JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gaza betaler prisen - igjen

Enda en gang har verdenssamfunnet sviktet. Pengene daler ned og samvittigheten er i orden, men problemet i Midtøsten er bare blitt utdypet, fastslår journalist Hans Henrik Fafner fra sin base i Tel Aviv.

La være å bruke penger på å gjenoppbygge Gazastripen. Det vil ikke betale seg, før rakettutskytningen er stanset.

Så direkte lyder beskjeden fra Benyamin Netanyahu, lederen av det konservative Likud-partiet som sannsynligvis kommer til å lede Israels neste regjering. De mange internasjonale lederne som tidlig i mars samlet seg i den egyptiske rødehavsbyen Sharm el Sheikh til en giverkonferanse med henblikk på gjenoppbygging av Gazastripen, så ut til å ha tenkt i de samme banene.

Totalt 4,4 milliarder dollar ble resultatet, og det er et imponerende beløp som man kan komme langt med. Saken er bare at en del av pengene går med til selve gjenoppbyggingen, mens store beløp er blitt øremerket til å styrke den palestinske økonomien på Vestbredden. Den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton uttrykte det veldig klart. Ikke en cent av de 900 millioner dollar hun hadde med til formålet vil gå til Hamas-styret på Gazastripen, sa hun. To tredeler vil bli brukt på Vestbredden, og hele beløpet vil bli satt på en bankkonto i Ramallah, slik at Fatah-styret der kan kontrollere hvordan og til hva den siste tredelen blir brukt på Gazastripen.

Mens det i seg selv er en god ting at verdenssamfunnet nå spytter i kassa for å utbedre de omfattende skadene etter krigen på Gazastripen i januar, er det noe dypt foruroligende over hele saken. Slik giverkonferansen utviklet seg, tar den nemlig tydelig parti i striden mellom de to palestinske fraksjonene, Fatah og Hamas, ved å gi Fatah avgjørelsen i hvordan pengene blir brukt. Og det er nettopp det siste kapitlet i den ødeleggende tvekampen mellom de to – der Fatah hevder å representere det palestinske selvstyret, som fortsatt er den formelle overbygningen, mens Hamas med sitt styre i Gaza by ser seg selv som den naturlige lederen. Begge parter vil gjerne kunne ta æren for gjenoppbyggingsarbeidet.

Hamas har svart med rasende utfall mot giverkonferansen og sier nå at bevegelsen nok skal klare oppgaven gjennom andre midler, og imens svarer den palestinske befolkningen med et like splittet budskap. En helt fersk palestinsk meningsmåling viser at 31,4 prosent av befolkningen mener at selvstyret i Ramallah skal stå for gjenoppbyggingen, mens 20,9 prosent peker på Hamas og beskjedne 18,9 prosent synes at de to i fellesskap skal stå for gjenoppbyggingen.

Enda en gang har verdenssamfunnet sviktet. Pengene daler ned og samvittigheten er i orden, men problemet i Midtøsten er bare blitt utdypet. Den helt nødvendige dialogen og forbrødringen mellom Fatah og Hamas er ikke kommet en tøddel nærmere. Faren for at en del av pengene vil sløses bort eller bli stående i banken i Ramallah er stor, og taperen i dette spillet vil bli de utbombede deler av Gazastripen, i Jebalya-flyktningeleiren og i det utarmede Rafah i den sørlige delen av Gazastripen. Giverkonferansen har ført ekstra ild til et bittert politisk hundeslagsmål som verdenssamfunnet fortløpende skulle ha lagt politisk vekt på å løse. Derfor kan det godt ende med at Gaza – igjen – kommer til å betale prisen.

LO-Aktuelt nr. 5/2009

Annonse
Annonse