Norsk fagbevegelse må jobbe mer samlet og systematisk med likelønn, mener FO-leder Mimmi Kvisvik. Islands modell kan bli et viktig verktøy, fastslår hun.
Bjørn A. Grimstad
På Island er likelønn på arbeidsplassen lovfestet. Nå vil Fellesorganisasjonen ha samme ordning her hjemme
Islands likelønnslov gjelder internt på hver arbeidsplass, og rokker ikke ved det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO) oppfordrer likevel norsk fagbevegelse til å arbeide for en tilsvarende ordning i Norge.
solfrid.rod@lomedia.no
Island vedtok i 2018 en lov om lik lønn for likt arbeid. Bedrifter og offentlige arbeidsplasser med minst 25 ansatte, må kunne dokumentere overfor myndighetene at de har en korrekt lønnspolitikk. Klarer de ikke det, kan de bøtelegges.
• Nå er det forbudt å lønne menn høyere enn kvinner på Island
Institutt for samfunnsforskning (ISF) har sett nærmere på hvordan modellen fungerer på Island og om den kan overføres til Norge.
Svakhet at ordningen er bedriftsintern
Den største svakheten er, ifølge ISF, at ordningen gjelder internt på hver enkelt arbeidsplass. Dermed kan den rette opp kjønnsdiskriminerende lønnsfastsettelse internt i bedrifter og etater, men den endrer ikke strukturelle skjevheter knyttet til at manns- og kvinnedominerte arbeidsplasser tradisjonelt lønnes ulikt.
Det er dette FO kaller verdsettingsdiskriminering. Hvis modellen skulle bidra til likelønn i offentlig sektor i Norge, måtte hele kommuner og institusjoner være enheter. Dersom barnevernstjenesten og teknisk etat regnes som selvstendige enheter, vil lønnsgapet bestå.
FO-leder Mimmi Kvisvik mener likevel at den islandske modellen er interessant for Norge. Ifølge Kvisvik kan bare 45 prosent av lønnsgapet mellom kvinner og menn forklares med at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt.
– Over halvparten av forskjellen kan ikke forklares. Jeg mener alt som kan tenkes å forklare og korrigere dette, er av interesse. Island-modellen er interessant også fordi den er jobbet fram av en samlet fagbevegelse. Den setter tydelig fokus på ulikelønn og arbeidsgivers ansvar for å rette opp, sier Kvisvik.
• I desse yrka er det størst forskjell mellom løna til kvinner og menn
Flytter bevisbyrden
Rapporten viser at den islandske modellen fører til en sterkere og mer systematisk oppmerksomhet mot lønnsdannelse og forskjeller. Det er en verdi i seg selv, mener Kvisvik.
Hun trekker også fram at modellen flytter bevisbyrden fra den enkelte ansatte til arbeidsgiver, og tvinger fram et mer åpent og gjennomsiktig lønnssystem.
I rapporten heter det at «den islandske likelønnsstandarden flytter fokus fra individuelle forklaringer på hvorfor kvinner tjener mindre enn menn, til heller å etablere et støttende institusjonelt miljø for likelønn mellom kjønn på bedriftsnivå. 'Støttende' betyr her generell offentlig støtte i form av lovkrav og sanksjoner, men også et gjennomsiktig miljø hvor tilfeller av ulikhet vanskelig kan forbli ukjent eller skjult».
Kravet om likelønn gjelder jobber av samme verdi. En av utfordringene i den praktiske gjennomføringen av Island-modellen er å definere hvilke jobber som er av samme verdi.
Kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø er elementer som kan inngå i arbeidsverdivurderingen. Hver arbeidsplass må kunne vise hvordan kriteriene er definert og vektet.
Sterkere enn norsk lov
Det er en del likheter mellom den islandske loven og den norske likestillings- og diskrimineringsloven. Men forskerne bak rapporten, Ines Wagner og Anne Skevik Grødem, konkluderer med noen viktige forskjeller i Islands favør.
I Norge er det opp til ansatte å klage hvis de mistenker at de betales mindre enn andre som gjør arbeid av samme verdi.
– Det viktigste med modellen er at den så tydelig setter press på virksomheten. Det er ikke den enkelte arbeidstaker som skal klage – lik lønn for likt arbeid er et arbeidsgiveransvar, sier Kvisvik.
Island har også eksterne aktører som vurderer om bedriftene følger opp kravene i likestillingsloven godt nok. Denne vurderingen skal gjøres hvert tredje år, når sertifikatet skal tildeles på nytt. Noe tilsvarende finnes ikke i Norge.
• Kvinner tjener i snitt 13 prosent mindre enn menn
– Trenger nye verktøy
Kampen for likelønn ville altså, ifølge forskerne, få drahjelp av Islands-modellen. Og det trengs, mener Kvisvik. I en pressemelding oppfordrer FO norske fagforeninger til å trappe opp likelønnskampen.
– Vi trenger mye mer felles tyngde i fagbevegelsen. Vi har våre årlige formuleringer, og vi jobber i de ulike tariffområdene. Men samlet sett har vi ikke den tyngden vi ønsker. Vi må se på alle verktøy som kan skape fortgang, og Islands-modellen er nettopp et slikt verktøy. Den har ikke alle svarene, men vi i fagbevegelsen må sikre oss kunnskap om den og se nærmere på elementene i den, sier Kvisvik.
FO arrangerer debatt om likelønn under Arendalsuka, og spør: Likelønn: Har Island svaret?
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Colourbox.com
Sommerferie: Dette har du krav på – og dette bestemmer sjefen
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Gjenreisningen av Ukraina må skje på arbeidernes premisser, mener fagforeningsleder Mykhailo Volynets.
Herman Bjørnson Hagen