NTB

Doktorgradsstipendiat Cathrine Talleraas ved PRIO har de siste fire årene forsket på Navs møte med brukere som bor i flere land.

I en kronikk i Agenda Magasin skriver hun at hun ikke er overrasket over skandalen som nå rulles opp i Nav, og hun mener den går dypere enn dårlig kommunikasjon mellom Nav, domstolene og departementet i perioden mellom 2017 og 2019.

p

Hun kaller de ansatte som jobber med utenlandssakene i Nav, for en «særlig presset gruppe byråkrater».

– Økt innvandring, utvandring, EU-utvidelser og transportmuligheter har (...) ført til større press på den internasjonale spesialenheten, uten at dette reflekteres i en økt satsing på området. Til tross for et voksende behov, ser det ut til at de nødvendige ressursene sjelden har kommet. De kom verken på 90-tallet, tidlig 2000-tallet eller i senere år, skriver hun.

Hun peker på at spesialenheten for internasjonale saker også nylig ble lagt ned.

– Denne mangelen på ressurser og prioritering kan være en viktig underliggende årsak til skandalen som nå utspiller seg. Høyere bemanning over tid ville gitt Nav Internasjonalt mulighet til skarpere spesialisering, skriver hun.

Ulik praksis mellom kontorer

Talleraas peker også på ulik praksis mellom Navs internasjonale avdeling og ulike lokalkontorer. Mens utenlandsavdelingen behandlet sakene etter EØS-forordningen, kunne lokalkontorer, som ikke hadde EØS-regelverket under huden, avvise tilsvarende krav på grunnlag av bestemmelsene i folketrygdeloven. Det førte til at Nav parallelt både ga korrekte og feilaktige vurderinger.

p

– Det er et faktum at mange har blitt feilaktig dømt for å ta kontantytelser med seg til utlandet siden 2012, men det som hittil ikke har vært diskutert, er at mange i samme periode også fikk innvilget eksport av disse ytelsene. Navs statistikk over utbetalinger til utlandet viser dette klart, skriver hun

Nav: – Vi fikk flere hender i arbeid

Ytelsesdirektør Kjersti Monland i Nav sier i en kommentar at økende saksmengde på utenlandsområdet var en viktig bakgrunn for at Nav i 2016 samlet saksbehandlingen av nasjonale saker og utenlandssaker til felles miljøer.

– Vi fikk flere hender i arbeid på utenlandsområdet, og det ga mulighet til å utnytte Navs samlede ressurser på en bedre måte. Flere saksbehandlere som tidligere hadde jobbet med nasjonale saker, fikk opplæring på utenlandsområdet. Utenlandsfeltet har også nyttiggjort seg kompetanse og erfaring fra de nasjonale sakene. I ettertid ser vi at saksbehandlingstiden på de fleste ytelsene har gått ned etter omleggingen, skriver Monland i en epost til NTB.

p

– Det er også viktig å være klar over at den enheten som Talleraas snakker om, jobbet med saker knyttet til personer som flyttet innad i EU/EØS-området, og som skulle ta med seg sine trygderettigheter. Den saken vi har nå, handler om personer som er bosatt i Norge, og som midlertidig oppholder seg i EU/EØS-området. Det er altså ikke helt sammenlignbart, skriver Monland.

Mangler oversikt

Så langt er det kjent at siden 2012 er minst 48 mennesker uskyldig dømt for trygdesvindel, mens minst 2.400 urettmessig har fått krav om tilbakebetaling. De siste dagene er det meldt inn minst 24 nye saker fra tingrettene.

p

Nav har opprettet en egen innsatsgruppe som skal gå gjennom sakene. Men hvor mange skandalen faktisk har rammet, er det foreløpig ingen som har oversikt over. Det er også et spørsmål om de samme EU-reglene har vært gjeldende helt siden Norge gikk inn i EØS i 1994.