KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

Notatet «Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm» ble presentert på et frokostmøte i regi av Statnett i Oslo onsdag.

Statnett-sjef Auke Lont mener vi har dårlig tid og at det haster med å øke tempoet i omleggingen til lavkarbonsamfunnet.

– Svaret er elektrifisering. Skal vi få til omstilling er fornybar elektrisitet svaret, sier Lont. Han mener tre ting må på plass for å gjennnomføre skiftet. Det første, et sterkere sentralnett, er Statnett allerede i full gang med. De siste årene har Statnett tidoblet de årlige investeringene i nettet. Og mer er i vente.

For det andre, bedre markeder.

Saken fortsetter under bildet.

SAMTALE: Statnett-sjef Auke Lont (midten) og generalsekretær i WWF Norge, Bård Vegar Solhjell, hadde mye å snakke om også før møtestart.

Knut Viggen

– Her er det mye å hente, både på CO2, og innen kraftmarkedet. Det er et viktig element allerede i dag, fastslår Statnett-sjefen, som mener vi allerede i dag har et godt fungerende kraftmarked.

For det tredje trenger vi smartere systemer. Han mener det trengs bedre informasjonsutveksling mellom forbruker og selskap og viser blant annet til igangsettingen av El-huben i februar, som blant annet skal gi nettselskapene informasjon om strømbruken fra de nye smartmålerne.

Utslippsfri energibærer

Vegard Holmefjord, analytiker i Statnett og en av to som har utarbeidet notatet, mener det er mye å hente på elektrifisering. Det er i seg selv en utslippsfri energibærer. I tillegg er den eksisterende norske kraftproduksjonen tilnærmet utslippsfri, og det er mulig å bygge ut mye fornybar produksjon for å dekke opp for nytt forbruk.

– Elektrifisering innebærer i praksis økt bruk av fornybar energi og lavere klimagassutslipp, forklarer Holmefjord. Samtidig er bruk av elektrisitet langt mer energieffektivt enn fossil energibruk.

– Våre estimater tyder på at en overgang til elektrisitet kan gi en samlet reduksjon i norske klimagassutslipp på rundt 25 mill. tonn CO2-ekvivalenter og en nedgang i primær energibruk på rundt 55 TWh, sier han.

Billigere teknologi

Holmefjord mener billigere teknologi, ikke minst utviklingen innen batterier, gjør det mulig å elektrifisere nye formål raskt og i stor skala, særlig innenfor deler av transportsektoren.

– Norge er allerede blant verdens mest elektriske land. Både når det gjelder andel strøm av energiforbruket og andel elektriske biler er vi soleklar nummer én. Men det er fortsatt ikke mye elektrisk i transport. Mye av det fossile forbruket er det mulig å erstatte med strøm, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

NOTAT: Statnett-analytiker Vegard Holmefjord har utarbeidet notatet sammen med kollega Anders Kringstad.

Knut Viggen

Notatet beskriver to mulige scenarier. I scenarioet «Omfattende elektrifisering» halveres klimagassutslippene. Til gjengjeld øker kraftforbruket med 20-40 prosent fra dagens nivå. Store deler av dette kan komme innen 2040 med en aktiv politikk som tilrettelegger for elektrifisering innen både transport og industri, inkludert petroleum.

Ikke alt er mulig å elektrifisere, landbruk er et eksempel. Men personbiler og varebiler går fint an å elektrifisere.

– Strøm gir lave driftskostnader. Og vi tror denne utviklingen kan gå mye raskere enn det vi har trodd til nå.

– Når det gjelder fly vil det bli mye vanskeligere. Mye energibruk til havs kan elektrifiseres, mener han.

Holmefjord understreker at elektrifisering er et av flere lavustlippsalternativer.

– Det er mange fordeler med å elektrifisere, det gir mindre støy, lavere driftskostnader, mindre forurensning, sier han.

Håndterbart behov for nett

Statnetts to scenarier, «Omfattende elektrifisering» og «Fullelektrisk med hydrogen» innebærer begge at kraftforbruket i Norge vil øke. Til gjengjeld vil CO2-utslippene mer enn halveres. Fossil energibruk erstattes med strøm eller med hydrogen laget av strøm.

Statnett viste sine forbruksprognoser på Statnetts høstmøte i fjor. Holmefjord understreker at det er forskjell på prognose og potensial og at det må gis høyde for at omstilling kan ta tid.

Statnett mener det er behov for mer nettkapasitet, men at det er håndterbart.

– Vi vil først og fremst se store utfordringer for distribusjonsnettet. Mange vil tilknytte seg nettet. Nytt forbruk gir mer utbygging av vindkraft, nye muligheter og utfordringer i drift og balansering og behov for mer automatisert systemdrift, sier Holmefjord.

Tror på en storstilt omlegging

Henrik Setnes, direktør for konsernstrategi og analyse i Statkraft, var invitert for å kommentere notatet, sammen med generalsekretær i WWF Norge, tidligere miljøvernminister Bård Vegard Solhjell.

Statkraft er det selskapet som investerer mest i fornybar energi i Nord-Europa. 100 mrd kroner fram mot 2025.

– Disse investeringene har en lang tidshorisont og skjer i en usikker tid, poengterer Setnes, som likevel har en grunnleggende tro på at det vil skje fundamentale endringer i verdens energibruk.

Saken fortsetter under bildet.

GÅR SENERE: Analytikernes syn på forbruksøkning i Norge fra i dag og til 2040 viser at det er ganske langt mellom det de tror vil skje og en 30-50 TWh økning, sier Henrik Setnes i Statkraft.

Knut Viggen

– Utfasing av fossil energi er helt avgjørende for å få ned klimautslippene. Det er den enkle løsningen, men også den som er vanskeligst å utføre i praksis, sier han.

– Vi får en stor økning i kraftforbruket for å dekarbonisere andre sektorer. Utviklingen fortsetter, fornybar faller i pris. Solkraft koster 1/10 av det den gjorde for 10 år siden. Han synes Statnett har gjort en systematisk og grundig gjennomngang i notatet sitt.

– Vi er stort sett enige med rapporten «Alle» analyser peker i retning av et realistisk elektrifiseringspotensial på 30-50 TWh i Norge, sier Setnes.

– Tempo er utfordringen

Han mener det likevel er et stykke fra en slik analyse til å spå eksakt om framtiden.

– Utfordringen virker å være tempo. Analytikernes syn på forbruksøkning i Norge fra i dag og til 2040 viser at det er ganske langt mellom det de tror vil skje og en 30-50 TWh økning. Markedsanalysen viser at vi ikke vil elektrifisere så mye. Ytterligere elektrifisering krever teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner, mener han.

Setnes mener at det er et paradoks at i økonomien skjer ting saktere enn det du tror, men når først ting skjer, så skjer ting raskere enn du trodde var mulig.

Når det gjelder vindkraft, der Statkraft i dag er største aktør i Norge, sier han at Statkraft vil gjøre seg ferdige med vindkraftutbyggingen på Fosen og et par andre prosjekter, men så kommer de ikke til å lete mer etter nye prosjekter.

– Dette gjør vi ikke for å beskytte vår egen vannkraft, men å bygge mer produksjon i et marked med overskudd er ingen god idé. Vi tror ikke prosjektene kommer til å bli lønnsomme, sier han.

Setnes anbefaler at Norge bruker ressurser på å utvikle noe smalt, som for eksempel utslippsfri skipsfart, framfor å smøre tynt utover.

– Men noe av det jeg er nervøs for er at vi undervurderer virkningene av det grønne skiftet. Men vi er i utgangspunktet et kommersielt selskap. Der vi ser muligheter nå er blant innenfor lading av el-biler. Så jobber vi med hydrogen og utvikler tomter for hyperskala datasentre, vi ser også på elektrifisering av transport, sier Setnes.

