Jan-Egil Pedersen i avskjedsintervju: – Det er utrolig hvor mye som kan løses rundt et middagsbord

NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Nå er det på tide å reise hjem. Jeg har nesten ikke vært hjemme på 14 år, vet du, sier han lavmælt da vi møter han over en lunsj på uterestauranten Fyret på Youngstorget i Oslo.

Under tvil, og med en skeptisk mine, bestiller han en hamburger etter en lang utspørring av hva slags kjøtt de bruker.

– Man vet aldri hva slags kjøtt de bruker i hamburgerne. Derfor spør jeg alltid om det før jeg bestiller, sier han. Noe vi andre kanskje aldri tenker på. Men så er de fleste av oss heller ikke pølsemakere med fagbrev.

Mon tro om han er like kresen i matveien på hjemmebane, tenker jeg. Det er som han leser tankene mine.

– Jeg lager ikke mye mat selv, altså. Hjemme er det kona Marit som står for matlagingen. Men det hender jeg lager mat ved spesielle anledninger, sier han. Og presiserer at han lager mat i leiligheten på Tøyen som han bor i fra mandag til fredag.

Pedersen har pendlet mellom Porsgrunn og Oslo i 14 år, men da de to sønnene var små, jobbet han på slakteriet i Telemark.

– Jeg har prøvd å følge opp barna så mye som mulig, og nå er jeg så heldig at jeg også har barnebarn, forteller han og smiler stolt.

Sindig kar

Det er en rolig og sindig kar med sølvmanke og snille øyne som sitter foran meg. En aktiv lytter som er fullstendig tilstede i samtalen. Selv om det til tider er travelt og mye stress, har han alltid vært glad i å bruke kroppen. Han går mye, helst en time hver dag. Til høsten får han god tid.

– Da starter en ny fase i livet. Det ser jeg frem til, sier han og sjekker hamburgeren som blir servert og løfter litt på brødet.

Han er over gjennomsnittlig interessert i mat, og når han får kjøtt eller fisk, vil han vite hvor den kommer fra og hvor og hvordan den er tilberedt. Antageligvis en yrkesskade.

Jeg blir overrasket over hvor standhaftig han er. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan samtalen med servitøren hadde vært om vi hadde bestilt pølser. For det er altså pølsemaker og kjøttskjærer som er Pedersens yrke. Å lage pølser er jo som kjent i slekt med å lage journalistikk og politikk – alt sammen blir til på så underlig vis at det kan være like greit å ikke vite hvordan.

Saken fortsetter under bildet.

SER FRAMOVER: Jan-Egil Pedersen ser fram til en ny fase i livet.

Nina Hanssen

Lang yrkeskarriere

Det var ikke mange som ble overrasket den gang Pedersen ble fagforeningstopp i LO. Han begynte å gå med avisen allerede som 13-åring, og fortsatte fram til han fikk sommerjobb i pølsemakeriet. Her fikk han rett og slett blod på tann og etter hvert ble det jobb i pølsemakeriet.

Pedersen var skolelei, men tok fagbrev i pølsemakeri og som kjøttskjærer. Da fikk han bedre lønn og meldte seg tidlig inn i NNN.

Allerede som 19-åring var den unge mannen med i streikekomiteen som sto bak en fire ukers streik i kjøttindustrien. De kjempet for bedre lønn og vant fram.

På fritiden mekket han på motorsykkelen og var glad i alt på hjul. Så ble han truffet av amors pil og forelsket seg i kollegaen i pølsemakeriet i Andelsslakteriet i Telemark.

I 1983 ble han klubbleder, og med 190 ansatte i bedriften, ble han etter hvert tillitsvalgt på heltid fra 1994.

Det var i 1997 han ble hovedtillitsvalgt for det som senere ble Nortura-konsernet. Med sin erfaring fra omdannelsen av Gilde/Norsk Kjøtt til Nortura i årene 2000 til 2005, ble han 1. nestleder i 2005, og i 2007 forbundsleder i NNN.

Saken fortsetter under bildet.

Hjerte for Ap

Mens han var klubbleder og arbeidsplasskontakt, hadde han god kontakt med Arbeiderpartiet gjennom det fagligpolitiske samarbeidet. Han har aldri lagt skjul på at han er Ap-medlem, snarere tvert imot, men synes likevel det bare har vært forfriskende å ha folk med ulikt ståsted i forbundet.

– Jeg har alltid hatt tro på dialog og liker å bli utfordret på politikk. Man skal alltid respektere og lytte til folk som har andre synspunkter enn seg selv. Men å være leder betyr også at man må ta beslutninger som flertallet står bak og stille seg bak det, sier han.

