Byggebransjens uropatrulje i Trondheim
Vidar rensker Trondheim for byggebanditter
I over tre år har Vidar Sagmyr jaktet etter de useriøse byggerne. Han gir seg ikke før Trondheim og omegn er rensket for byggebanditter.
SUKSESS FOR SERIØS BRANSJE: Vidar Sagmyr går systematisk til verks for å avdekke svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Nå begynner det å ryktes at Trodheim ikke er stedet for dem som vil drive med tvilsom byggeaktivitet.
Håvard Sæbø
has@lomedia.no
Allerede nå kan han merke at mange av de useriøse har trukket seg litt bort fra storbyen. Han hører rykter om at disse nå prøver seg i mer grisgrendte strøk. På steder hvor de kan operere fritt uten å ha den utrettelige Sagmyr i hælene. I Trondheim og omegn har imidlertid litauere tatt mer og mer over for de polske.
– Litauerne er mer kyniske og gir blaffen i pålegg fra det offentlige. De bare flirer av det norske systemet som skal overvåke og slå ned på ulovligheter, sier Sagmyr.
• Her spaner maleren på svart arbeid
Malermester på bandittjakt
Han er den eneste operativt ansatte i Byggebransjens uropatrulje i Trondheim. Uropatruljen får økonomisk støtte både fra fagbevegelsen og byggebransjen. Alle bidragsyterne har sett at det nytter med bandittjakt, og nylig ble også den lokale entreprenørforeningen (EBA) med på spleiselaget for en seriøs bransje. Både bransjen og de offentlige etatene har god nytte av en gammel malermester som snuser rundt på byggeplassene.
– I første halvår tipset jeg ulike offentlige etater 155 ganger, sier Sagmyr, som ofte får høre at tipsene blir godt mottatt.
Resultatet etter at Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og politi har gjort jobben, er pålegg, stans og bøter. For de groveste overtredelsene venter en tur i kasjotten.
Tipsene følger Sagmyr opp via det offentlige saksarkivet (oep.no), og poster rett som det er resultatet av bandittjakten på Uropatruljens Facebookside. Slik kan det se ut:
«XX Bygg og Eiendom AS har vi hatt i kikkerten lenge, og tipset om flere ganger. Et ferskt utlegg fra Skatt Midt på over 160.000 kr. tyder på at vi traff godt på et av de siste.»
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Litt som Kripos
På kontorveggen hans i Folkets Hus henger det et nettverkskart som minner om det politiet bruker i sin etterforskning. Midt på et A4 ark står en adresse i Trondheim. I nettverket rundt florerer det av østeuropeere, firma, bilnummer og adresser.
– Akkurat denne saken brukte jeg mye tid på, sier Vidar.
Etter omfattende kartlegging og tipsing til etatene, ble østeuropeeren dømt for å ha det reelle arbeidsgiveransvaret for en bråte enkeltmannsforetak. Han skaffet dem oppdrag, inngikk kontrakter, fakturerte, skaffet materialer og fulgte opp arbeidet. Da er han i realiteten arbeidsgiver, mente Arbeidstilsynet. Modellen er kjent, og blir brukt for å spare arbeidsgiveravgift og alt ansvar som følger med det å ansette folk.
• Følg oss på Facebook
Kartlegger og spaner
Da Vidar Sagmyr sluttet som maler og begynte å legge seg etter de useriøse i byggebransjen, var spaning utenfor varehus og byggeplasser en stor del av jobben. Nå bruker han mer av tiden ved tastaturet for å sjekke ut firmaer i offentlige registre. Finnes det noe snusk om dem i den offentlige postjournalen? Hva sier Proff om utlegg og omsetning?
– Slike registre hjelper meg til å danne meg et bilde av hvem vi skal gå etter. Jeg bruker fortsatt veldig mye tid ute i felten, men på en litt annen måte enn før, sier Vidar.
