KrF gjør sin dårligste måling noensinne
Både Venstre og Kristelig Folkeparti havner under sperregrensa for fjerde gang i år.
Leder i Kristelig Folkeparti (KrF), Knut Arild Hareide, har mistet nesten halvparten av velgerne sine fra valget i fjor.
Martin Guttormsen Slørdal (arkivfoto)
Det sikrer flertall til de gamle rødgrønne partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det viser Opinions septembermåling laget for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
KrF måles til 2,9 som er det laveste tallet partiet har blitt målt til siden Opinion begynte med partimålinger for ANB i 2007.
– Dette er et nivå som er langt fra vår ambisjon. Det har vært litt uro rundt oss og vi står rett foran en viktig avklaring om samarbeid for hvordan vi best vinner kampen for menneskeverdet, familiene og de kristne verdiene. Det valget vet vi mange er spente på, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til ANB.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
Lav lojalitet
Valgforsker ved Institutt for samfunnsforsking, Johannes Bergh, trekker også fram at KrF lenge har varslet at de denne høsten skal ta stilling til om de skal samarbeide med regjeringen eller opposisjonspartiene framover. Hareide har tidligere sagt at dagens situasjon, der de har gått til valg på en borgerlig regjering uten Fremskrittspartiet, ikke lenger er aktuell.
– KrF har vært i en vanskelig situasjon lenge. De har ikke klart å løse den vanskelige situasjonen der partiet er splittet i spørsmålet om de skal samarbeide til høyre eller venstre i norsk politikk. KrF lekker velgere til mange partier, særlig på høyresiden i denne målingen. De er klart under sperregrensen, og har all grunn til å være bekymret, sier Bergh.
Bakgrunnstallene til målingen viser at både KrF og Venstre sliter voldsomt med lojaliteten siden valget i fjor. Kun 57 prosent av de som stemte KrF i fjor sier de ville gjort det nå. For Venstre er det enda verre. Kun 44 prosent av fjorårets velgere ville stemt Venstre i dag.
– Det er veldig lave lojalitetstall for et hvilket som helst parti. Venstre er et parti som ofte har illojale velgere som kommer og går. For KrFs del er det mer negativt, fordi de tradisjonelt har mer lojale velgere. Når lojaliteten synker for KrF er det et dårlig tegn, sier Bergh.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
Venstre sliter
Venstres framgang på ett prosentpoeng, fra 2,4 prosent i august til en oppslutning på 3,4 prosent i september, betegnes som «hyggelig» av parlamentarisk leder Terje Breivik. Han legger imidlertid ikke skjul på at Opinion-målingen er «altfor dårlig». Også Venstre er under sperregrensen for fjerde gang i år, og lekker velgere både til Høyre og Senterpartiet.
– Med tanke på at mange av velgerne våre sitter på gjerdet, er det viktig at vi klarer å synliggjøre partiets kjerneområder som utdanning, arbeidsplasser og miljø. Vi har et godt utgangpunkt i regjeringsplattformen, sier Breivik til ANB.
Han er ikke med på at de to borgerlige partiene Venstre og KrF hemmes av og taper på posisjonene i regjering og på vippen i Stortinget.
– Det er altfor tidlig å si noe om. Det er først nå vi kan begynne å omsette politikken vår i tellende resultater. Vi har lagt bak oss et arbeidsomt år med regjeringsforhandlinger, men vi skal levere på partiets kjerneområder, og det har jeg stor tro på at velgerne vil se, mener Breivik. (ANB)
ANB/LO Media
Fakta om målingen
Opinions meningsmåling for februar er basert på 944 intervjuer foretatt 4.–10. september. 72 prosent har svart om partivalg ved stortingsvalg. Feilmarginen varierer fra 1–3 prosentpoeng, og er størst for de største partiene. Endring fra august i parentes:
Ap: 27,7 prosent (- 0,5)
Høyre: 26,4 prosent (+ 2,8)
Frp: 13,1 prosent (+ 0,4)
KrF: 2,9 prosent (- 1,3)
Sp: 10,6 prosent (- 0,6)
SV: 7,1 prosent (0,5)
Venstre: 3,4 prosent (+ 1,0)
Rødt: 3,5 prosent (- 2,3)
MDG: 3,0 prosent (- 1,1)
Andre: 0,8 prosent (- 0,5)
Flere saker
Fakta om målingen
Opinions meningsmåling for februar er basert på 944 intervjuer foretatt 4.–10. september. 72 prosent har svart om partivalg ved stortingsvalg. Feilmarginen varierer fra 1–3 prosentpoeng, og er størst for de største partiene. Endring fra august i parentes:
Ap: 27,7 prosent (- 0,5)
Høyre: 26,4 prosent (+ 2,8)
Frp: 13,1 prosent (+ 0,4)
KrF: 2,9 prosent (- 1,3)
Sp: 10,6 prosent (- 0,6)
SV: 7,1 prosent (0,5)
Venstre: 3,4 prosent (+ 1,0)
Rødt: 3,5 prosent (- 2,3)
MDG: 3,0 prosent (- 1,1)
Andre: 0,8 prosent (- 0,5)