Nå har 50 milliarder kroner blitt brukt på kontantstøtten
Siden kontantstøtten ble innført for akkurat 20 år siden, har norske foreldre mottatt 50 milliarder kroner for å holde seg hjemme.
Illustrasjonsfoto.
Colourbox.com
En utregning fra Barne- og likestillingsdepartementet viser at det har blitt brukt 47,4 millioner kroner på kontantstøtte fra 1998 til 2016. I 2017 ble det brukt 1,6 milliard kroner og i 2018 1,7 milliard kroner. Dermed er det totalt brukt 50 milliarder kroner.
Sløsing
Flere politiske partier er imot kontantstøtten, og mener det hindrer integrering.
– Det er oppsiktsavekkende at regjeringen i 2018 betaler ut 1,7 milliard kroner for å holde folk unna jobb og barn unna barnehage. Vi lever i 2018, men kontantstøtten gir oss følelsen av å leve i en helt annen tid. Den setter likestillingen og integreringen i revers, sier Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik til Dagsavisen.
– Vi kunne fått flere kvinner i arbeid og flere barn i barnehage om kontantstøtten hadde blitt avviklet og Arbeiderpartiets politikk hadde blitt gjennomført. Bare kontantstøtten som betales ut i 2018 hadde vært nok til å drifte 10.000 barnehageplasser i Norge, sier hun videre.
Likevel er det en nedgang i antall personer som mottar kontantstøtte. Ved utgangen av mars 2018 var det 16.700 personer som mottok kontantstøtte. Det er en reduksjon på 16 prosent sammenliknet med mars 2016.
Integreringsfelle
– Utfordringen er særlig stor i Oslo, i enkelte bydeler får annethvert barn kontantstøtte. Fordi det ofte er minoritetsspråklige barn som blir værende hjemme, er kontantstøtten en integreringsfelle som hindrer barn i å lære seg norsk skikkelig. Byrådsleder Raymond Johansen søkte i 2017 regjeringen om et prøveprosjekt med å erstatte kontantstøtte med norskopplæring, barnehageplasser og arbeid. Men regjeringen har avvist søknaden. Det er synd at regjeringen stikker kjepper i hjulene for byrådet, som jeg opplever at tar integreringsutfordringene i Oslo på alvor, sier nestlederen i Ap.
KrF har i alle år vært en varm forkjemper for kontantstøtten, og vil fortsatt ha den.
– Jeg registrerer at Ap velger arbeidslivet fremfor familielivet, sier leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Olaug Bollestad (KrF) til Dagsavisen.
• Dette er de 25 best betalte yrkene
Foreldre vet best
Hun sier at foreldre kjenner barna best, og hva som er best for dem.
– Vi ønsker å gi familiene et reelt valg. Det er snakk om ett- og toåringer, ikke barn opp til konfirmasjonsalder, sier hun.
– For 20 år siden var det færre barnehageplasser enn i dag og bare ett opptak i året. Da var alle enige i støtten. Nå er det liksom skadelig å være hjemme med mor og far til barna er to år, sier hun med et smil.
Hun kjøper heller likestillings- og integreringskortet.
– KrF foreslo at de som får kontantstøtte også må ha norskopplæring. I stedet ble det vedtatt at for å få kontantstøtte, må man ha minst fem års botid i Norge. Dette rammer også norske familier, som for eksempel har bodd i utlandet, men velger å flytte hjem igjen, sier Bollestad.