FLERE PÅ ANBUD? Det er størst forskjell i synet på kommversiell velferd mellom Rødt og Frp. Men Rødt vil bare ha ideelle og offentlig velferd, vil Frp at det skal åpnes for fri konkurranse og kommersielle over alt.
Tri Nguyen Dinh
Dette mener partiene om kommersiell velferd
Noen politiske partier vil kaste ut de kommersielle, mens andre vil ha flere private innen barnevern, eldreomsorg og barnehager.
oystein.windstad@fagbladet.no
Fører de kommersielle selskapene som driver med velferd til mer effektivitet, nye og bedre måter å gjøre ting på og at det offentlige skjerper seg? Eller fører de til dårligere arbeidsforhold, mindre pensjon og er dårligere tilbud?
Fagbladet har stilt alle partiene på Stortinget spørsmål om hva de mener om kommersiell og offentlig velferd.
Frp: – Vil ha full konkurranse
Fremskrittspartiet og tidligere helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud forteller at de er åpne for mer kommersiell velferd.
– Frp vil ha full konkurranse, og at brukerne selv skal bestemme hvem som leverer tjenestene til dem. Alle skal ha samme rett på tjenester, men det viktigste er ikke om det er private eller offentlige – men at tjenestene er best mulig.
– Hvorfor?
– Frp mener det aller viktigste er at brukerne av tjenestene våre velger selv det tilbudet som passer dem best. At folk tjener penger på noe vi trenger er ikke noe nytt, hverken når det gjelder mat, klær eller medisiner, og jeg ser ikke at dette skal være noe annerledes. Valgfrihet innenfor omsorgstjenester i Oslo har vært en så stor suksess at selv det mørkerøde byrådet i Oslo har innsett at det er en populær ordning de ikke kan legge ned. Vi mener mer konkurranse gir bedre tjenester og at det er det viktigste. Ikke hvem som styrer og driver tjenesten, men at brukeren får det han eller hun har krav på, og mener er best for seg og sine. Jeg er glad vi har så mange velferdsgründere som kommer med nye og gode løsninger for å gi blant annet eldre bedre omsorg, sier Hoksrud.
Aleris-sjefen sterkt kritisk til Fagforbundet og anmeldelse
Høyre: – Blir bedre med private
Stortingspolitiker og Høyres arbeidspolitiske talsperson, Heidi Nordby Lunde, peker på at det blant annet er mindre sykefravær hos selskap i kommersiell velferd.
– Vi har godt belegg for å vite at private velferdsleverandører som oftest leverer bedre eller like gode tjenester til innbyggerne som offentlige, og at både de offentlige og private blir bedre av å lære metodikk og ta ideer fra hverandre. I Oslo har vi studier som viser at privat driftede sykehjem har statistisk signifikant lavere sykefravær enn sykehjem driftet av kommunen i 2014 og 2015, noe som sier noe om organisering og trivsel. Både offentlige og private tjenester burde være underlagt samme kontrollregime for å ivareta kvaliteten til tjenestene til innbyggerne, uavhengig hvem som utfører dem. Innspill til forbedret kontroll er selvsagt alltid velkomment hos Høyre.
– Hvorfor vil dere dette?
– Fordi vi vil gi folk tilgang på de beste mulige velferdstjenestene. Erfaringen er at i kommuner der flere kan levere velferdstjenester, enten det er gode barnehager, sykehjem eller hjelp i hjemmet, så har kvaliteten på både de kommunale og de private tjenestene økt. Dette fordi de konkurrerer om å levere best mulig tjenester innenfor samme økonomiske rammer, blir inspirert av og lærer av hverandre, sier hun og legger til:
– Vi mener det spiller liten rolle om leverandøren er offentlig eller privat, så lenge kvaliteten på tjenesten er god. Når velferdsinnovatører tar ut overskuddet de får av smartere organisering og lavere sykefravær er ikke det et problem. Problemet er dårlig organiserte tjenester som koster mer enn de burde, fordi det går utover fellesskapets evne til å skape bedre tjenester til innbyggerne, sier Nordby Lunde.