LITT POLITI: Mange useriøse jobber i nettverk. Sagmyr forklarer hvordan han gikk fram for å bevise at mange enkeltmannsforetak i realiteten var ansatte.<00E6>bø</00E6>
Håvard Sæbø
Det uoversiktlige privatmarkedet
Det at Sagmyr kjenner bransjen og vet nøyaktig hva han skal se etter, gir god kvalitet på tipsene han leverer til det nokså nyetablerte A-krimsenteret i Trondheim. Verken Skatt eller Arbeidstilsyn har kapasitet til å kontrollere alt på det store privatmarkedet hvor bildet er mange små og kortvarige jobber. Det er umulig å ha oversikt over hvor det foregår byggeaktivitet. Med tips fra Uropatruljen, er det lettere for Skatt å rykke ut.
– Vi bruker betydelig mer tid ute på kontroll nå enn før, sier underdirektør Stian B. Tingstad i Skatt Midt-Norge.
At ligningen har blitt automatisert og digitalisert har også gjort at Skatt kan flytte ressurser over til å gå byggebransjens tvilsomme aktører nærmere etter i sømmene. Ferske analyser fra Skatteetaten viser at arbeidslivskriminalitet har påført Norge et tap på minst 40 milliarder kroner i unndratt skatt og avgift i årene 2011 til 2015. Mye av dette er innenfor bygg og anlegg.
•Fikk du med deg denne? Først ble svindlerne jaget ut av byggebransjen. Nå dukker de samme folka opp i barnevern og ungdomsarbeid
– Tradisjonelt har det vært mye helsvart i bygg. Det vil si ingen merverdiavgift og ingen skatt, og helt under radaren vår. Nå er det mer vanlig med hvit drift, men med innslag av svart arbeid. Risikoen for å bli tatt er mye større i dag enn tidligere. Samtidig er systemet med skatt og avgifter basert på tillit med frivillig innrapportering. Vi har heldigvis en høy skattemoral i Norge, sier Tingstad.
Hvis noen skulle tro det, så er det på langt nær bare utlendinger som driver ulovlig. Skatt anslår at det fordeler seg likt mellom nordmenn og utlendinger. I mange tilfeller er det nordmenn som står bak, og utlendinger som blir utnyttet.
• – Folk bryr seg sjokkerande lite om svart arbeid
Byråkratiet bremser
A-krimsenteret er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten, NAV Kontroll, Trondheim kemnerkontor og Toll-etaten. Ideen er at det skal være lettere å samarbeide når etatene deler kontor. Noen byråkratiske hinder som forvaltningsloven og regler for taushetsplikt, får de imidlertid ikke gjort noe med bare ved å flytte sammen. Disse to faktorene forkludrer ofte ønsket om å gjøre en rask og effektiv jobb. Nav har strengere taushetsregler enn de andre etatene, men ved konkret mistanke kan Nav gi ut opplysninger for eksempel om trygdeytelser. Det er likevel ikke gitt at de kan gi videre opplysninger om hvilken type trygdeytelse vedkommende får. Også alle de lange fristene på svar på pålegg og krav om flere opplysninger, gjør at det kan gå år og dag før en med urent mel i posen må stå til ansvar for sine handlinger. Da kan vedkommende være langt utenfor landets grenser også.
• Her er ti tips til kommuner som vil kvele svart arbeid
Endelig blir det bot
Ingar Haarstad i Arbeidstilsynet er derfor glad for at det nylig ble innført en paragraf i arbeidsmiljøloven som gir dem mulighet til å gi overtredelsesgebyr på et tidlig tidspunkt i saken.
– Manglende HMS-kort er også en gjenganger, så det er absolutt bra at regjeringen nå foreslår at vi kan ilegge bot til dem som mangler HMS-kort, sier Haarstad.
