Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
FNs vaktbikkje i arbeidslivet er 100 år. Les historien om ILO
Ideene som Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble bygget på, er like aktuelle i dag som da organisasjonen ble etablert i 1919.
Det hele startet som en «vill drøm». I ettertid var det slik den amerikanske presidenten Franklin Delano Roosevelt beskrev starten på det som skulle bli FNs særorganisasjon for arbeidslivet, ILO.
International Labour Organization ble opprettet for ett århundre siden, i 1919, som en del av Versaillestraktaten etter avslutningen av den første verdenskrig.
«Drømmen» hadde sitt utspring i minnene om all elendigheten som fulgte med den industrielle revolusjonen. Men også i situasjonen som oppsto etter den store verdenskrigen og den første bølgen av revolusjoner som fulgte.
Med dette bakteppet ble ILO fundert på tre sentrale prinsipper:
Det første var at «arbeidskraft ikke er en vare». Dette prinsippet rettferdiggjorde at man skulle jobbe aktivt for arbeidstakerrettigheter i politikken og skape nye, sosiale reformer.
Det andre prinsippet var at fred, både i og mellom nasjonalstatene, ville være umulig å oppnå hvis ikke freden var tuftet på sosial rettferdighet.
Det tredje prinsippet var en visjonen om et internasjonalt samarbeid for å bekjempe fattigdom fordi fattigdom, hvor enn i verden, utgjør en trussel mot velstand og utvikling overalt.
Det har gått hundre år siden disse store idealene først ble ytret, og siden den gang har ILO gjennomført flere konkrete tiltak for å omgjøre drøm til virkelighet. ILO har fått en unik posisjon i FN-systemet, både i måten organisasjonen jobber på og i hva den gjør.
p
Gjennom trepartstrukturen – der fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter deltar på lik linje i beslutningsprosessene – har ILO skapt en modell for fredelig konfliktløsning og sosialt samarbeid.
ILO er likevel best kjent for sine internasjonale arbeidslivsstandarder.
Fra 1919 og fram til i dag har ILO vedtatt 190 konvensjoner. Allerede på den første konferansen i 1919 etablerte ILO 8-timersdagen og beskyttelse av mødre og gravide i arbeidslivet, som internasjonale normer. De seneste eksemplene er konvensjonen om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem (2011), og konvensjonen om vold og trakassering i arbeidslivet (2019).
De 190 konvensjonene dekker et stort mangfold av arbeidslivsspørsmål og tar for seg alt fra grunnleggende arbeidsrettigheter som organisasjonsfrihet og frihet fra slavearbeid og barnearbeid til spørsmål om trygderettigheter, arbeidsmiljø og lønn.
Mens mye av det arbeidet ILO gjør i dag, ville vært gjenkjennelig for ILOs grunnleggere, er det andre trekk ved organisasjonen som ville ha vært helt nytt for grunnleggerne. I starten var ILO en organisasjon som i hovedsak henvendte seg til de industrialiserte landene i Europa. I dag er organisasjonen global og langt mer mangfoldig.
p
I den korte perioden mellom 1945 og 1970 vokste ILO fra 50 medlemsland til over 120. Ettersom majoriteteten av disse landene kom fra det globale sør, begynte ILO å fokusere mer på problemene i de ikke-industrialiserte delene av verden. Dette har også ført med seg en annen endring i organisasjonen. Fra primært å ha konsentrert seg om arbeidstakere i industrien, ser man en vridning mot andre arbeidsformer. Et eksempel er hvordan ILO fra 1970-tallet og utover begynte å arbeide med å bedre vilkårene for de mange millionene som arbeider i uformell sektor. Med sin «Decent Work Agenda» – anstendig arbeid – har ILO de siste to tiårene i prinsippet dekket alle former for arbeidsforhold.
Sist, men ikke minst, har ILOs tilnærming også endret seg overfor noen grupper av arbeidstakere, som kvinner. Lenge betraktet ILO kvinner som en egen gruppe som trengte særlig beskyttelse. Kvinnerettighetsforskjemperen Betzy Kjelsberg, den norske utsendingen til ILO i 1920- og 1930-årene, kjempet ubønnhørlig mot at kvinner skulle bli forskjellsbehandlet. Hun mente en slik forskjellsbehandling av kvinner og menn som arbeidstakere tvang kvinner inn antatt «naturlige» roller som mødre og husmødre. Men det var først i 1951 ILO fikk gjennom den banebrytende konvensjonen om lik lønn for arbeid av lik verdi.
p
Kjelsberg var ikke den eneste nordmannen med interesse for ILO. Som ett av landene som grunnla ILO, har Norge vært en sterk tilhenger av organisasjonen helt fra begynnelsen. Norsk fagbevegelse var derimot i utgangspunktet kritisk til den reformistiske modellen for «klassesamarbeid» som ILO representerte. Siden den gang har de kritiske holdningene mot ILO ikke blitt helt borte i Norge. Da ILO fikk Nobels fredspris i 1969, uttalte Johan Galtung, som da var direktør ved Instituttet for fredsforskning (PRIO), at ILO var for tilknyttet en «vestlig, kapitalistisk modell». I dag er det nok ikke langt fra sannheten som generalsekretær i ILO, Guy Ryders, påpekte tidligere i år, at Norge, med sin sterke trepartsmodell og sterke merittliste når det gjelder å ratifisere arbeidslivskonvensjoner, ville vunnet en global konkurranse om å være ILOs beste medlemsland.
Tross sine hundre år har ILO mer enn nok å gå løs på. Fortsatt ser vi over hele verden skyggene av de grusomme arbeidsforholdene som var utgangspunktet for at ILO ble opprettet. Samtidig står organisasjonen overfor nye, brennende utfordringer i et arbeidsliv som endrer seg raskt. Mens den digitale revolusjonen, fremveksten av nye, løse arbeidsformer, og delingsøkonomi utfordrer velferdsstaten i den industrialiserte verden, er migrasjon og klimaendringer utfordringer som krever internasjonalt samarbeid.
Det er ingen tvil om at det fortsatt er behov for en slik human tilnærming som ILO har hatt siden sin opprinnelse for å håndtere disse problemene.
Prinsippene om at arbeidskraft ikke er en handelsvare, at verdensfred er tuftet på sosial rettferdighet, og at fattigdom hvorsomhelst utgjør en fare for velstand og utvikling overalt, er like relevant dag som i 1919.
Men om ILO vil klare å holde i live sin «ville drøm», avhenger til syvende og sist av støtten fra de tre partene som utgjør rammeverket til organisasjonen.
Oversatt og redigert av Jathushiga Bridget Rajah.
ILO
• International Labour Organization er FNs særorganisasjon for arbeidslivet.
• Mandatet er å bedre levevilkårene, arbeidsforhold og muligheter for arbeidstakere verden over. Dette gjøres ved å utforme internasjonale arbeidsstandarder.
• Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969
• Norge var ett av landene som grunnla ILO i 1919.
• ILO ble FNs særorganisasjon for arbeidslivet i 1946.
Kilde: Arbeidslivet.no
Norge var en sterk tilhenger av organisasjonen helt fra begynnelsen.
ILO
• International Labour Organization er FNs særorganisasjon for arbeidslivet.
• Mandatet er å bedre levevilkårene, arbeidsforhold og muligheter for arbeidstakere verden over. Dette gjøres ved å utforme internasjonale arbeidsstandarder.
• Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969
• Norge var ett av landene som grunnla ILO i 1919.
• ILO ble FNs særorganisasjon for arbeidslivet i 1946.
Kilde: Arbeidslivet.no
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer