Marie De Rosa/Dagsavisen

– Den heksejakten opposisjonen har startet, den er ikke vi med på, sier Hanne Dyveke Søttar.

Hun representerer Fremskrittspartiet i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, som torsdag og fredag denne uken avholder høring om den mye omtalte trygdeskandalen.

En av dem som skal forklare seg er statsminister Erna Solberg (H). Hun har tidligere fortalt kontrollkomiteen at hun ble kjent med at Nav endret praksis i juni, men at hun ikke husker nøyaktig når eller på hvilken måte. Trygdeskandalen ble først kjent for offentligheten i oktober.

p

Freddy André Øvstegård (SV) i kontrollkomiteen har overfor Dagsavisen varslet at han kommer til å presse Solberg på hukommelsen under høringen. Det samme har saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap).

Det har ingen betydning når statsministeren ble kjent med trygdeskandalen, mener Søttar.

– Det som er viktig er hva som har skjedd, når det har skjedd og hva vi kan lære av dette. Når de rødgrønne jakter på det som har skjedd de siste årene, er det bare fordi de ikke vil ha søkelyset på seg selv, sier Søttar.

– Irrelevante spørsmål

I tillegg til å sende skriftlige spørsmål til statsministeren, har kontrollkomiteen også sendt en rekke brev med spørsmål til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) siden trygdeskandalen ble kjent. De siste ble sendt 17. desember 2019 – ett fra Arbeiderpartiet, ett fra SV og et fra kontrollkomiteen som helhet.

Søttar sier at Frp i begynnelsen var aktiv i å formulere spørsmål til statsråden, men etter hvert har valgt å ikke være like involvert.

p

Hun mener mange av spørsmålene Hauglie må svare på er irrelevante.

– Det tar opp tid som departementet og Nav burde brukt på å rydde opp, sier Søttar.

Også spørsmålene til Erna er irrelevante, mener hun.

– De rødgrønne sier at de skal bore hardt i når Erna fikk vite hva. Hvorfor skal vi bruke tid på å stille spørsmål som ikke er relevante? Det er ikke relevant å vite når et brev ble sendt eller hvem som fikk vite hva når. Det som er relevant er hvordan dette kunne skje, og da må vi tilbake til de rødgrønne.

Uenighet i kontrollkomiteen

Søttar understreker at kontrollkomiteen til vanlig samarbeider godt, men at medlemmene i komiteen i dette tilfellet er farget av hvilken fløy de tilhører.

Ifølge Frp-eren har det vært enighet innad i komiteen om hvem som skal kalles inn til høringen, men ikke om hvem som skal svare på hva i forkant.

SVs Freddy André Øvstegård uttalte til Dagsavisen tidligere denne uken at et av de viktigste ubesvarte spørsmålene i saken er hva Hauglie visste når og om alarmen burde gått før.

Det er en avsporing, mener Søttar.

– Det var Trygderetten som i 2017 begynte å stille spørsmål om lovanvendelsen av EU-forordningen. Da må man bruke tid på å gå gjennom saken for å se om det er rett eller ikke. Det er ikke nødvendigvis sånn at man kan hoppe på med en gang, sier Søttar.

Kontrollkomiteens nestleder Svein Harberg (H) bekrefter at det har vært noe uenighet mellom komitémedlemmene i hvilke spørsmål som skal stilles.

p

– Den aller første sendingen av spørsmål til Hauglie var samlet. Så ble spørsmålene så mange og så omfattende at vi fant ut at vi heller skulle sende spørsmål på vegne av de enkelte partiene. Noen av spørsmålene er vi enige i, andre ville vi kanskje formulert annerledes.

Mener regjeringen rydder opp etter de rødgrønne

Kjernen i trygdeskandalen er at Nav siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Minst 78 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av dette.

Det at forordningen ble implementert under den rødgrønne regjeringen i 2012 er et vesentlig punkt, mener Søttar.

– Det regjeringen gjør nå er å rydde opp etter de rødgrønne. Forarbeidet og implementeringen skjedde under de rødgrønne, så det ansvaret kan de ikke springe fra, sier hun.

Ifølge Søttar tyder dokumentasjon på at trygdeskandalen strekker seg helt tilbake til 2008.

p

Allerede da løftet Arbeids- og velferdsdirektoratet problematikken rundt hvordan Norges nye lovverk skulle tolkes i forhold til EØS-avtalen i en høringsuttalelse. Bakteppet var sammenslåingen av tre Nav-stønader til det som i dag er kjent som arbeidavklaringspenger (AAP).

EU-forordningen som er blitt feiltolket ble først innført i Norge fire år senere, i 2012, men forarbeidet startet lenge før det, ifølge Søttar. Derfor er det naturlig at Arbeiderpartiet svarer for hva som har skjedd under torsdagen og fredagens høring, mener hun.

– Både tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre har noe å bidra med her. Uten å være altfor bastant, kan det virke som om Nav og Utenriksdepartementet har vært klar over denne saken siden 2009.