WWF: – Ekstremt dårlig tid

Bård Vegar Solhjell tok opp tråden fra Auke Lonts innlegg og understreket hvor dårlig tid vi har på oss for å nå klimamålene.

– For å kunne oppnå en og en halvgradersmålet må vi halvere globale utslipp fra i dag og til 2030. Jo raskere, jo mer håndterbart, jo seinere, jo større kostnader, sier Solhjell. Han mener fornybar energi i kraftsektoren er den mest sentrale delen av løsningen.

– Norge er i en spesiell situasjon, men det er ingen varig fordel. Ambisjonene i Europa er at de skal være på samme nivå som oss om noen år. Vi har et tidsvindu og det må vi utnytte, mener han

Solhjell synes rapporten tilfører nok en aktør som viser hvilket potensial vi har.

– Flere analyser gir oss bedre og sikrere kunnskap. Elektrifisering i seg sjøl sparer energi. Så er det det at det er håndterbart. Ting jeg ikke trodde for fem år siden er nå i ferd med å skje. Det mest sannsynlige er at det går raskere enn det vi tror. De største flyselskapene utvikler nå elektriske fly. Vi har de første elektriske flyene i 2025 og kanskje kommersielt fra 2030, sier Solhjell, før han kommer inn på et område der kraftproduksjon og naturvern kræsjer aller mest.

– Tap av naturmangfold betyr ikke bare tap av arter, men vil få store konsekvenser for menneskers økonomi, i størrelsesorden som den globale klimakrisen. Den globale verdien av verdens økosystemer er om lag en og en halv gang det globale bruttoproduktet. Arealbruk er den største årsaken til tap av naturmangfold, sier han.

Vindkraft gir mest konflikt

Tap av naturmangfold og klima møtes i utviklingen av fornybar energi.

– WWFs standpunkt er at det er mulig å utvikle fornybar energi, gitt at vi gjør det gjennomtenkt. Jeg mener det samme som for fem år siden, da jeg var statsråd. Nå har imidlertid debatten flyttet seg litt, sier Solhjell. Han sier det paradoksalt nok er vindkraft som i dag skaper aller mest konflikt.

Saken fortsetter under bildet.

NATURMANGFOLD: Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Norge, mener tap av naturmangfold og klima møtes i utviklingen av fornybar energi.

Knut Viggen

– Det absolutt største problemet er mangelen på kunnskap om natur i Norge. I mange av de konfliktene jeg opplevde som statsråd var problemet at de startet med dårlig kunnskap om naturen. Alt for mange av de dårlige prosjektene har skapt konflikter som er totalt unødvendige, mener Solhjell.

Han mener det aldri kan drikkes nok kaffekopper med dem du er uenige med.

– Jeg opplever at det i vindkraftsaken har vært ekstremt lite kontakt på tvers. Det gjelder til de grader lokalt. Man må huske på at fordelene med fornybart er globale, kostnadene som tas lokale. Flytende havvind, ja definitivt. Hvis vi ikke hadde så dårlig tid ville det vært en glimrende idé. Men vi skal både bygge ut mer fornybart og ta vare på naturen, sier Solhjell.

EL og IT Forbundet: – Bekrefter vårt syn

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, sier notatet bekrefter noe forbundet har sagt lenge, at det er mulig å elektrifisere store deler av dagens fossile energibruk. Han er glad for at notatet konkluderer med at selv de mest ambisiøse scenariene i notatet viser at dette er håndterbart med tanke på nettutbygging.

– Det andre viktige poenget er at vi har dårlig med tid. Vi har mulighetene og viljen er på plass, mener han.

Andersen sier at dette ikke betyr slutten for oljesektoren og understreker at olje og gass fortsatt vil være viktig for Norge i årene som kommer.

– Men det er ikke der framtida ligger, sier han.