TAR FLERE NÅ: 14 ansatte jobber ved A-krimsenteret i Trondheim. Fra venstre: Ingar Haarstad (Arbeidstilsynet), Stian B. Tingstad (Skatt Midt-Norge), Sigmund Stenhaug (politiførstebetjent)
Håvard Sæbø
• Høyre sier partiet støtter alle Ap-forslagene mot sosial dumping. Vår faktasjekk viser noe annet
• I disse yrkesgruppene sover de ansatte dårligst
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Mange kjøper svart
Ifølge bedriftene i byggebransjen har utviklingen av svart arbeid innen en del håndverkertjenester økt. Innen maler- og byggtapetseringsbransjen mener så mange som 60 prosent at det har blitt mer svart arbeid i deres bransje.
LAV HMS PÅ HØYT NIVÅ: Uropatruljen fotograferer og tipser A-krimsenteret. 80 prosent av tipsene til A-krimsenteret kom i 2016 fra Uropatruljen.
Uropatruljen
Den betydelige velferdsøkningen de siste årene har gjort at folk kjøper langt flere tjenester i hjemmet. Samtidig forventer de at det skal være billig. Lavere pris er den viktigste grunnen til at folk kjøper svarte tjenester. Undersøkelsene gjennomført av Skattedirektoratet og SMSØ (Samarbeid mot svart arbeid) viser at omtrent halvparten benytter seg av svart arbeid fordi det var billig. I 2014 var det 47 prosent som oppgav pris som den viktigste forklaringen på hvorfor de hadde kjøpt svart. Paradoksalt viser undersøkelsen at omtrent en av tre av dem som har kjøpt tjenester svart, aldri sjekker hvor mye det koster å kjøpe tilsvarende tjenester hvitt. Mange oppgir også at arbeidet ble utført av en bekjent eller at det var det enkleste alternativet.
Kilde: Agendas undersøkelse om svart arbeid
Hva gjør du når du trenger håndverker?
Som forbruker er det ikke alltid like enkelt å skille de seriøse fra de useriøse aktørene. I noen tilfeller kan prisen være nokså lik også.
– Kunden får først besøk av en nordmann som priser jobben og inngår kontrakt. Den dagen byggingen starter, er det bare utenlandsk arbeidskraft å se. I noen tilfeller åpner kundene hjemmet sitt for folk de ikke kan kommunisere med og ikke aner hvem er. Det er en stor risiko å ta, sier Sagmyr.
Maler bare hvitt
Også malermester Jon Magne Rønsberg får titt og ofte spørsmål om det ikke er mulig «å ta jobben på kveldstid».
MALER BARE HVITT: De seriøse taper mange jobber til dem som sniker unna skatt og avgifter, sier malermester Jon Magne Rønsberg.
Håvard Sæbø
– Da blir det overtid, og dyrere for deg, pleier jeg å svare kunden.
Rønsberg sier at det for en del år siden var mer akseptert å jobbe litt svart for å spe på inntekten.
– Metoden bransjen brukte for å få slutt på det, var ganske enkelt å skru opp prisen til et mer normalt nivå, slik at det ble mer lønnsomhet i den ordinære driften.
Mange velger likevel å ta en useriøs aktør, og Rønsberg kan fortelle om flere jobber hvor han har gitt pris, men ikke fått malt veggene før etter at noen andre har gjort dårlig arbeid før han.
– Det blir veldig dyrt når vi må gå inn i etterkant for å rette opp feil andre har gjort, sier Rønsberg, og legger til at det med dagens mange malingstyper er lett å trå feil for ufaglærte.
Hva er godt nok?
Folk som skal ha malt et hus, har mange muligheter til å sikre seg før de inngår kontrakt. Hos for eksempel handlehvitt.no, mener de at det første du bør sjekke er om firmaet er registrert i Brønnøysund. Får du i tillegg skriftlig kontrakt, faktura og betaler via bank, gir de grønt lys. En slik sjekk er bra, men ikke alltid god nok, mener Sagmyr.
– For å være på den helt sikre siden, bør du også sjekke om firmaet har mesterbrev/svennebrev og om det er en opplæringsbedrift. Har firmaet i tillegg tariffavtale, bør kunden ha gjort et trygt og godt valg av håndverker, avslutter Sagmyr.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
