FÅ JOBBMULIGHETER: Elever på videregående skole mister lysten til å bli helsefagarbeidere. Årsaken er at underveis oppdager de at det er få jobber og lite muligheter til å stige i gradene.
Sissel M. Rasmussen
Få og usikre jobber skremmer videregående-elever fra å bli helsefagarbeidere
Elevene hadde bestemt seg for å bli helsefagarbeidere. Men de snur når de ser at det er sykepleiere, vernepleiere og andre med høyere utdanning som ansettes innen pleie- og omsorgssektoren. Forsker Håkon Høst mener utviklingen er alvorlig.
Helsearbeiderfaget har stått stille, og det er lite som tyder på at det vil skyte fart i årene som kommer.
– Det snakkes så mye om behovet for varme hender og at det er et umettelig behov for folk mange steder. Men det er ikke lett å få jobb som helsefagarbeider, sier forsker Håkon Høst, ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Halvparten vil bli helsefagarbeidere
Forskeren har over flere år hatt ansvaret for en rekke prosjekter om utdanningsløpet til helsefagarbeiderne. Forskerne har fulgt hele løpet fra de startet på videregående skole, gjennom utdanningen og når de kom ut i jobb. Helse og oppvekst er det største yrkesfaget og det er her de fleste jentene begynner. Konklusjonen er at det har skjedd en stor endring de senere årene.
– Når vi spør elevene det første året om hva slags planer de har og hva de skal bli, så svarer over 90 prosent at de har tenkt å jobbe innen helse og oppvekst. Rundt halvparten tenker seg å bli helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider eller noe annet som gir dem fagbrev, forteller forskeren.
Helsefagarbeider Jørgen (23) må shoppe ekstravakter for å greie seg
Forsker: – Stadig vanskeligere å få jobb som helsefagarbeider
Stadig flere snur i utdanningen
Men litt ute i skolegangen ombestemmer mange seg.
– Da kommer dreiningen. Da ønsker stadig flere seg høyere utdanning, og de kan tenke seg å bli sykepleier, vernepleier, lege, barnehagelærer eller noe annet i den retningen. Stadig færre sier de ønsker seg et yrke på fagarbeidernivå, sier Håkon Høst.
(artikkelen fortsetter under bildet)
MÅ SATSE PÅ HELSEFAGARBEIDERNE: Vi må snu utviklingen, satse på helsefagarbeiderne, ta vare på den store interessen det fortsatt er for faget og verdsette den bakgrunnen de har. Det er et urealistisk mål i dag at alle skal ha høyere utdanning, mener Håkon Høst.
Kari Kløvstad
For lite jobbmuligheter
En av årsakene til at mange unge har skiftet mening, er at de ser at fagarbeideryrket ikke har nok muligheter. De vil ha en jobb å leve av, men det er vanskelig å finne store nok stillinger. Karrieremulighetene er også begrenset, så det er få sjanser til å avansere.
– Helsefagarbeiderne har fått sitt felt innsnevret. De tidligere hjelpepleierne hadde flere valgmuligheter og et større ansvarsområde, sier forskeren.
Norge ligger på topp i bruk av deltid. Forsker: – Helt vilt
Her er seks gode grunner til å bli helsefagarbeider
Halverer antall hjelpepleiere
Den dystre sannheten er at i stadig flere kommuner prioriterer de nå først og fremst å ansette folk med høyere utdanning. Hvis det tidligere var 12 ansatte på en institusjon for psykisk utviklingshemmede, fordelte det seg kanskje på en vernepleier og elleve hjelpepleiere.
– I dag vil det ofte være seks vernepleiere og seks helsefagarbeidere, så fordelingen er blitt en helt annen, påpeker Håkon Høst. Dette fører ofte til at det skjer noe med arbeidsdelingen.
Hierarkiet har blitt tydeligere, og helsefagarbeiderne har ikke nok tilgang på faglig utviklende jobber. Elevene på helsearbeiderfag fornemmer også gradvis gjennom utdanningen at det er blitt vanskeligere å få jobb.
Da disse mennene måtte velge yrke på nytt ble de helsefagarbeidere
Må snu utviklingen
Forsker Håkon Høst er klar på at vi ikke kan fortsette den utviklingen vi har hatt de siste årene. Det finnes ikke et utømmelig lager av sykepleiere, og det er heller ikke mulig å utdanne nok til å overta for helsefagarbeiderne.
– Da må vi enten importere sykepleiere fra andre land, eller øke arbeidstiden til dem som er i jobb. Men når det gjelder det siste er det ikke lenger så mye å hente, sier Høst.
Han mener paradokset er at i en periode hvor man vil bygge opp sektoren, er et typisk tilbud til en nyutdannet helsefagarbeider en 20 prosent helgestilling. Helsefagarbeiderne blir gjerne de som skal fylle opp i helger og andre ubekvemme tider i skiftordningen.
Høst mener det også bør være flere veier som fører inn til høyere utdanning, som for eksempel sykepleierutdanningen.
Kronikk: Arbeidslivet trenger fagskolene
Vil ha ulike elever i samme klasse
I dag må du ha eksamen fra studiespesialisering før du kan søke sykepleierutdanning. Med unntak av et forsøksprosjekt, er dette eneste veien å gå. Høst viser til de tekniske fagene der du som fagarbeider kan komme inn på ingeniørstudiet, og mener noe lignende bør være mulig innenfor høyskoleutdanningene i helse og oppvekst.
– Sykepleierne kommer ofte i forsvarsposisjon, og er redd for at en rekruttering fra helsearbeiderfag vil svekke yrket og den statusen det har. Personlig tror jeg det vil gi et godt studiemiljø hvis folk fra studiespesialisering og de med yrkeserfaring samles i samme klasse. Noen må kanskje bruke mer tid på teori, mens andre må jobbe mer med det praktiske, sier Håkon Høst.
Han er likevel opptatt av at vi ikke kan få utført alle oppgavene i fremtiden ved å gjøre helsefagarbeiderne til sykepleiere.
Slik blir yrkesfagene fra 2020
Høsts oppskrift er å sørge for at helsefagarbeiderne får større stillinger, mer ansvar, nye oppgaver og mulighet til å utvikle seg gjennom videre utdanning. Da står vi godt rustet når den mye omtalte eldrebølgen flommer inn over kommunene.
– Tidligere hadde hjelpepleierne flere valgmuligheter og et større ansvarsområde
Håkon Høst, forsker ved NIFU
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie