SIDSEL VALUM (tekst og foto)

sidsel@lomedia.no

– Kunnskapsgrunnlaget om videregående er mer mangelfullt enn når det gjelder grunnskolen. Mye av forskning og statistikk er rettet mot gjennomføring og mindre mot det som skjer i opplæringa når det gjelder struktur og innhold. Spesielt har vi lagt merke til at det er lite data og forskning om voksne. Derfor er innspillene fra alle aktørene ekstra verdifulle for oss.

Det sa Ragnhild Lied, lederen av Liedutvalget, da hun i går overrakte rapporten NOU 2018: 15, Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner på Elvebakken videregående skole i Oslo.

Beskriver status quo i videregående

Rapporten er en delinnstilling fra utvalget, som inneholder et kunnskapsgrunnlag og vurdering av styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring, både når det gjelder yrkesfaglige og studiespesialiserende programmer. Utvalget skal mot slutten av 2019 levere sin hovedinnstilling, med forslag til struktur, organisering og fagsammensetning i framtidas videregående opplæring.

Behov for fornyelse

Utvalget har i all hovedsak sett på videregående opplæring i perioden etter den forrige store reformen, Reform 94, da norske ungdommer fikk retten til videregående opplæring. Dagens videregående opplæring er med andre ord designet for Norge anno 1994, mens både samfunnet og teknologien har endret seg de siste 25 årene.

– Mye har forandret seg siden den gangen, men en del er ganske likt. Teknologiutviklinga var også et viktig hensyn ved reformer på 1990-tallet, men digitaliseringsutfordringene er noe annet nå. Endringstakten ser ut til å bli stadig større og er med på å begrunne hvorfor regjeringa ser behov for å vurdere nye reformer, sa Ragnhild Lied.

Hun poengterte også at elevgrunnlaget har endret seg mye som følge av at Norge er blitt et mer mangfoldig land på grunn av innvandring.

Frafallet nesten uendret på 25 år

«Frafallet etter fem år har helt siden Reform 94 ligget på rundt 30 prosent av hvert kull, på tross av en rekke satsinger og programmer i de siste 20 årene. Selv om gjennomføringen har økt noe de siste to årene, er frafallet fortsatt på 27 prosent», slår utvalget fast i rapporten.

Frafallet på videregående opplæring er størst på yrkesfagene, og i de siste årene har det hvert år vært mellom 7000 og 9000 som ikke har fått læreplass.

Kjente årsaker til frafall

Forklaringene på frafallet er sammensatte. Manglende faglig grunnlag, språkutfordringer og læringshemninger, var noe av det Ragnhild Lied nevnte.

– Noe av det vi har sett, er at jo færre grunnskolepoeng elevene har, desto dårligere er oddsen for å gjennomføre opplæringa fram til full kompetanse. Da må vi kunne spørre om alle er like kvalifisert, forberedt og motivert til å starte rett fra ungdomsskolen og inn i det løpet vi har i dag. Gagner det elevene at de har rett til opplæring når det ikke er samsvar mellom elevenes kvalifikasjoner og de kravene som blir stilt til dem i opplæringsløpet i videregående? sa hun.

– Vi spør derfor om opplæringssystemet i tilstrekkelig grad er tilpasset hele elevgruppa. Noen av tallene vi har sett på viser at rundt femten prosent av elevene stryker i ett eller flere fag allerede på Vg1, tilføyde Ragnhild Lied.

I dag velger cirka halvparten av elevene studiespesialiserende og halvparten yrkesfag.

– Mange av elevene med lave grunnskolepoeng starter på et yrkesfaglig løp. Derfor bør det ikke være så overraskende at gjennomføringsgraden er lavere på de yrkesfaglige programmene enn på de studieforberedende, sa Ragnhild Lied.

Fellesfagenes rolle i framtida

Utdanningsdirektoratet arbeider med den såkalte Fagfornyelsen, som skal munne ut i nye læreplaner fra skoleåret 2020–2021. Deler av læreplanene vil da skille mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige program.

– Vi må i tillegg stille spørsmål ved om vi skal ha flere eller færre fellesfag og om vi skal ha samme omfang, sa Ragnhild Lied.

Hun trakk spesielt fram engelskfaget, og at mange har kommet med innspill om behov for endringer og at det i dag avsluttes for tidlig.

Yrkesfag blir blindvei for noen

Liedutvalget mener at prinsippet fra R94 om at tilbudsstrukturen skal føre til formell kompetanse og at ingen tilbud skal være blindveier, er viktig og fortsatt må gjelde.

– Vi mener likevel at for noen elever er de yrkesfaglige løpene nærmest en blindvei. Får en ikke læreplass etter Vg2, er veien til å oppnå fagarbeiderkompetanse nærmest stengt, sa Ragnhild Lied.

Utvalget ønsker å vurdere større fleksibilitet enn dagens system legger opp til

Retten til videregående opplæring

Ragnhild Lied trakk fram som en styrke ved det norske samfunnet at så godt som alle unge går rett fra ungdomsskolen til videregående, og understreket at det er noe utvalget er opptatt av å ta vare på og videreføre.

– Likevel mener vi det er sider ved retten til videregående opplæring som bør diskuteres. Rett til opplæring innebærer ikke rett til å sluttføre et løp med bestått. Mister en retten, har en heller ikke en rett som voksen, sa Ragnhild Lied.

Hun påpekte at mange ungdommer som har kommet så langt at de har mistet retten, bare mangler ett eller noen få fag på å ha bestått. Den eneste muligheten de har i dag er å gå opp som privatister.

– Vi mener dette er problematisk. Hvis det er slik at framtidas arbeidstakere må regne med å rekvalifisere seg minst en gang i løpet av arbeidslivet, er det ingen som er tjent med slike begrensninger i retten til videregående opplæring, sa utvalgslederen.

Duket for debatt

– Er det en ting jeg er helt sikker på, så er det at denne rapporten kommer til å prege den skolepolitiske diskusjonen det neste tiåret. Alle som vil ha en kvalifisert mening om norsk skole, må lese denne rapporten, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, som også sa at han ser fram til å motta hovedrapporten fra Liedutvalget neste år.

Faksimile