JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland: – Vi valgte investorenes beste framfor barnas beste

Det er 30 år siden en Høyre-regjering vurderte sekstimersdagen. Siden har det meste gått galt i arbeidslivspolitikken, mener lege og arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.
Ebba Wergeland har jobbet med problemstillingen i mer enn 40 år. Hun mener det ikke er tvil: Arbeidslivet er lagt opp på mannens premisser, noe som går utover både kvinner og barn.

Ebba Wergeland har jobbet med problemstillingen i mer enn 40 år. Hun mener det ikke er tvil: Arbeidslivet er lagt opp på mannens premisser, noe som går utover både kvinner og barn.

Sissel M. Rasmussen

«Venstresiden har sviktet de minste barna», slo psykolog og SV-nestor Torild Skard fast i Dagsavisen tirsdag. Ettåringer flest burde ikke gå i barnehagen, mener hun.

Skard får støtte av en annen nestor i moderne kvinnehistorie – i alle fall i diagnosen. Ebba Wergeland, lege, spesialist i arbeidsmedisin og med mange års erfaring fra arbeidstilsynet, er mindre opptatt av hvem som har skylda, og mer av hva det betyr for ungene våre at vi organiserer arbeidslivet som vi gjør.

– Jeg er gammel, vet du, sier den pensjonerte 73-åringen.

– Så jeg har sett en skummel utvikling på dette området.

p

Høyres sekstimersdag

Wergeland går langt bakover i tid når hun skal forklare hvorfor hun er enig i at vårt arbeidsliv svikter de minste barna – og kvinnene. På 1970- og -80-tallet gikk gifte kvinner ut i lønnsarbeid i stort antall.

– Jeg vil understreke ordet lønnsarbeid, for gifte kvinner jobbet jo åpenbart også før dette, men utenfor det organiserte arbeidslivet, sier hun.

At kvinner nå holdt lønnsarbeid, førte til en uunngåelig krasj med det ubetalte arbeidet de hadde drevet med. Løsningen var åpenbar, sier Wergeland: sekstimersdagen. Og den ville snart komme, var følelsen på 1980-tallet.

– Kåre Willochs høyreregjering, av alle, satte ned et ekspertutvalg for å se på ulike måter å korte ned arbeidstiden vår på. Sekstimersdag og lavere pensjonsalder ble vurdert, og landets fremste økonomer mente begge alternativene var mulige å innføre. Det ville gi oss mer fritid og økt likestilling, sier Wergeland.

Men, vet vi: Det skjedde ikke.

Tilbakeslag på 1900-tallet

Men så kom 1990-tallet, da Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre og NHO, kom med et nytt krav til landets arbeidstakere, ifølge Wergeland: Vi må jobbe mer.

– Hensikten var å øke tilgangen på arbeidskraft, noe den som kjøper arbeidskraft tjener på. Det er tilbud og etterspørsel, det. Når tilbudet øker, går prisen – lønna – ned. Dermed valgte man investorenes beste framfor barnas, sier Wergeland.

Dette var helt nye toner.

– Det står i forarbeidene til arbeidsmiljøloven at den skal verne arbeiderne, men også deres nærmeste. Og ingen er vel nærmere enn barna? Denne nye politikken gjør det motsatte. Nå handler det om at vi må jobbe lengre dager og være mer fleksible, altså jobbe mer.

Pappakrav om seks timer

«Denne galskapen» i at vi skal jobbe mer i stedet for å ta ut produktivitetsveksten i mere tid til alt annet, bekymrer Wergeland.

– Ta pappaperm, som jeg støtter, selv om jeg nok kan mene at vi må ta større hensyn til biologi når vi legger opp permisjonsrettighetene. Men pappaperm er vel og bra. Men hva skjer når barna blir større? Trenger ikke treåringen også pappa?, spør Wergeland.

Hun mener sekstimersdagen også bør være et pappakrav. Og hun mener å se en positiv utvikling blant dagens fedre med at de ønsker å tilbringe mer tid med barna.

I det hele tatt er Wergeland mer optimistisk enn tilbakeslaget på 1990-tallet kunne få en til å tro.

– En revolusjonær må være optimist, sier hun leende over telefonen.

p

Normen er fortsatt en 40 år gammel mann

Historien er full av framskritt og tilbakeslag, oppsummerer hun. Kvinners inntog i arbeidslivet er et framskritt i et samfunn der man må forsørge seg selv for å være uavhengig. Men normen i arbeidslivet er fortsatt en 40 år gammel mann, og hensynet til kvinners graviditet, morsrolle og behov der de skiller seg fra menns, måtte vike.

– Kvinner fikk komme ut i arbeidslivet, men så var det stopp. De fikk være glad til for det de hadde fått, sier Wergeland.

Det betyr ikke at det er for sent. Ingenting er vunnet for alltid, og ingenting er tapt for alltid, minner Ebba Wergeland oss på.

– Det som er viktig, er å si dette, så ofte som mulig. Slik jeg gjør nå, sier hun.

Svikter vi de små barna - og kvinnene?

• Psykolog og SV-veteran Torild Skard sa i Dagsavisen tirsdag at «venstresiden har sviktet de minste barna».

• Skard etterlyser debatt om at de fleste ettåringer går i barnehage. Det er skadelig for barn å være så mye borte fra mor de to første leveårene, sier hun.

• Det er krav til økonomisk produksjon og yrkesaktivitet som ligger til grunn for arbeidslivspolitikken – ikke hensynet til barna. Dette gir en «omsorgskrise», mener Skard.

• Arbeidslivet foregår på mannens premisser. Det ble ikke tatt hensyn til at kvinner har «andre livsformer» og ansvar for å føde og å ta seg av barn da kvinner gjorde sitt inntog i arbeidslivet, mener Skard.

Annonse
Annonse

Svikter vi de små barna - og kvinnene?

• Psykolog og SV-veteran Torild Skard sa i Dagsavisen tirsdag at «venstresiden har sviktet de minste barna».

• Skard etterlyser debatt om at de fleste ettåringer går i barnehage. Det er skadelig for barn å være så mye borte fra mor de to første leveårene, sier hun.

• Det er krav til økonomisk produksjon og yrkesaktivitet som ligger til grunn for arbeidslivspolitikken – ikke hensynet til barna. Dette gir en «omsorgskrise», mener Skard.

• Arbeidslivet foregår på mannens premisser. Det ble ikke tatt hensyn til at kvinner har «andre livsformer» og ansvar for å føde og å ta seg av barn da kvinner gjorde sitt inntog i arbeidslivet, mener Skard.