TEKST OG FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Han startet med den legendariske «Jakten på Dalai Lama» fra 1973 og avsluttet med sin egen oversettelse av Woody Guthries like sagnomsuste «This Land Is Your Land». For som Wiehe sier det: Landet det tilhør deg og meg!

Bankgården i Arendal, LOs egen hule under Arendalsuka, var fullstappet da Mikael Wiehe dro gjennom sitt rike repertoar i en hel time. Som vanlig politikk og poesi, musikk og ironi i skjønn forening.

Elsket i Norge

Vi har møtt hverandre før. Men aldri på Arendalsuka, der har Mikael Wiehe aldri vært før. Den svenske trubaduren har vært flere ganger på Almedalsveckan, den svenske modellen for Arendalsuka.

– Men det er lenge siden jeg var der også nå, sier Wiehe.

– Hvorfor det?

– Det har blitt for stort, jeg forsvinner i ulike aktiviteter. Ble spurt om å delta i år, men svarte nei.

– Men til norske LO sier du aldri nei, hvorfor ikke?

– Fordi det er et gjensidig godt forhold. Jeg blir spurt. Og det er jeg glad for. For her er jo også dem jeg betrakter som mitt publikum. Jeg er ikke så attraktiv hos svensk LO.

– Hvorfor ikke?

– Kanskje fordi jeg er ganske kritisk mot svensk sosialdemokrati. Men blir jeg spurt av sosialdemokratene, Miljøpartiet, Feministisk Initiativ eller Vänsterpartiet, så sier ikke jeg nei. Skjønt, jeg har aldri vært medlem av noe politisk parti – jeg vil ikke. Jeg vil bestemme hva jeg skal synge og mene sjøl. Men jeg har stemt på det samme partiet i hele mitt liv.

– Hvilket da?

– Vänsterpartiet. Men jeg er kritisk til mye av hva Vãnsterpartiet står for også, sier Wiehe.

• (2016) Plateselskapet MAIs progressive gave til folket

Så lenge stemmen holder

Wiehe startet Hoola Bandoola Band i 1970 sammen med blant annet Bjørn Afzelius. Siden har han vært musiker på heltid. Med et klart og tydelig politisk budskap, og ikke sjelden med om lag 100 konserter i året.

Nå er han blitt 72 år, har trappet noe ned med om lag 60–70 årlige konserter. Planen er å komme ned i 30. Han er ingen ungdom lenger, han må planlegge mer og ønsker å prioritere familien. Han har fem døtre.

– Men jeg spiller så lenge stemmen holder, neglene holder – og publikum kommer. Og stemmen er jeg faktisk veldig fornøyd med.

Han avslører at neglene er det en god venninne som steller, stemmen fungerer blant annet fordi han holder seg i form og på grunn av «en lille en» – en gammel dansk – rett før konsert.

– Når gir du deg?

– Aldri! Jeg kommer nok til å dø med støvlene på.

Sverigedemokratene fosser fram

9. september er det riksdagsvalg i Sverige. Meningsmålingene før valget viser at Sverigedemokratene (SD) har støtte fra over 20 prosent av befolkningen. Partiet fosser fram.

– Hva har den svenske venstresiden gjort galt når dette kan skje?

– Hovedårsaken til høyreekstremismens frammarsj i Sverige og andre steder er situasjonen i Europa og USA: Den nyliberale politikken som fører til mindre makt til politikerne og mer til markedet. Dette fungerte imidlertid ikke, og folk har blitt forbannet, frustrert og fortvilet.

– Så skal det sies at verken sosialdemokratene eller Vänstrepartiet har klart å møte dette på en konstruktiv måte – de har sviktet. Mens Sverigedemokratene har møtt de som er forbannet.

– Samtidig dominerer egoismen på ulike måter. Hadde venstresiden for eksempel klart å organisere alle de utlendingene som har kommet til landet, ville dette kunne blitt en sterk kraft. Men da må venstresiden skjønne at om den vil organisere arbeiderklassen, er dette en arbeidskrevende oppgave.

Ikke kompromiss med høyrepopulismen!

Wiehe følger godt med også på norsk politikk. Han er fullstendig klar over at Fremskrittspartiet for lengst er blitt stuereine i mer eller mindre hele det politiske landskapet. Sånn har det ikke bestandig vært.

Han husker godt hvordan Carl I. Hagen ble møtt med egg-kasting og forakt da han sto på ulike talerstoler på 1980-tallet. I dag sitter partiet i regjeringen. Likevel er han naturlig nok mer opptatt av SD.

– Lenge har Moderaterna, det svenske Høyre, ikke villet ta i SD med ildtang. Nå når SD er like store som dem, er de mer usikre på hvordan de skal forholde seg. Men vi kan ikke kompromisse med høyrepopulismen, sier Wiehe.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ENGASJERT: LOs store kulturelle trekkplaster på Arendalsuka 2018 Mikael Wiehe er like politisk aktiv som tidligere.

Jan-Erik Østlie

Det nytter

Wiehes sangkatalog over sanger med venstreradikale tekster er milelang. I tillegg er han klar som et egg i sitt «mellansnakk» – i det han sier når han introduserer sangene sine under konserter. Høyrekrefter og markedsliberalister får som regel så hatten passer.

– Kan du som kunstner endre verden?

– Alle mennesker kan bidra til å endre politikken. Også vi kunstnere og kulturarbeidere påvirker politikken. Vi har tilgang til mange mennesker og mediene, det er heller ingen ulempe. Men politisk påvirkning skjer jo ikke automatisk.

– Ta for eksempel min sang «Släpp inn mig» – om flyktningsituasjonen i Europa, den ble viral. Jeg er sikker på at den påvirker mennesker, den blir en del av samtalen.

Tror på ungdommen

– Ser du noen musikere og kulturarbeidere av i dag som er like tydelige politisk som du var – og fortsatt er?

– Det er mange svenske kvinnelige musikere med tydelig meninger. Og rappere med fine og tydelige tekster. Men de er ikke en del av den bevegelsen vi var på 1970-tallet, en bevegelse som var større enn oss sjøl.

– Så du følger med på hva som skjer?

– Ja, og jeg søker kontakt med yngre artister. Men jeg erkjenner jo at den musikken jeg spiller i dag, gitarbasert trubadurmusikk, ikke er dagens ungdomsmusikk. Likevel opplever jeg å bli møtt med kjærlighet og respekt. Det setter jeg stor pris på.

– Du syns ikke dagens ungdom er så apolitiske som vi litt eldre ofte vil ha det til?

– Nej, det tycker jag inte alls! sier Mikael Wiehe.