Kommersielt barnevern: – Har blitt en skitten bransje
Venstre: – Mangfold gir bedre tilbud
Venstres nestleder og arbeidspolitiske talsperson, Terje Breivik, besvarte svarer kort på hva Venstre mener om privat velferd:
– Venstre mener at samspillet mellom offentlig, privat og ideell sektor er en viktig del av utviklingen av det norske velferdstilbudet. Å ha et mangfold av tilbydere, enten det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller barnevernsinstitusjoner, skjerper innovasjonsevnen og bidrar til å sikre et godt og tilpasset tilbud til alle. Kravene til kvalitet i tjenestene, til kompetanse blant de ansatte og til arbeidsforhold for de ansatte må være de samme uavhengig av hvem som driver tilbudet, og kontrollen må være like god for private som for kommunale tjenester, sier Breivik.
Aleris-sjefen: – Vant til kritikken om å være velferdsprofitør
KrF: – Vil begrense profitt
Stortingsrepresentant Tore Storehaug fra KrF varsler at de ønsker strammere kontroll med de kommersielle tilbyderne.
– KrF er opptatt av en god balanse mellom ulike aktører, og det medfører også kontroll med kommersielle aktører og å begrense uttak av profitt. Vi vil styrke mulighetene for ideelle organisasjoner til å konkurrere med kommersielle og statlige aktører.
– Hvorfor?
– Vi har sett flere eksempler på behovet for bedre kontroll på kommersielle velferdsaktører og på private aktører som har tatt ut store summer i utbytte. Årsaken til at vi vil styrke ideelle organisasjoners velferdstilbud er verdien av et mangfoldig velferdstilbud for brukerne og samfunnet. Ideelle institusjoner scorer gjennomgående høyt på kvalitet og brukertilfredshet og kan ofte bidra med en erfaring og kompetanse som kommersielle og statlige aktører ikke har, sier Storehaug.
Aleris-direktør fikk lønnshopp på tre millioner
Mdg: – Penger skal ikke gå til privat profitt
Mdg og nasjonal talsperson Arild Hermstad er åpen for ideell og kommersiell velferd som et tillegg til det offentlige:
– De Grønne vil sikre et fortsatt sterkt offentlig helse- og omsorgstilbud til alle. Også her mener vi at ideelle og private aktører på noen områder kan være et positivt supplement, men vi ønsker ikke en utvikling der offentlige velferdsmidler går til å finansiere privat profitt.
– Hvorfor?
– Det er fordi vi mener det offentlige tilbudet i både skole- og helsevesen er ekstremt viktig i Norge. Det utjevner forskjeller, og sikrer at alle opplever en grunnleggende trygghet i livene sine. Samtidig ser vi at både ideelle og private aktører kan gi et større mangfold, men ønsker altså ikke en utvikling hvor offentlige midler finansierer privat profitt.
Senterpartiet: – Vil slutte med konkurranseutsetting i barnevern
Lege og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe, varsler at de vil ha slutt på konkurranseutsettingen i barnevernet.
– Hva vil ditt parti?
– Vi mener at velferdstjenester i all hovedsak skal drives av det offentlige i samarbeid med ideelle private tilbydere. Vi vil øke bruken av ideelle private tilbydere på bekostning av kommersiell velferdsytere. Vi mener at anbud og stykkprisfinansiering er lite egnet i omsorgssektoren. I barnehagesektoren ønsker vi ikke en utvikling der stadig større del av barnehagesektoren blir eid av kommersielle konsern. Vi vil arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift går til dette og ikke blir utbytte eller annen urimelig økonomisk gevinst hos private eiere. I barnevernet vil Senterpartiet avslutte bruk av konkurranseutsetting og anbud og at barneverntjeneste i all hovedsak skal bli driven av det offentlige i samarbeid med private ideelle tilbydere. Vi mener den utstrakte bruken av bemanningsselskap på velferdsfeltet er sterkt kritikkverdig og Senterpartiet stod i bresjen for innstrammingen i lovverket om dette.
