KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Dette blir fullstendig faglig uforstandig og feil, sier Solli, som også er leder i Faglig råd for elektrofag (FREL), et rådgivende organ for fag- og yrkesopplæringen.

Ordningen, som ble presentert av statsminister Erna Solberg under åpningstalen til Unge Høyres sommerleir på Hove i Arendal 1. august, trer i kraft allerede fra skoleåret 2018/2019.

– Ungdom som vil bytte fra studiespesialiserende til yrkesfag skal slippe å sette livet sitt på vent. Nå sørger vi for at det blir enklere å bytte og meningsfullt å fullføre det første året på studiespesialiserende, sa Solberg.

• Nå skal elever kunne skifte til yrkesfag uten å gå førsteåret om igjen

– Kan øke frafallet

EL og IT Forbundet mener elever som bytter til yrkesfag etter det første året går glipp av mye faglig opplæring. 196 timer med opphenting er ikke tilstrekkelig, ifølge forbundet.

– Vi trenger flere fagarbeidere, men denne snarveien går på bekostning av det faglige innholdet. Vi har sett nøye på innholdet i utdanningene, og den opphentingen det legges opp til er ikke nok, ihvertfall ikke for elektrofagene, sier Solli.

– I verste fall kan denne ordningen øke frafallet i videregående opplæring. Disse elevene kan forskjellsbehandles mot elever som har fulgt yrkesfaglinja ved utplassering i bedrift/læretid.

Ordingen har også en viss urettferdighet i seg, mener Solli i EL og IT Forbundet.

Elever som går Vg1 yrkesfag, men som vil gå over til studiespesialisering eller et annet utdanningsprogram etter dette første året, må nemlig starte på nytt på Vg1.

Det finnes kryssløp til andre Vg2-program, men da er det gjort grundige faglige vurderinger om at det er sammenfallende fag.

Vil øke det faglige nivået

Ordningen er ledd i en større omstrukteringsplan for yrkesfagene. Fra 2020 skal yrkesfagelevene få tidligere spesialisering, fellesfagene skal fornyes og gis mer yrkesfaglig retning og yrkesfaglinjene får også mer penger.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) tror og håper ordningen skal bidra til å forhindre frafall, at de kommer raskere i gang med riktig utdanning og at det vil være bra både for bedrifter, offentlige virksomheter og for samfunnet.

– Vi trenger flere fagarbeidere, sier han.

Solli sier intensjonene om å få flere til å velge yrkesfag er vel og bra. Det er ikke dette forbundet kritiserer.

– Vi er opptatt av å øke det faglige nivået og statusen til en fagarbeider og yrkesfag generelt. Dette bidrar ikke til det. Vi trenger flere fagarbeidere, men det må ikke gå på bekostning av det faglige og sikkerhet, påpeker Solli.

– Kan ikke forsvares

Det var i fjor Utdanningsdirektorat sendte ut forslaget om å tilby et kryssløp fra studiespesialiserende til yrkesfag, og som også er bakgrunnen for regjeringens nye ordning.

I sitt høringssvar til forslaget, datert 7. juni 2017, skriver EL og IT Forbundet at dette vil svekke dagens opplæringsmodell for yrkesfag.

– Vi satte oss ned en hel dag, sammen med Nelfo, og samme hvordan vi snudde og vendte på det, kom vi fram til samme konklusjon, nemlig at dette ikke var noe vi hverken kunne eller ville anbefale, sier Solli.

Han sier elever som kommer fra Vg1 studiespesialisering vil mangle rundt 450 timer med programfag, eller det som kalles yrkesrelatert opplæring – inkludert yrkesfaglig fordypning (YFF) – etter fullført Vg2.

– Dette kan vi ikke forsvare, sier han og nevner sikkerhet som et eksempel:

– Sikkerhet har førsteprioritet i elektrofag fra dag én på Vg1. Du får ikke komme ut på opplæring i bedrift hvis dette ikke er på plass. Å tro at et par uker med intensiv opplæring skal kompensere for alt det du har fått med deg om dette gjennom et helt år, er i beste fall blåøyd. Dette er et akademisk og idealistisk forslag, sier han.

Yrkesfaglig opphenting

Elever som vil benytte seg av ordningen må bruke 196 timer på det yrkesfaglige pensumet de ikke har fått med seg. Det skal organiseres i et nytt fag som har fått navnet yrkesfaglig opphenting. Det tilsvarer tiden ordinære elever på Vg2 yrkesfag bruker på fellesfagene norsk, engelsk, kroppsøvning og matematikk.

– Det vil ikke være mulig å kompensere for de 477 timene med programfag og de 168 timene med yrkesfaglig fordypning (YFF) som disse elevene mangler i forhold til de som har gått på Vg1 yrkesfag. Dette er å nedvurdere opplæringen på Vg1 yrkesfag og er nærmest en påstand om at yrkesfaglig fordypning, som ofte skjer ute på en bedrift, ikke betyr noe for å fullføre Vg1, sier Solli.

EL og IT Forbundet er også uenige i at fellesfag som geografi og fremmedspråk skal kunne kompensere for yrkesfaglig fordypning.

– Det kan kanskje kompensere YFF i enkelte utdanningsprogram, men ikke i tekniske fag og i håndverksfag, sier forbundssekretæren.