HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

I går kom resultatet av pensjonsoppgjøret. Etter flere år der pensjonistene har havnet i minus, ble det et tilnærmet nulloppgjør i år. Det har fått pensjonistforbundet til å rase. De nektet å signere protokollen og har kalt det et «skandaleoppgjør».

Arbeiderpartiet forstår frustrasjonen og fremmer nok en gang sin alternative løsning.

– Dette blir femte år på rad uten økt kjøpekraft, fire av dem i minus. Det er ikke i tråd med pensjonsforliket, som sier en gjennomsnitt av lønn og pris. Ap vil endre reguleringsprinsippene fra lønn minus 0,75 prosent til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris. Vi vil ha en drøftingsrett som er reell innen de rammene pensjonsforliket setter. Vi vil ha trygdeoppgjøret til Stortinget, slik det var før Solberg-regjeringen og finansminister Siv Jensen kom til makten, sier Lise Christoffersen til FriFagbevegelse.

Hun er pensjonspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

p

– Vi har foreslått dette gang på gang, men blitt nedstemt. Det ser ut til at første mulighet blir etter valget 2021. Det er en arrogant holdning overfor landets pensjonister. Fire nye pensjonistkull har bare opplevd at pensjonsbeholdningen krymper. Det er ikke rettferdig, legger hun til.

– LO og Unio advarer mot forhandlingsretten?

– Vi har sagt at vi vil ha en drøftingsrett innenfor rammen av forliket. Full forhandlingsrett er ikke i tråd med det, legger hun til.

Hadde felles krav

Påstandene til Christoffersen underbygges av sjefsøkonom i Unio, Erik Orskaug, som allerede har skrevet et notat om årets trygdeoppgjør.

Han mener også at Stortingets intensjon ved pensjonsforliket ikke blir oppfylt. Han mener det vil være riktigere å regulere pensjonene direkte med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

– Det siste ville oppfylle Stortingets intensjon om at pensjonistene skal ha halvparten av reallønnsveksten til lønnstakerne.

– Dagens underregulering må også drøftes i lys av produktivitetsveksten og LOs og frontfagets forhandlingsstyrke. Det er flere gode argumenter for å skifte måten å regulere alderspensjonene på, mener Erik Orskaug.

Nestleder Kirsti Bergstø i SV mener regjeringen svikter de eldre.

p

– Vi ønsker at trygdeoppgjøret skal få en ordentlig behandling i Stortinget. Nå forsøker regjeringen å fjerne det fra det demokratiske rom ved å legge det fram sammen med statsbudsjettet, mener Bergstø.

– Trygdeoppgjøret bør behandles med alvor og respekt. Organisasjonene bør også få en forhandlingsrett ved oppgjøret slik at man kan påvirke innretningen og utformingen av oppgjøret, mener Bergstø.

– Seks år med underregulering merkes i folks hverdag. Vi er villig til å diskutere ulike modeller. Vi er mest opptatt av at pensjonsoppgjøret skal ha et gulv som gjør at de ikke ender med å tape kjøpekraft hvert år.

SV har gjentatte ganger fremmet forslag om å ta trygdeoppgjøret til Stortinget, men blitt nedstemt. Partiet vil på nytt fremme forslag om at pensjonistorganisasjonene må få forhandlingsrett ved trygdeoppgjørene, og at trygdeoppgjøret må behandles i Stortinget.

Slik argumenterte Hauglie

Arbeids- og sosialminister mener det ikke er noen politisk uenighet om reguleringen.

– Pensjonen skal underreguleres. Også med den alternative formen for underregulering ville vi fått negativ vekst i noen av disse årene. Den største utfordringen de siste årene har vært et oljeprisfall som ga et sjokk og som medførte stor ledighet og gjorde at lønnsutviklingen har vært beskjeden. Det er lønnstagernes bæreevne som også definerer hvordan utviklingen i pensjonen skal være. Og slik må det være, mener Hauglie.

p

– Det er ingen politisk uenighet om reguleringen. Den skal underreguleres. Også med den alternative formen for underregulering ville vi fått negativ vekst i noen av disse årene. Den største utfordringen de siste årene har vært et oljeprisfall som ga et sjokk og som medførte stor ledighet og gjorde at lønnsutviklingen har vært beskjeden. Det er lønnstagernes bæreevne som også definerer hvordan utviklingen i pensjonen skal være. Og slik må det være, mener Hauglie.

– Det er ingen politisk uenighet om reguleringen. Den skal underreguleres. Også med den alternative formen for underregulering ville vi fått negativ vekst i noen av disse årene. Den største utfordringen de siste årene har vært et oljeprisfall som ga et sjokk og som medførte stor ledighet og gjorde at lønnsutviklingen har vært beskjeden. Det er lønnstagernes bæreevne som også definerer hvordan utviklingen i pensjonen skal være. Og slik må det være, mener Hauglie.

Statsråden viser samtidig til at regjeringen har styrket pensjonisters økonomi på flere måter, blant annet ved å endre avkortingen til gifte og samboende, øke minstepensjonen og gjennom skattekutt.