SOLFRID RØD

solfrid.rod@lomedia.no

Island vedtok i 2018 en lov om lik lønn for likt arbeid. Bedrifter og offentlige arbeidsplasser med minst 25 ansatte, må kunne dokumentere overfor myndighetene at de har en korrekt lønnspolitikk. Klarer de ikke det, kan de bøtelegges.

• Nå er det forbudt å lønne menn høyere enn kvinner på Island

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har sett nærmere på hvordan modellen fungerer på Island og om den kan overføres til Norge.

Svakhet at ordningen er bedriftsintern

Den største svakheten er, ifølge ISF, at ordningen gjelder internt på hver enkelt arbeidsplass. Dermed kan den rette opp kjønnsdiskriminerende lønnsfastsettelse internt i bedrifter og etater, men den endrer ikke strukturelle skjevheter knyttet til at manns- og kvinnedominerte arbeidsplasser tradisjonelt lønnes ulikt.

Det er dette FO kaller verdsettingsdiskriminering. Hvis modellen skulle bidra til likelønn i offentlig sektor i Norge, måtte hele kommuner og institusjoner være enheter. Dersom barnevernstjenesten og teknisk etat regnes som selvstendige enheter, vil lønnsgapet bestå.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener likevel at den islandske modellen er interessant for Norge. Ifølge Kvisvik kan bare 45 prosent av lønnsgapet mellom kvinner og menn forklares med at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt.

– Over halvparten av forskjellen kan ikke forklares. Jeg mener alt som kan tenkes å forklare og korrigere dette, er av interesse. Island-modellen er interessant også fordi den er jobbet fram av en samlet fagbevegelse. Den setter tydelig fokus på ulikelønn og arbeidsgivers ansvar for å rette opp, sier Kvisvik.

• I desse yrka er det størst forskjell mellom løna til kvinner og menn

Flytter bevisbyrden

Rapporten viser at den islandske modellen fører til en sterkere og mer systematisk oppmerksomhet mot lønnsdannelse og forskjeller. Det er en verdi i seg selv, mener Kvisvik.

Hun trekker også fram at modellen flytter bevisbyrden fra den enkelte ansatte til arbeidsgiver, og tvinger fram et mer åpent og gjennomsiktig lønnssystem.

I rapporten heter det at «den islandske likelønnsstandarden flytter fokus fra individuelle forklaringer på hvorfor kvinner tjener mindre enn menn, til heller å etablere et støttende institusjonelt miljø for likelønn mellom kjønn på bedriftsnivå. 'Støttende' betyr her generell offentlig støtte i form av lovkrav og sanksjoner, men også et gjennomsiktig miljø hvor tilfeller av ulikhet vanskelig kan forbli ukjent eller skjult».

Kravet om likelønn gjelder jobber av samme verdi. En av utfordringene i den praktiske gjennomføringen av Island-modellen er å definere hvilke jobber som er av samme verdi.

Kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø er elementer som kan inngå i arbeidsverdivurderingen. Hver arbeidsplass må kunne vise hvordan kriteriene er definert og vektet.

Sterkere enn norsk lov

Det er en del likheter mellom den islandske loven og den norske likestillings- og diskrimineringsloven. Men forskerne bak rapporten, Ines Wagner og Anne Skevik Grødem, konkluderer med noen viktige forskjeller i Islands favør.

I Norge er det opp til ansatte å klage hvis de mistenker at de betales mindre enn andre som gjør arbeid av samme verdi.

– Det viktigste med modellen er at den så tydelig setter press på virksomheten. Det er ikke den enkelte arbeidstaker som skal klage – lik lønn for likt arbeid er et arbeidsgiveransvar, sier Kvisvik.

Island har også eksterne aktører som vurderer om bedriftene følger opp kravene i likestillingsloven godt nok. Denne vurderingen skal gjøres hvert tredje år, når sertifikatet skal tildeles på nytt. Noe tilsvarende finnes ikke i Norge.

• Kvinner tjener i snitt 13 prosent mindre enn menn

– Trenger nye verktøy

Kampen for likelønn ville altså, ifølge forskerne, få drahjelp av Islands-modellen. Og det trengs, mener Kvisvik. I en pressemelding oppfordrer FO norske fagforeninger til å trappe opp likelønnskampen.

– Vi trenger mye mer felles tyngde i fagbevegelsen. Vi har våre årlige formuleringer, og vi jobber i de ulike tariffområdene. Men samlet sett har vi ikke den tyngden vi ønsker. Vi må se på alle verktøy som kan skape fortgang, og Islands-modellen er nettopp et slikt verktøy. Den har ikke alle svarene, men vi i fagbevegelsen må sikre oss kunnskap om den og se nærmere på elementene i den, sier Kvisvik.

FO arrangerer debatt om likelønn under Arendalsuka, og spør: Likelønn: Har Island svaret?