Kirsti Bergstø og Ingrid Wergeland lager podcast om arbeidslivet

JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Du Ingrid, har du vært hos tannlegen i det siste? Det er SVs nestleder Kirsti Bergstø som spør.

– Ja, det har jeg, svarer Ingrid. Hun heter Wergeland til etternavn og er kommunikasjonssjef i Manifest Tankesmie.

Klokka er 15.06, det er onsdag 20. mars – vi er på Stortinget. Og temaet for de første minuttene er satt: Tannhelse.

Tannhelse og velferdsstaten

De har lagd fire podcaster allerede. Den femte er like om hjørnet. Bergstø og bra folk, som den heter. En podcast om arbeidsliv og hverdagsliv. Nå er lyden sjekket, de har slitt litt med den i tidligere sendinger. Wergeland tar regien. Og formidler før de går på lufta at det ikke er noen tid å miste. Gjesten Ommund Stokka, områdeleder i LO-forbundet Industri Energi har base i Stavanger og skal rett til Gardermoen etter sending. Stemningen er litt nervøs. De småprater. På det rektangulære bordet står det tre svarte mikrofoner, på veggen henger det to bilder.

– Tenner er et dypt hull i velferdsstaten. For velferdsstaten skal jo dekke folks grunnleggende behov. Tannhelsa må inn i folkehelsa, konkluderer Bergstø.

P

Wergeland nikker.

– Derfor trenger vi tillitsvalgte, sier hun og gir ordet til dagens gjest Ommund Stokka.

– Fortell litt om hva forbundet ditt driver med, sier hun.

Drømte om å bli fisker

Og Stokka forteller at IE er veldig mye forskjellig. Og at han for så vidt sjøl også er det. Blant annet har han bygd sin egen motorsykkel og holder nå på å bygge sin andre. Før han ble tillitsvalgt var han mekaniker på Hydro Karmøy. Men drømmen var å bli fisker.

– Å jobbe på Hydro er en fin måte å møte arbeiderbevegelsen på, sier han.

Stokka snakker om dykkerne som IE har organisert helt siden nordsjødykkerne dukket opp i arbeidslivet på 1970-tallet. Nå er det havbruksdykkerne som IE har krevd tariffavtale for. De er i forhandlinger med Sjømat Norge.

I hver podcast, som varer litt under en time, har Bergstø og Wergeland et fast spørsmål til gjesten – nemlig hva den første jobben deres var. Stokkas var å stå i siloen for å ta imot fôr. Det var en sommerjobb, han anslår at han kanskje var om lag 13 år. Og han drakk kald rabarbrasaft.

Arbeidsliv og fellesskap

Tida går fort i godt selskap, heter det. Og plutselig er det slutt. Stokka rasker sammen sakene sine, kommer seg til Gardermoen og rekker akkurat flytoget. De to podcasterne blir sittende igjen å trekke pusten.

– Hvordan oppsto ideen til podcasten Bergstø og bra folk?

– Vi ønsket å snakke om arbeidsliv og hverdagsliv med de folka som tar kampen, de tillitsvalgte som vi ikke alltid hører stemmene til. Og at disse skulle få snakke i hele setninger. Da får vi også fram flere stemmer som kanskje tilfører debatten noe nytt, sier Bergstø.

– Det er mye viktig, men underkommunisert, arbeid som foregår på arbeidsplassene. Vi ønsker å formidle gjenkjennelige historier, sier Wergeland.

Bredere tanker rundt arbeidslivet, annerledes perspektiver og en synliggjøring av hva som kan gjøres og hva tillitsvalgte får til – dette er noen av formålene med podcasten. Dessuten hvor viktig fellesskapet er som basis for at flere ser verdien av å organisere seg. At de gjør opptakene i Stortinget, er utelukkende praktisk begrunnet – det er der de har tilgang til mikrofoner.

Samarbeidsprosjekt

Bergstø og Wergeland har kjent hverandre lenge, de er samkjørte. SV-nestlederen var stortingsrepresentant i 2013 til 2017, men ble ikke gjenvalgt. Wergeland var hennes politiske rådgiver i ett år.

– Så denne podcasten er et rent SV-prosjekt?

– Ja, i den forstand at vi begge er SV-ere. Det er vel mer riktig å si at dette er et samarbeid mellom SV og Manifest. Vi setter dagsorden sjøl, men har fått mange positive reaksjoner fra partiet. Og fra andre, sier Bergstø.

p

Partileder Audun Lysbakken og sjakkentusiast, krimforfatter, historiker og SV-er Hans Olav Lahlum har også en podcast. De har holdt på en stund.

Blir oppdaget via sosiale medier

Bergstø og Wergeland vil at så mange som mulig skal høre på podcasten deres, men innser at den nok passer best for den samfunnsengasjerte lytter med hjerte til venstre. Skjønt, de opplever samtalen som fri, og den er derfor åpen for alle med interesse. Akkurat hvem som lytter på dem, er ikke så lett å si.

– De fleste kommer nok via sosiale medier, de kjenner oss eller de kjenner gjesten. Vi har jo et bredt nettverk i fagbevegelsen. Og det er et poeng for oss å ha stor variasjon i utvalget av våre gjester, sier Wergeland.

– Hvor godt forbereder dere gjestene?

– De får beskjed om hva vi vil at de skal snakke om. Målet er imidlertid ikke at lytterne skal sitte igjen med fasit og et gitt syn – vi ønsker å stimulere til refleksjoner. Det er ikke noe mål for oss å provosere, men heller ikke det motsatte, sier Bergstø.

p

Ønsker seg bredere oljedebatt

Ommund Stokke tenkte seg litt om før han sa ja til å være med. Han forteller at han syns at sånne ting er kleint og noe han ikke er veldig komfortabel med. Men fordi Bergstø er en av de politikerne han mener lytter like mye som hun prater, og at hun også har gjort mye for at venstresiden skal ha et positivt syn på industriell produksjon i Norge, sa han ja når hun inviterte.

Om han fikk snakket om det han ønsket? Både ja og nei, forteller han.

– Jeg syns at en litt bredere debatt om oljeindustrien trengs, spesielt på venstresiden. Den preges mye av ferdigtygde, dårlig gjennomtenkte svar folk ikke tror på eller kjenner seg igjen i. Oljearbeidere blir ofte prata om, men sjelden med. Det skulle jeg ønske vi fikk diskutert litt grundigere.

– Når du flere med en podcast enn i andre medier du fronter fagbevegelsen og IE?

– Har ikke peiling, tror egentlig det beste er å prate til folk ansikt til ansikt.

– Hva syns du om at radio og podcast har fått en slags revitalisering igjen?

– Jeg hører masse på podcast selv, og får mye nyttig utav det. Både bransjepodcaster og nyheter. Det er kjempebra at også fagbevegelsen har fått sin egen podcast gjennom "Rørsla", og håper mange tillitsvalgte, verneombud og medlemmer lytter til den. Dette er vel den nye lokalradioen? sier Ommund Stokka.