KJELL WERNER

Dette er noen av framtidsbildene som skisseres i regjeringens klimamelding for landbruket.

– Dette blir svært krevende, og det er et stort behov for mer kunnskap, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Regjeringen peker på at Norge er i den regionen av Europa hvor klimaendringene vil kunne medføre de største positive mulighetene for landbruket. Dette vil gi store nye dyrkingsmuligheter, men også problemer i form av nye sykdommer og skadedyr.

Franske tilstander

I stortingsmeldingen varsles det at klimaendringene kan føre til to spesielle utviklingstrekk i Norge:

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Modellberegninger viser at Sør-Norge i framtiden vil kunne oppleve et vær som tilsvarer det som i dag er vanlig i Tyskland og Frankrike.

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Fram mot 2050 kan vekstsesongen for gress øke med seks uker i kyststrøk nordpå og i indre fjellstrøk på Vestlandet.

Temperaturscenarioene for Norge innebærer en større oppvarming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i sør. I nordlige områder ventes det større oppvarming vinter enn sommer.

I sør tror regjeringen det kan bli mulig på å dyrke mer varmekrevende vekster.

Mer nedbør

Nedbøren vil trolig øke med 10-15 prosent, men i kyststrøkene kan økningen bli så høy som 15-20 prosent. Østlandet vil trolig få redusert nedbør. Oftere vil vi oppleve kraftig vind.

Regjeringen mener vi må være forberedt på nye sykdommer og skadedyr. På den annen side vil et varmere klima gi nye dyrkingsmuligheter.

Sett i et langsiktig perspektiv vil temperaturøkningen bli størst i Nord-Norge og større i innlandet enn på kysten. Snøgrensen vil komme til å ligge 500 meter høyere enn i dag.

Muligheter i nord

«Potensialet for økt jordbruksareal er sannsynligvis størst i Nord-Norge og fjellbygdene i Sør-Norge», skriver regjeringen i klimameldingen for landbruket.

Korn vil kunne dyrkes i større deler av Østlandet, indre deler av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Det pekes spesielt på områder der nedbørsskygge vil kunne dempe eventuelle skadevirkninger av økt nedbør.

Gir biogass

Regjeringen satser på biogass fra kumøkk og matavfall. Det er det viktigste tiltaket som foreslås i klimameldingen for landbruket.

Biogass fra husdyrgjødsel gir dobbel klimaeffekt: Utslippene av klimagassene metan og lystgass blir redusert. I tillegg blir det produsert klimanøytral energi.

– Det er ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. Likevel er det gode muligheter for å redusere utslippene per produsert enhet, sier Brekk til ANB.

Ministeren varsler endringer i husdyrholdet, gjødslingspraksis, økt lagring av karbon i jord og bruk av biogass.

Biogassreaktorer

Innen 2020 skal 30 prosent av husdyrgjødselen gå til biogassproduksjon. Det har regjeringen satt som målsetting. Sammen med bruk av 600.000 tonn matavfall vil Norges utslipp av klimagasser på denne måten bli redusert med et utslipp tilsvarende 0,5 millioner tonn CO2.

I første rekke er det aktuelt med gårdsbaserte biogassreaktorer, men i områder med større husdyrtetthet er det ønskelig å samle husdyrgjødselen i større anlegg, der behandling av matavfall fra andre samfunnssektorer også kan inngå.

Regjeringen mener biogass er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men det er vanskelig å få slike anlegg bedriftsøkonomisk lønnsomme. Derfor varsler regjeringen økonomiske virkemidler og økt forskningsinnsats.

9 prosent

Landbruket står for omtrent 9 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Regjeringen lanserer tiltak for å redusere utslipp som tilsvarer 1,1 millioner tonn CO2.

Bruk av biogass er altså det viktigste tiltaket. Som en god nummer to kommer økt effektivisering innen produksjonen av melk og storfe.

– Dersom kjøttproduksjonen i Norge skal økes, bør dette skje i det grasbaserte husdyrholdet, sier landbruksministeren.

Han peker på at det derfor må satses på sau og storfe, siden grasmark bidrar til binding av karbon istedenfor utslipp fra åpen åkerjord.

Aktivt skogbruk

På lengre sikt mener regjeringen det er mulig å øke skogens positive klimabidrag vesentlig. Her dreier det seg om å fornye dagens skog og plante ny skog. CO2-opptaket i norske skoger tilsvarer nemlig halvparten av de samlede norske klimagassutslippene.

– Aktivt skogbruk er enkel, rimelig, jordnær og konkret klimapolitikk, sier Brekk.

Han viser til at norske skoger i dag tar opp dobbelt så mye CO2 som for hundre år siden.

I stortingsmeldingen pekes det på at et aktiv skogbruk, pluss økt bruk av tre som byggemateriale og mer bruk av bioenergi kan redusere klimagassvirkningen med opp mot ti millioner tonn CO2.

Også matkrise

Brekk viser til at det også er en matkrise i verden.

– Matkrisen og klimakrisen henger sammen i en ond sirkel. Vi løser ikke matkrisen uten av folk er mette, sier han. I 2050 vil det være ni milliarder mennesker på jorda. For å dekke behovet må matproduksjonen fordobles.

Også i Norge øker folketallet. Allerede i 2030 vil det være en million flere nordmenn. Dermed vil det kreves 20 prosent mer mat i Norge.

– Etter min mening vil det være direkte uansvarlig om vi bevisst stiller oss i den situasjonen at en enda større del av vårt forbruk og matforsyning går på bekostning av de i verden som er mindre kjøpekraftige enn oss, sier Brekk. (ANB)