– Hvorfor?
– Vi vil sikre at offentlige midler blir brukt på det som er formålet, og mener det er urimelig når det kommer frem at skattekroner har gått til milliongevinst hos private kommersielle eiere. Det er en helt ny tid nå enn da barnehagene ble bygd ut. Enkeltstående private eiere blir utkonkurrert av internasjonale konsern, som har en helt anna forretningsfilosofi med profitt som høyeste mål. Bruk av private kommersielle tilbydere i helsevesenet er vi ikke i mot, men det må reduseres til et minimum og være regulert i avtaler med offentlige sykehus og ikke slik det er nå med fritt behandlingsvalg.
Ap: – Ja til ideelle, nei til kommersielle
Arbeiderpartiet og nestleder Hadia Tajik svarer at de ønsker å ta tilbake kontrollen over velferden og arbeidsvilkårene.
– Arbeiderpartiet mener grunnleggende velferdstjenester ikke skal privatiseres eller kommersialiseres, og at markedstankegang ikke skal ligge til grunn for hvordan vi styrer velferden i landet vårt. Vi ser en uheldig utvikling mot at stadig mer av vår felles velferd kommersialiseres. Velferd egner seg ikke som butikk, og Arbeiderpartiet vil stoppe den økte kommersialiseringen innen velferden. Vi må ta tilbake kontrollen, både over hva arbeidsgivere kan gjøre med vanlige arbeidsfolk og vår felles velferd. Samtidig bør vi legge til rette for at ideelle aktører kan spille en større rolle som leverandør av tjenester til det offentlige. Da må kravene kvalitet og innhold være like som de vi stiller til offentlig virksomhet, og det må være krav om lønns- og pensjonsvilkår. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet fikk flertall på Stortinget for å stoppe kommersialiseringen av barnevernet før sommeren. Utviklingen går likevel i feil retning, og vi har en regjering som passivt sitter og ser på at problemene forplanter seg til stadig nye områder, sier Tajik.
– Kommersielle tvunget til å ansette konsulenter fast
SV: – Vil ha profitt ut av velferd
Partileder i SV, Audun Lysbakken, viser til at profittfri velferd er en kjernesak for partiet og at de har fremmet flere forslag i år om å stoppe de kommersielle.
– SV vil ha en profittfri velferd, derfor hadde vi det som ett hovedkrav til eventuelt regjeringssamarbeid etter valget, og vi har etter valget fremmet flere forslag i stortinget i om å hindre profitt i barnehage, barnevern og asylmottak.
– Hvorfor?
– Fordi hver skattekrone som går til omsorg skal gå til omsorg, ikke til profitt. Fordi kommersielle velferdstjenester ofte drives på bekostning av de ansatte. Fordi profittmotivet ofte vil stå i veien for gode tjenester. Og fordi kommersiell velferd flytter velferdstilbudet utenfor demokratisk kontroll, sier Lysbakken.
– Aleris ønsker å ansette flere fast
Rødt: – Ingen kommersielle
Rødts partileder Bjørnar Moxnes er kort og kontant på hvem de vil skal drive velferden.
– Rødt vil ha en profittfri velferd. Det betyr at vi vil ha offentlige eller ideelle som driver velferdstjenester, men ingen kommersielle.
– Hvorfor?
– For det første fordi folk som bare er ute etter å tjene penger ikke har noe i velferdssektoren å gjøre. Store konserner vokser nå fram, særlig innen barnehage og barnevern, og det haster å stanse dem. Vi må unngå en kommersialisering hvor inntjening blir viktigere enn hensynet til brukerne. For det andre fordi penger bevilget til velferd skal gå til et best mulig tilbud, ikke ende som profitt hos kommersielle eiere. Og for det tredje fordi det ikke er sunt for resten av næringslivet i Norge om det mest lønnsomme stedet å plassere pengene sine er i et barnehageselskap som drives for skattepenger. Det bør til og med en Høyre-politiker forstå, sier Moxnes.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB