NTB

Et av hovedmålene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) var å redusere sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med første kvartal 2001, da den første avtalen ble inngått.

En ny rapport om avtalen viser at man har kommet knapt halvveis til målet 17 år senere. I snitt er sykefraværet redusert med 9,7 prosent. Samtidig har sykefraværet holdt seg stabilt siden 2012.

• Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia

Forskjeller

Rapporten, som er utarbeidet av en faggruppe som har vurdert status og utvikling av målene i avtalen, viser at det er store forskjeller i hvor mye ulike bransjer og sektorer har klart å kutte sykefraværet.

Bransjene med størst reduksjon er:

• overnattings- og serveringsbransjen (-33,9 prosent)

• industrien (-25,4 prosent)

• forretningsmessig – og personlig tjenesteyting (-22,2 og -20,8 prosent)

Minst reduksjon er det i sektorene:

• offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (-1,4 prosent)

• bergverksdrift og utvinning (-2,4 prosent)

• undervisning (-5,6 prosent)

• helse- og sosialtjenester (-10, 0 prosent)

Høyest sykefravær totalt har:

• helse- og sosialtjenester med 9,1 prosent

• transport -og lagring med 7 prosent

Lavest sykefravær har informasjon- og kommunikasjonsansatte med 4 prosent. I snitt lå sykefraværet for alle bransjer på 6,4 prosent i 2017 mot 7,4 prosent i 2001.

• Tre av fire vil beholde sykelønnen slik den er

Kvinner mest syke

Rapporten viser videre at nedgangen i fraværet har vært langt sterkere for menn (-16,5 prosent) enn kvinner (-5,7 prosent).

Det er også store variasjoner mellom fylkene. Det legemeldte fraværet har falt mest i Oslo (-29 prosent), Finnmark (-23 prosent) og Sør-Trøndelag (-22 prosent). Rogaland er det eneste fylket som ikke har hatt nedgang i fraværet i IA-perioden (-0,2 prosent).

Andre funn er at mens eldre i snitt står 12 måneder lenger i arbeid enn tidligere, så har andelen sysselsatte i befolkningen for øvrig gått ned med 2,5 prosentpoeng siden 2001. Høy innvandring og at flere unge tar utdannelse, forklarer delvis dette.

Målet om å få flere med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet, er ikke nådd, viser rapporten videre.

Skal reforhandles

Dagens IA-avtale utløper i 2018 og skal etter planen reforhandles mellom partene i arbeidslivet og staten til høsten.

– En eventuelt ny IA-avtale må designes slik at den gir effekt i hele arbeidslivet. Hittil har kun privat sektor nådd sykefraværsmålet, mens utviklingen i kommunal sektor har gått i feil retning, skriver arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO i en kommentar til NTB.

– Utviklingen i mange sektorer viser at IA-avtalen virker. Nå må vi fokusere mer på de bransjevise utfordringene. Dessuten må vi se uhelse og kompetansebehov mer i sammenheng. Sykefraværet viser at vi lykkes med å inkludere mange i det norske arbeidslivet. Det er bra. Det var blant annet en betingelse for LO når vi støttet pensjonsreformen, sier LOs 2. nestleder Roger Haga Heimli til NTB.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skriver i en kommentar på departementets nettside at rapporten viser at dokumentasjonen ikke er god nok når det gjelder bruken eller effektene av dagens IA-virkemidler.

– Jeg mener derfor at tiden nå er inne for å diskutere dagens virkemidler og hvordan vi skal utvikle og ta i bruk nye virkemidler. Jeg ser fram til å diskutere dette videre med partene til høsten, skriver Hauglie.

• Mening: «Dette forslaget kan endre sykelønna – og gi tre positive effekter»