Helsearbeiderfaget har stått stille, og det er lite som tyder på at det vil skyte fart i årene som kommer.

– Det snakkes så mye om behovet for varme hender og at det er et umettelig behov for folk mange steder. Men det er ikke lett å få jobb som helsefagarbeider, sier forsker Håkon Høst, ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Halvparten vil bli helsefagarbeidere

Forskeren har over flere år hatt ansvaret for en rekke prosjekter om utdanningsløpet til helsefagarbeiderne. Forskerne har fulgt hele løpet fra de startet på videregående skole, gjennom utdanningen og når de kom ut i jobb. Helse og oppvekst er det største yrkesfaget og det er her de fleste jentene begynner. Konklusjonen er at det har skjedd en stor endring de senere årene.

– Når vi spør elevene det første året om hva slags planer de har og hva de skal bli, så svarer over 90 prosent at de har tenkt å jobbe innen helse og oppvekst. Rundt halvparten tenker seg å bli helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider eller noe annet som gir dem fagbrev, forteller forskeren.

Helsefagarbeider Jørgen (23) må shoppe ekstravakter for å greie seg

Forsker: – Stadig vanskeligere å få jobb som helsefagarbeider

Stadig flere snur i utdanningen

Men litt ute i skolegangen ombestemmer mange seg.

– Da kommer dreiningen. Da ønsker stadig flere seg høyere utdanning, og de kan tenke seg å bli sykepleier, vernepleier, lege, barnehagelærer eller noe annet i den retningen. Stadig færre sier de ønsker seg et yrke på fagarbeidernivå, sier Håkon Høst.

(artikkelen fortsetter under bildet)

MÅ SATSE PÅ HELSEFAGARBEIDERNE: Vi må snu utviklingen, satse på helsefagarbeiderne, ta vare på den store interessen det fortsatt er for faget og verdsette den bakgrunnen de har. Det er et urealistisk mål i dag at alle skal ha høyere utdanning, mener Håkon Høst.

Kari Kløvstad

For lite jobbmuligheter

En av årsakene til at mange unge har skiftet mening, er at de ser at fagarbeideryrket ikke har nok muligheter. De vil ha en jobb å leve av, men det er vanskelig å finne store nok stillinger. Karrieremulighetene er også begrenset, så det er få sjanser til å avansere.

– Helsefagarbeiderne har fått sitt felt innsnevret. De tidligere hjelpepleierne hadde flere valgmuligheter og et større ansvarsområde, sier forskeren.

Norge ligger på topp i bruk av deltid. Forsker: – Helt vilt

Her er seks gode grunner til å bli helsefagarbeider

Halverer antall hjelpepleiere

Den dystre sannheten er at i stadig flere kommuner prioriterer de nå først og fremst å ansette folk med høyere utdanning. Hvis det tidligere var 12 ansatte på en institusjon for psykisk utviklingshemmede, fordelte det seg kanskje på en vernepleier og elleve hjelpepleiere.

– I dag vil det ofte være seks vernepleiere og seks helsefagarbeidere, så fordelingen er blitt en helt annen, påpeker Håkon Høst. Dette fører ofte til at det skjer noe med arbeidsdelingen.

Hierarkiet har blitt tydeligere, og helsefagarbeiderne har ikke nok tilgang på faglig utviklende jobber. Elevene på helsearbeiderfag fornemmer også gradvis gjennom utdanningen at det er blitt vanskeligere å få jobb.

Da disse mennene måtte velge yrke på nytt ble de helsefagarbeidere

Må snu utviklingen

Forsker Håkon Høst er klar på at vi ikke kan fortsette den utviklingen vi har hatt de siste årene. Det finnes ikke et utømmelig lager av sykepleiere, og det er heller ikke mulig å utdanne nok til å overta for helsefagarbeiderne.

– Da må vi enten importere sykepleiere fra andre land, eller øke arbeidstiden til dem som er i jobb. Men når det gjelder det siste er det ikke lenger så mye å hente, sier Høst.

Han mener paradokset er at i en periode hvor man vil bygge opp sektoren, er et typisk tilbud til en nyutdannet helsefagarbeider en 20 prosent helgestilling. Helsefagarbeiderne blir gjerne de som skal fylle opp i helger og andre ubekvemme tider i skiftordningen.

Høst mener det også bør være flere veier som fører inn til høyere utdanning, som for eksempel sykepleierutdanningen.

Kronikk: Arbeidslivet trenger fagskolene

Vil ha ulike elever i samme klasse

I dag må du ha eksamen fra studiespesialisering før du kan søke sykepleierutdanning. Med unntak av et forsøksprosjekt, er dette eneste veien å gå. Høst viser til de tekniske fagene der du som fagarbeider kan komme inn på ingeniørstudiet, og mener noe lignende bør være mulig innenfor høyskoleutdanningene i helse og oppvekst.

– Sykepleierne kommer ofte i forsvarsposisjon, og er redd for at en rekruttering fra helsearbeiderfag vil svekke yrket og den statusen det har. Personlig tror jeg det vil gi et godt studiemiljø hvis folk fra studiespesialisering og de med yrkeserfaring samles i samme klasse. Noen må kanskje bruke mer tid på teori, mens andre må jobbe mer med det praktiske, sier Håkon Høst.

Han er likevel opptatt av at vi ikke kan få utført alle oppgavene i fremtiden ved å gjøre helsefagarbeiderne til sykepleiere.

Slik blir yrkesfagene fra 2020

Høsts oppskrift er å sørge for at helsefagarbeiderne får større stillinger, mer ansvar, nye oppgaver og mulighet til å utvikle seg gjennom videre utdanning. Da står vi godt rustet når den mye omtalte eldrebølgen flommer inn over kommunene.