Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

I kjent, surmaget stil langet Siv Jensen på landsmøtet til FrP i helga ut mot det hun kaller «Arbeiderparti-staten» og manet til et grasrotopprør fram mot valget i 2013.

Dette er ikke nye toner fra FrP, men en gammel slager som dukker opp i valgkampen ved jevne mellomrom. Det samme sa Jensens forgjengere Anders Lange og Carl I. Hagen.

Tesen er at Norge er udemokratisk fordi alt er styrt av Arbeiderpartiet.

For å hente inspirasjon til årets grasrotoppgjør har altså Jensen nå invitert Tim Phillips fra «Americans for Prosperity» som tilhører teselskapsbevegelsen i USA. En konservativ bevegelse som ifølge dem selv har hentet sin inspirasjon fra det historiske «teselskapet» i Boston i 1773 som var en protest mot britenes skattepolitikk.

Hovedparolen til Philips bevegelse er «Frihet, ikke sosialisme».

Et slagord som faller i god jord hos de fleste borgerlige politikere.

Phillips kom hjem til sine egne da han gjestet FrPs landsmøte på Gardermoen og fortalte om hvordan de kjempet imot venstresiden i USA, blant andre Demokratene.

Teselskapet er imot flere reguleringer, høyere avgifter, helsereform og klimatiltak. Og det er med inspirasjon fra denne bevegelsen FrP nå skal starte sin valgkamp her hjemme.

Den største trusselen for denne «folkebevegelsen» er mer sosialisme. Og den går langt i kampen for reformer som kan lette hverdagen for vanlige folk. I flere måneder nå har dette amerikanske teselskapet vært busy med å kjempe mot Demokratenes helsereform som de så som en stor trussel. De stilte blant annet opp med sterke virkemidler for å vise sin avsky mot «sosialismen» som de fryktet dette ville føre til. Plakater av president Barack Obama med Hitler-bart var også en del av denne kampanjen.

Men hva slags velferdssamfunn kan norske velgere forvente seg med Siv Jensen som statsminister?

Se det sa hun ingenting om på Gardermoen i helga.

I stedet gikk hun til et kraftig angrep på tilstanden i helsevesenet og eldreomsorgen, NAV-systemet, manglende integrering og dårlig infrastruktur. Jensen ønsker å bytte ut ledelsen i NAV og opprette et eget NAV-ombud.

«Systemet er viktigere enn menneskene i denne Arbeiderparti-staten», hevdet hun og sammenlignet helsekøene med forholdene i Sovjet-tiden.

Årets 1. mai-slagord for LO er «Samarbeid for arbeid» og årets 1. mai aksjon går til Norsk Folkehjelps prosjekter og er kalt «Folk forandrer verden».

Siv Jensen vil også at folk skal forandre verden, men ikke på den måten LO vil. Hun ser for seg en minimalstat som ikke «blander seg inn»,men lar individene få skattelette fremfor velferd. I partiprogrammet hennes står det klart og tydelig lavere skatter og avgifter, et mer fleksibelt arbeidsliv og et mindre byråkrati.

Ønsker Jensen å bygge ned det velferdssamfunnet arbeiderbevegelsen har bygd opp, bør velgerne snart få klar beskjed. Alternativet er at Siv Jensen ser mot Sverige og «tar en Reinfeldt»?

Da Fredrik Reinfeldt fra Moderatene i Sverige utfordret sosialdemokratene, lånte han nemlig sosialdemokratisk retorikk og snakket om sosial rettferdighet.

Men Reinfeldt-regjeringen er i ferd med å demontere velferdssamfunnet skrue for skrue. Og da hjelper det ikke med IKEAS monteringsbruksanvisning for å reversere dette.

Ingen vet ennå hvordan FrPs nye teselskapstaktikken vil slå ut på meningsmålinger og valg, men får Siv Jensen slippe til, er nok oddsen god for at det ikke blir mer sosial rettferdighet. Jensen er nemlig ikke opptatt av hva hun skal gjøre for å redusere arbeidsledigheten eller finne løsninger på utfordringer i kjølvannet av finanskrisen. Tvert imot står det i FrPs program for 2009 – 2013 at «en målsetning med vår økonomiske politikk er å bygge ned det offentlige eierskapet».

Det er for meg en gåte hvordan Jensen skal klare å bygge opp en protestbevegelse og engasjere folk flest for å protestere med et slikt partiprogram.

Hvor surmaget er det mulig å bli?