Fotballens forbrytelse
I dagens toppfotball er det langt viktigere å vinne enn å delta. Er det da rart det går på livet løs?
jan.erik@lomedia.no
Jeg sitter på Åråsen, hjemmebanen til tippeligalaget Lillestrøm Sportsklubb, og lar meg imponere av de unge nigerianske teknikerne Emanuell Nosa Igiebor og Anthony Ujah. De er 19 år gamle, de er ikke oppvokst i Storgata på Lillestrøm og gjør ting med fotballen som gamle LSK-legender som Frank Grønlund, Per Berg eller Arne Erlandsen ikke en gang drømte om. De er fotballens supertalenter, hentet fra Afrika til Nedre Romerike for å skape glede for publikum, penger i klubbkassa og kanskje en karriere for seg sjøl. Om alt går som det skal.
For et par år siden ga Tiden forlag, en gang arbeiderbevegelsens (Arbeiderpartiets) eget forlag, ut boka «Den forsvunne diamanten. Historien om fotballens mørke side.» Boka er skrevet av Lars Backe Madsen og Jens M. Johansson, journalister i Dagens Næringsliv.
Dette er en skremmende bok og setter ovennevnte opplevelse på Åråsen i et ekkelt lys. For hva handler denne boka om? Jo, om menneskehandel, korrupsjon, forfalskning, millioner og milliarder, bedrag, rasisme og drapstrusler. Den handler om kapitalismen på sitt aller, aller verste – den handler om fotballens forbrytelse mot spillere, publikum og fair play.
Den handler om åtteåringer fra Elfenbenskysten, stinnrike fotballagenter og noen av fotballens mektigste menn og største stjerner. Den handler om et hus ved Camp Nou (fotballbanen til Barcelona), om et akademi langt ute på landsbygda i Thailand og om et hospits i Antwerpen. Den handler om Premier League, fransk, belgisk, spansk, italiensk og russisk liga. Og om norsk toppfotball.
Den treffende tittelen har forfatterne hentet fra det populære brettspillet «Den forsvunne diamanten» hvor poenget er å reise fra Tanger i Marokko og Kairo i Egypt, helt nord i Afrika, og sørover på dette svære kontinentet for å jakte på den edleste av alle diamanter.
I boka, som i virkeligheten, dreier det seg altså om å hente håpefulle afrikanske småunger og tenåringer, uten penger, men med drømmer og ekstreme fotballferdigheter. Fotballgenier i upolert form. De skal til europeisk fotballindustri for å kaste av seg enda mer kapital. De rives vekk fra familie og venner med kurs nordover.
Det fins nemlig en del hvite europeere, og noen afrikanere, som lever av dette og med helt skruppelløs moral. De har som jobb å støvsuge det afrikanske kontinentet for unge fotballtalenter. Flere av dem blir mangemillionærer. Ikke alle fotballtalentene blir det. Bare de vi hører om i radio og fjernsyn, eller leser om i avisene. De andre, de fleste, de som ikke lykkes, blir på ett eller annet tidspunkt dumpet og forlatt aleine igjen i en bakgård i Europa. Boka handler også om dem.
Men aller mest handler denne boka om John Obi Mikel-saken, den nigerianske guttungen som ble regnet som det største fotballtalentet verden noensinne hadde sett. En afrikansk blanding av Maradona og Pele, en perle – ja, en ekte diamant.
Denne guttungen var det fotballagentene fikk smuglet ut av Afrika og deponert i den norske fotballklubben Lyn. Den engelske fotballklubben Chelsea hadde ifølge uskrevne kontrakter kjøpt ham, men hadde foreløpig ikke lov til å bruke ham fordi Mikel ikke hadde fylt 18 år. Han var mindreårig, etter norsk lov et barn. Dermed havnet han i Lyn som fikk jobben med å passe på ham. Mot et visst vederlag, of cource. Og en slags gentlemens agreement – om et sånt ord kan brukes i denne sørgelige saken.
Lyn var på denne tida eid av foretningsmannen Atle Brynestad (ja, han med Smart Club og hjørnekontor på proletære Alnabru). Klubbdirektøren var Morgan Andersen (ja, han som en gang var leder av LO-forbundet NISO). Og direktør Andersen sto ikke akkurat rolig på sidelinja med lua i hånda og vinka med flagget. Nei, NISO-Morgan ble etter hvert dømt for dokumentfalsk. Andersen solgte like godt Mikel til Chelseas argeste konkurrent Manchester United. Og hvem ble så vinneren av alle salgene? Mor Tereza? Dalai Lama? Nelson Mandela? Norsk Tipping AS? Nei, vinneren ble til slutt Atle Brynestad.
