NTB

Bankene har frist til 15. mai med å tilpasse seg de nye kravene som regjeringen nå har fastsatt. Hensikten med kravene er å dempe risikoen som den økende forbruksgjelden til norske husholdninger har for norsk økonomi.

Bankene må blant annet forsikre seg om at folk som ønsker forbrukslån eller kredittkort, vil tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng. Dessuten må ikke kundens samlede gjeld overskride fem ganger årslønnen. Det stilles også krav til månedlig nedbetaling og nedbetalt lån i løpet av fem år.

Bankene skal imidlertid fortsatt kunne utvise skjønn i enkeltsaker. I forskriften er det satt av en fleksibilitetskvote på 5 prosent av verdien av innvilgede lån i hvert kvartal.

• Nordmenn har 100 milliarder i forbrukslån: – Kan bli et samfunnsproblem, sier Siv Jensen

Aggressiv markedsføring

Ved å forskriftsfeste retningslinjene for utlån av forbrukslån, får Finanstilsynet mulighet til å sanksjonere mot dem som bryter reglene.

Et samlet Storting vedtok i fjor å forby all aggressiv markedsføring av forbrukslån, men både Stortinget, Forbrukerrådet og Finanstilsynet fastslo at dette fremdeles skjer.

Finansminister Siv Jensen (Frp) sier hun er skuffet over at Finanstilsynets retningslinjer fra 2017 ikke er blitt fulgt opp av bankene.

– Retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2017, har ikke blitt fulgt, og det synes jeg ikke er godt nok. Derfor har vi nå fastsatt krav som alle banker må forholde seg til, sier Jensen.

Konkrete kredittvurderinger

Allerede i 2017 ble det innført strengere krav til markedsføring og fakturering av forbrukslån, og til sommeren vil informasjon om personers forbruksgjeld gjøres tilgjengelig gjennom såkalte gjeldsinformasjonsforetak.

I fjor sommer fikk Finans Norges selskap Norsk Gjeldsinformasjon AS og Evrys Gjeldsregisteret AS begge konsesjon til å drifte en ny gjeldsinformasjonsportal. Målet er altså at bankene skal kunne gjøre grundigere kredittvurderinger av kunder som søker om lån og hindre at forbrukere tar opp mer gjeld enn de kan betjene.

– Dette vil gi bankene bedre oversikt over kundenes forhold, slik at de kan gjøre mer korrekte kredittvurderinger, og dermed kunne bidra til at færre får forbrukslån dersom de vil slite med å betale tilbake, sier Jensen.

– Vi vil også få en enhetlig regulering av bankenes utlånspraksis for både boliglån og forbrukslån. Den nye forskriften vil være et viktig verktøy for å sikre en bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, sier finansministeren.

Lovforslag i 2019

Jensen varslet i fjor høst at det kan komme ytterligere innskjerpinger i reglene dersom utlånsbransjen ikke gjør mer for å hindre nye «luksusfeller». Forbrukerrådet mener bankene må stilles til ansvar dersom de gir lån til personer som åpenbart ikke har betalingsevne. Det samme har regjeringen foreslått i et forslag til ny finansavtalelov.

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) skrev i et svar til Senterpartiets Jenny Klinge i slutten av oktober i fjor at han tar sikte på at en ny lovproposisjon blir fremmet for Stortinget i løpet av 2019.

• Statsansatte i USA får ikke lønn: – Ta opp forbrukslån, mener milliardær og handelsminister

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook