Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Før 2010 var 80 prosent av finansieringen til krisesentrene øremerkede midler fra staten.

– Det var krisesentrenes storhetstid. Så kom krisesenterloven i 2010. Nå får kommunene penger som en del av rammetilskuddet til kommunene, men det er ingenting som er øremerket, sier Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet, til FriFagbevegelse.

p

Nå slår sekretariatet alarm. Seks av de mindre krisesentrene er lagt ned siden loven kom, og flere andre driver på svært stramme budsjetter.

– Mange krisesentre sliter med at de ikke får nok midler fra kommunene. De små krisesentrene har forsvunnet etter at loven kom, for de klarte ikke å oppfylle kravene. Da kjøper heller kommunene tjenester hos de større krisesentrene, sier Smaadahl.

Det betyr at flere har fått lengre reisevei til sitt krisesenter. Verst står det til på Nord-Vestlandet og i Nord-Norge. I Lurøy kommune har innbyggerne over fem timer reisevei til krisesenteret i Bodø.

– Nærhet til tiltakene er utrolig viktig. De som bruker tilbudet mest, er de som bor i nærheten av krisesentrene, sier Smaadahl.

En halv million i underskudd

Krisesenteret i Orkdal og omegn er en av dem som sliter med å få det til å gå rundt.

– Vi har gått med en halv million i underskudd i året de siste tre årene. Vi hadde en buffer, men den er brukt opp nå, sier daglig leder Liss Gjertsen til FriFagbevegelse.

Litt av bakgrunnen er at satsene kommunene betaler for å bruke krisesenteret, ikke har økt siden 2010.

– Nå har vi sendt ut kontrakter som skal gjelde fra 2020 med nye satser som vi mener er mer rettferdige. Vi ber om 65 kroner per innbygger fra kommunene, sier Gjertsen.

Dersom alle kommunene som i dag bruker krisesenteret aksepterer de nye satsene, vil de økonomiske problemene løse seg. Da får senteret et totalt budsjett på fem millioner kroner for å drive et heldøgnstilbud. Men Gjertsen er bekymret for om kommunene vil vurdere å gå til andre krisesentre i stedet.

– Da blir det vanskelig å drive. Hvis noen kommuner faller ifra så må vi ta en vurdering på om vi kan drifte videre, sier Gjertsen.

Per i dag dekker Orkdal og omegn krisesenter 17 kommuner fra Fosen i nord til Røros i øst til Surnadal i vest. Noen av innbyggerne har allerede opptil to og en halv time å kjøre til krisesenteret – hvis de har bil. Må de ta bussen, kan det ta opptil fem timer.

Hvis senteret må legge ned, vil mange av innbyggerne få enda lengre reisevei.

p

Vil ha tydeligere nasjonal styring

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) mener det er et problem at flere har fått lengre vei til krisesenteret.

– Voldsutsatte får ikke tilbudet de trenger. Det er alvorlig, for voldsutøvere forholder seg ikke til kontortida, sier Øvstegård til FriFagbevegelse.

Nå stiller han forslag i Stortinget om å gjeninnføre 80 prosent statlig finansiering, og at det skal fastsettes kvalitetskrav gjennom forskriften.

– Det er ulikt SV å gå inn for mer statlig styring av kommunene. Er dette en ideologisk retrett?

– Nei, dette er pragmatikk. Det er et godt prinsipp at kommunene kan gjøre ting selv, men når det ikke fungerer i praksis, så må vi ta ansvaret for det. Resultatet av forslagene vil være det motsatte av sentralisering, nemlig at de som trenger det får et tilbud nærmere seg, sier Øvstegård.

Saken fortsetter under bildet.

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV).

Martin Guttormsen Slørdal

Forslaget innebærer at til sammen 300 millioner kroner av kommunenes frie midler vil øremerkes til krisesentrene.

– Det innebærer en tydeligere nasjonal styring av pengebruken, men vi mener at det er riktig prioritering. Når kommunene ikke har prioritert dette, så trenger vi øremerking, sier Øvstegård, og legger til at SVs alternative budsjett også gir seks milliarder kroner ekstra til kommunene.

Ønsker ikke statlig løsning

I regjeringsplattformen heter det at ordningen med overføring av ansvaret til kommunene skal evalueres. Statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) opplyser til FriFagbevegelse at evalueringen av ordningen er i gang, og at resultatet av den kommer mot slutten av året.

Hun mener også at krisesentertilbudet i stor grad fungerer, men vedgår noen mangler ovenfor den samiske befolkningen og tilbudet til menn.

– Norge er et langstrakt land og det er forståelig at mange kommuner velger å samarbeide om krisesentertilbudet. Det fører dessverre til at det noen steder kan bli lang reisevei. Det er opp til kommunene å ta denne vurderingen, skriver Hallaråker i en e-post til FriFagbevegelse.

p

Hvilke tiltak som er aktuelle, blir først et tema etter at resultatet av evalueringen foreligger. Det er ikke aktuelt for regjeringen å gå inn for øremerking per i dag.

– Vi mener at kommunene er best skikket til å se utfordringene og behovene i sin egen kommune. Vi er opptatt av det kommunale selvstyret, og ønsker oss ikke tilbake til en statlig løsning, skriver hun.