Det endte nemlig i en rå slåsskamp mellom de to bedriftene Chelsea og Manchester United Footballclub. For dette er ikke noe kjære mor, dette er idrettens og kapitalismens råskap. Her er det engelske pund som rår. Det er ufattelig mye penger involvert i internasjonal fotball. Det er ikke rart de store går over lik for å sikre og holde på sitt hegemoni. Dette er kapitalistisk logikk blandet med darwinistisk survival of the fittest, her er det vinn eller forsvinn. Fotballklubber som Chelsea og Manchester United er merkevarer og storindustri. De bytter ikke glansbilder eller samler på frimerker.
Manchester Uniteds hjemmebane Old Trafford kalles ofte for Drømmenes Arena. På denne arenaen har mange norske håpefulle sju-åtte-niåringer, med «Solkjaer», «Riise» eller «Carew» på ryggen av fotballtrøyene sine, drømt om en gang å få være med å spille hovedrollen.
Jeg har alltid, også lenge før jeg leste «Den forsvunne diamanten», fått en dårlig smak i munnen når jeg har sett disse ungene. Og kanskje lurt på om det er pappaenes drømmer de egentlig bærer på ryggen. For disse holder det nemlig ikke med Lerkendal i Trondheim eller Åråsen på Lillestrøm. Kanskje pappaene og drømmene også er med på å opprettholde fotballens forbrytelse?
Mest lest
Colourbox.com
Nye satser for pensjon og trygd
Hanna Skotheim
Nav-ordning tom for penger: – Kom som «lyn fra klar himmel»
Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.
Ida Bing
Nora er en «quiet quitter»: – Det har et ufortjent dårlig rykte
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hassan Adow, Siidali Omar og Abdirahman Hasan.
Hanna Skotheim
Somaliske menn vil samarbeide med barnevernet: – Vi må få vekk frykten
Magnus Hauge under en vinterøvelse.
Privat
Magnus klarte ikke å løpe - fikk ikke bli ingeniør
Endringa kan tre i kraft fra 1. januar 2024.
Brian Cliff Olguin
Terskelen for opptjening av pensjon i staten senkes
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-aksjonen
– Det er mye nytt jeg må sette meg inn i. Men det er moro, sier Rolf Johan Johansen.
Alf Ragnar Olsen
Rolf Johan (28) gikk fra Posten til Tesla. Han har et råd til andre på jobbjakt
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn. Lønna var langt under det hun hadde krav på. Bo- og arbeidsforhold var kritikkverdige.
Privat. Innfelt: Sondre Dalaker/NRK
Julia vant i retten, men kan gå glipp av pengene fordi hun bor i Polen
Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, skjønner godt at fast ansatte er frustrerte over sommervikarenes bonuser.
Hanna Skotheim
Her tjener sommervikarene mer enn de fast ansatte
– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).
Martin Guttormsen Slørdal
Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en Facebook-post
Klubbleder for Fellesforbundet på verftet Kimek i Kirkenes, Rainer Ingebrigtsen, forteller om tøffe uker etter at det ble satt bom stopp for arbeid på russiske fartøy den 12. mai.
Håvard Sæbø
Samtlige 84 på Kirkenes-verft kan bli oppsagt
Visegeneralsekretæren i ETUC, Claes-Mikael Stahl, er inspirert av at LO lyktes med å forhandle fram reallønnsvekst.
Herman Bjørnson Hagen
Hyller den norske storstreiken: – Det LO lyktes med i Norge, har jeg ikke sett noen andre klare
USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.
Merete Jansen
Hva om det skjer en ulykke på et atomdrevet skip?
– Hvis Ikea vinner denne rettssaken, blir det jakt på tillitsvalgte i alle bedrifter der klubbledere hever stemmen og sier sin mening, sier HK-leder Christopher Beckham.
Leif Martin Kirknes
LO-topp: – Ikea er verst i klassen på fagforeningsknusing
Debatt
Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.
Brooks Rice / Unsplash
Vil seks timer på jobb gjøre hverdagen lettere? Ja, er svaret
Kommentar
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har grunn til å smile bredt, skriver Kjell Werner.
Ida Bing
Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret, er det nå full enighet
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Her skal Camilla kjøre opp på nytt. Se dommen fra sensor Morten
Flyteriggavtalen gjelder for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.
Arkivfoto: Eivind Senneset