Full jubel: Nå får Doris og de andre på Grilstad endelig pensjon fra første krone

Alt for medlemmene

For Pedersen har hans 30.000 medlemmer alltid kommet først, og han har kjempet med nebb og klør for at de skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Særlig stolt er han over at de i 2010 klarte å heve alle minstelønnssatser til 140 kroner pr. time.

Meklingen i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO i år var Pedersens siste oppgave som forbundsleder, og det endte med enighet 1. april.

– Resultatet vil gi økt kjøpekraft til alle. Det har en tydelig lav- og likelønnsprofil, forteller han engasjert. Samme dag som han fylte 64 og lønnsforhandlingene var over, overtok Anne Berit Aker Hansen stafettpinnen som øverste leder. Det ble bestemt på forbundets landsmøte i 2017.

Pedersen roser både Aker Hansen og de andre kollegaene på NNN-kontoret som han mener gjør en fabelaktig jobb.

– Det er nok kollegaene og alle folka jeg har møtt gjennom et langt fagforeningsliv jeg kommer til å savne mest framover, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Fraværende politikere

Som forbundsleder har han merket stor forskjell på hvem som har sittet i regjering.

– Under lønnsforhandlingene i 2008, mens Jens Stoltenberg var statsminister og Kristin Halvorsen var finansminister, satt politikerne oppe hele natta og var klare til å signere. Da fikk vi 100 milliarder av staten for å finansiere omlegging av AFP, mimrer han.

Under Stoltenberg-regjeringen var det kort vei fra LO til regjeringskontorene.

– I dag er politikerne totalt fraværende, og vi har en regjering som kommer med stadig nye angrep på arbeidsfolk og et NHO som vil tøye grensene og forståelsen av tariffavtalene. Det er en trist utvikling, sier han og sukker mens han tar et slurk av vannglasset.

– Se bare på hva regjeringspartiene diskuterer på sine landsmøter. Det er nesten ikke til å tro at det er kampvotering på Høyres landsmøte om man skal forsvare eller anerkjenne uorganiserte arbeidstakere, sier han.
Pedersen er alvorlig bekymret for at den norske modellen forvitrer under Solbergregjeringen.

– De endrer samfunnsretningen, og det er viktig at vi nå må kjempe for et rødgrønt flertall, sier han.

Pedersen er klar over at noen av hans medlemmer er skeptiske til det nære forholdet til Arbeiderpartiet. Men han minner om at LO foran hvert valg faktisk spør partiene om hva de mener om saker forbundene er opptatte av.

– Vi anbefaler alltid våre medlemmer å stemme på partier som står nærmest våre saker, sier han.

Og så skal det sies at Arbeiderpartiet ikke er det eneste politiske partiet som støtter LOs sentrale synspunkter.

LES OGSÅ: Da Jostein begynte i Ringnes var timelønna 29 kroner. I sine 38 år som tillitsvalgt har han hatt både lønnsøkning og lønnskutt som kampsaker

Myk overgang

Den engasjerte karen med det lune smilet og glimt i øyet ser tilbake på en spennende og lang karriere. Pedersen er nå i en kort periode spesialrådgiver for forbundet han har tilbrakt 16 år av sitt yrkesliv i.

Han innrømmer at det er rart at han aldri skal lede forbundsstyremøtene, ha tale- og stemmerett på sekretariatsmøtene i LO og at sommerens møte i Arbeidsutvalget i European Federation of Food, Agriculture and Tourism (EFFAT) i Brussel blir det siste.

For Pedersen har alltid vært opptatt av det internasjonale arbeidet.

– Vi lever i en global verden, og mange arbeidere sliter med sosial dumping og uverdige arbeidsforhold. Særlig er bemanningsbransjen en utfordring for det organiserte arbeidsliv, og den norske modellen slik vi kjenner den i dag.

Tilbake til Cuba

– Internasjonalt samarbeid er kanskje viktigere enn noen gang, sier han med en klar oppfordring til Aker Hansen om også å være aktiv på den internasjonale arenaen der blant annet handelsavtaler ofte er tema.

Pedersen har selv deltatt i flere møter i Verdens handelsorganisasjon (WTO) på vegne av forbundet. Gjennom forbundsledervervet har Pedersen også reist mye til Brussel, vært på besøk i Kina, i Russland og på Cuba.

På Cuba har han vært ofte fordi NNN i mange år har hatt et samarbeid med søsterforbundet på Cuba for å gi de kompetanse om den norske modellen og kollektiv forhandlinger.

I år deltok Pedersen på 1.mai arrangement i Havanna. Høsten 2018 fikk han også av den cubanske LO-lederen tildelt en spesiell pris for sin innsats for arbeiderne på Cuba.

Pedersen er stolt av å fortelle at han kommer fra LO.

