blant annet.

Saken fortsetter under bildet.

SKUFFET: Kristine J. Wendt, elektriker i Caverion Oslo og tidligere klubbleder og ungdomsrepresentant i forbundsstyret.

Leif Martin Kirknes

Kristine lønnes etter Landsoverenskomsten for elektrofag (LOK) som baserer seg på fagbrev og kompetanse.

– Vi får vi 5,93 kroner i økt timelønn fra og med 1. mai. Den nye timelønnen vil da være på 217,63 kroner. Dette tilsvarer cirka 2,8 prosent av 211,70 kroner, men av en normal elektrikerlønn på 250 kroner timen blir dette cirka 2,37 prosent. Men de økende prisene på strøm så går disse tusenlappene fort ut igjen. Så vi får se hva det blir med prisveksten i år, sier hun.

– Har fått lite lokalt

Hennes klubb har tidligere år fått lite eller null lokalt.

I fjor ble det ikke en krone lokalt, selv om LO sa at de skulle ende rundt 2,72 prosent.

– I 2019 derimot, etter informasjon, organisering, misnøye og forhandlinger, kom vi frem til en enighet om ansiennitetstillegg på 2,3 og 4 prosent for antall år i bedriften gjeldende fra 1. januar i år.

Kristine mener det er på tide at fordelingen jevnes mer ut og at vanlige folk får lønns- og arbeidsvilkår til å kunne leve med.

– I tillegg må landet ta ansvar for velferd slik at denne også treffer bredt og rettferdig, sier hun.

Hun mener trepartssamarbeidet ikke fungerer som det skal nå.

– De som er taperne hver gang når det kommer til pensjon, skatt eller lønn er sliterne og lavtlønte som ikke får en bedre hverdag enn året før. Nå øker også lånerenta som vi også vet hvem som først og fremst blir truffet av, sier Kristine J. Wendt.

Lønnsoppgjøret: Hvordan kan 2,50 kroner i timen bli 3,2 prosent lønnsøkning? Her er forklaringen

– Tjener ikke på uthaling

Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag, tror ikke folk flest deler LO-lederens syn på at et tillegg på 2,50 kroner i timen vil øke deres kjøpekraft.

– Og så synes jeg det er tullete å holde på så mange timer på overtid. Det kan umulig være vår side som tjener på slik uthaling. Det fremstår som viktigere å unngå konflikt enn å få til et godt resultat, sier han.

– Ulikt fra bedrift til bedrift

Heidi Lie, telekominstallatør og tillitsvalgt i Bravida Bergen, synes det er bra at oppgjøret bikket 3 prosent, men er skeptisk til om det går an å få ut noe lokalt.

– Det sliter mange av oss med å få til, sier hun.

– Jeg er i stuss på om vi faktisk oppnår kjøpekraftsforbedring. Det kan bli spennende å se hvordan NHO formidler dette ut til sine medlemsbedrifter. Vi har jo noen dårlige erfaringer her, sier hun, som tror dette kan slå ut veldig ulikt fra bedrift til bedrift.

– Vi som jobber i store konsernbedrifter innen elektro har slitt veldig med lokale forhandlinger i mange år nå, så det er jo rart hvis vi denne gangen får ledelsen med oss på at vi har rett på lokale tillegg. Det har vært lite villighet til å forhandle lokalt i mellomoppgjør, så vi kommer til å slite hvis ikke Nelfo sier at vi SKAL forhandle og at vi SKAL ha rett på et tillegg, sier hun.

– Kreativ matematikk

– Jeg tenker det skal litt kreativ matematikk til for å få 3,2 prosent til å bli 2,50 kroner i timen. Jeg regner med at få kjenner seg igjen i tallene. Glidning og overheng er nok ikke almenn kunnskap. Når det kommer til kronebeløpets størrelse, så er jeg av den klare formening av at det kunne vært høyere. Vi har blitt presentert med moderate oppgjør i en årrekke nå. Jeg tenker at dette er en grei start, men vi jubler ikke, sier Øystein Smestad, leder i Print og Kopibransjens Fagforening.

– Jeg skulle ønske det generelle tillegget ble høyere, og at lavtlønnstillegget ble gitt på individnivå, i stedet for på overenskomst, sier han.

EL og IT om lønnsoppgjøret: – Hadde gjerne sett en noe høyere lønnsramme

– Lettvint om lavtlønte

Arvid Erga, leder i Distrikt Rogaland, mener det er bra at det ble ett oppgjør over 3 prosent.

– Det sentrale tillegget er vel OK, men jeg synes kommunikasjonen om lavtlønnstillegget er så lettvint, sier han.

For dette tillegget gjelder ikke alle.

– Hvis vi ser på IKT-NHO overenskomsten så er det riktig at snittet er over 90 prosent av industriarbeiderlønn, men mange av våre medlemmer som går på denne overenskomsten har mindre i lønn enn det, sier han.

– Når de leser uttalelsen fra LO-lederen så føler de seg lurt over at det ikke gjelder dem.

Han mener det ved neste korsvei bør være slik at alle som som er innenfor det som regnes som lavtlønte får tillegget, uavhengig av hvilken overenskomst de går på.

Men han ser også et lyspunkt.

– Det er jo lagt inn en åpning for gode lokale forhandlinger her, sier han.