– Norsk LO har høy stjerne, og mange ser til Norden og hvordan trepartssamarbeidet fungerer her. Jeg har tro på fysiske møter mellom folk, og det er utrolig hvor mye som kan løses rundt et middagsbord, sier han mens han spiser hamburgeren med kniv og gaffel. Han tygger lenge før han svelger.

Den gode samtalen

Pedersen tror mange konflikter i verden kunne vært unngått om flere ledere satte seg ned ved samme bord og delte et måltid. Slik Thorvald Stoltenberg gjorde med flere statsledere inkludert Nelson Mandela da de besøkte Norge. Stoltenberg inviterte ofte til frokost i leiligheten sin.

– Når man sitter rundt et bord, kommer alle erfaringene i livet fram og samtalene flyter bedre. Da kan man bryte ned isen eller kunstige vegger og unngå mange misforståelser. Jeg har tro på den gode, gamle samtalen. Folk er folk uansett hvor man er i verden, enten jeg sitter med russiske politikere fra Dumaen eller med presidenter, sier han.

– Hvordan takler du selv motstand?

– Jeg prøver alltid å være en god lytter og ta folk på alvor, svarer han kvikt.

Saken fortsetter under bildet.

– Venstresida må bli mer løsningsorientert

Pedersen mener at som leder må man takle motstand, og ofte er det nettopp uenighet som fører til de beste beslutningene.

– Vi har to ører og én munn, og det å lytte til alle stemmer er uhyre viktig. Jeg synes også at man skal høre alle argumentene for og imot, men kanskje også være ekstra lydhør for alternative løsninger på vanskelige utfordringer. Kompromisser er ofte bra, sier han. Og låter akkurat som en god sosialdemokrat skal.

Pedersen synes at venstresiden til tider er kritiske, men ikke så flink til å komme opp med løsninger.

– Ofte blir det for eller imot, og jeg tror mange som for eksempel deltar på den populære Trondheimskonferansen som samler 700-800 deltakere hvert år, blir litt fanget av stemninger og ikke helt vet hva de er med på av uttalelser, sier han.

Nei til EU, ja til EØS

– Hva med det fagligpolitiske samarbeidet?

– Samarbeidet mellom LO og Ap har og er fortsatt viktig, og jeg tror aldri vi ville fått gjennomslag for så mange reformer i arbeidslivet uten dette sterke fagligpolitiske samarbeidet, sier han.

ph

Pedersen har alltid vært skeptisk til EU-medlemskap, men EØS-avtalen mener han er viktig for Norge.

– Jeg var aktiv i Nei til EU i Telemark, og hadde det vært avstemning i dag, så ville jeg sagt nei til EU igjen. Men EØS-avtalen er det viktig å beholde, sier han.

Ren mat = god helse

Pedersen har alltid vært opptatt av forbindelsen mellom ren mat og folkehelse. Han minner meg på at vi i Norge faktisk bor i et matfat.

– Vi har rik tilgang på fisk og kjøtt, og når vi foredler det her i landet, så er det som regel alltid trygt å spise maten. Slik er det ikke over alt i verden. Se bare på produksjon av svin. I Norge er det helt trygt men i Danmark er 80 prosent infisert svinekjøtt med antiresistente bakterier, mener han.

Foran valget i 2013 tok Pedersen og NNN initiativet til å danne forumet Matindustrialliansen.

– Det ble en sterk allianse, der vi fikk med oss alle konsernsjefene i de store matvareprodusentene og NHO med på å lage en felles næringspolitisk plattform. Her fikk vi parkert mange politiske vedtak og sikret et sterkt importvern en gang for alle.

Pedersen har også i sin tid som leder vært bekymret for økende grensehandel og sukkervareavgiften som han mener setter mange norske arbeidsplasser i fare.

Det er mange saker han har lyst til å prate om – han kan til tider være nesten ustoppelig, men nå skal han snart trekke seg tilbake.

Hjem til Porsgrunn

Til høsten vender han hjem til Porsgrunn for godt. Der har han tre barnebarn som vil leke med bestefar. Samtidig liker han godt å fiske litt. Og det blir nok fortsatt litt kjøttskjæring framover.

I fjor påske la Pedersen ut en video på sin Facebook-profil om hvordan man tilbereder påskelam. Kanskje kommer det flere selvhjelpsvideoer på sosiale medier om kjøttskjæring fra den gode pølsemakeren i fremtiden. En selvbiografi skal han i alle fall ikke skrive.

Kona Marit har fortsatt to år igjen til hun går av med pensjon. Hun jobber i dag med salg i dagligvarehandelen, så fra høsten av er det han som er hjemmeværende.

– Kanskje blir det også tid til litt lokalvalgkamp?

– Foreløpig har jeg ingen konkrete planer om fremtiden, sier han før han tar siste rest av hamburgeren.

– Ikke så verst, men har smakt enda bedre burgere, er dommen.