Gjør noe med været
Gjennom de siste hundre årene har vi gjort en masse med været, og det stort sett uten å skjønne at vi gjorde det.
Gjør noe lite for noe stort, reklamerer Odd Børretzen for retur av flasker og bokser. Han ser så underfundig ut, Odd Børretzen. Som om han alltid tenker på noe hyggelig. Det har jeg også forsøkt i en jule- og nyttårstid – sitte litt og fundere på noe hyggelig.
Ikke så lett, men i det siste har jeg spekulert mye på været. «Alle snakker om det, men det er ingen som gjør noe med det», sa kjerringa og tok grundig feil. Gjennom de siste hundre årene har vi gjort en masse med været, og det stort sett uten å skjønne at vi gjorde det.
For været, har jeg nå forstått, er slett ikke et resultat av Vårherres tilfeldige humør. Det regner heller ikke fordi englene gråter, og når det snør som det gjør nå om dagen kan det hende det skyldes vår egen rikdom. Været er et resultat av de handlinger vi beslutter oss for hver eneste dag.
Nå skal ikke dette være noen moralistisk monolog. Jeg gjør mange valg hver dag selv som ikke bidrar til å bremse den globale oppvarmingen. Jeg kjører ofte bil til jobben. Jeg kjøper mat innpakket i flere lag med plast og papir. Jo mer plast, jo mer vær, for å si det uvitenskapelig enkelt.
Da bidrar jeg til global oppvarming. Oppvarming? Her jeg sitter er det ingenting som tyder på noen som helst slags oppvarming. Her ved Golfstrømmens normalt så milde kyst er det nå under 10 kuldegrader, og det har vært slik lenge. Snø er det heller ingen som skal savne.
Jeg skjønner godt at folk blir forvirret. Jeg er forvirret selv. Jo mer vi advares mot global oppvarming, jo kaldere blir det og jo mer nedbør får vi.
Forleden kom jeg over en artikkel i Aftenposten.no. Den sa som følger, fritt gjengitt: Havet er blitt varmere som følge av våre handlinger og økte CO2- utslipp. Derfor fordamper havvannet fortere, og stiger. Langt der oppe blåser jetstrømmene rundt på en strøm av stadig mer fuktig luft. Kulden omskaper lufta til iskrystaller. Og denne luften vil nordover. Så kommer sola.
Her på den nordlige halvkule der vindene blåser blir solstrålene reflektert av iskrystallene. Bort fra jorda. Varmen kommer ikke frem. Og når tettheten av lufta over oss blir stor nok daler snøenglene ned, og det skjer så visst ikke i skjul. Kaldere blir det altså fordi iskrystallene hindrer strålene fra sola i å trenge ned til oss. Resultat: Vi får mer vær for pengene. Mer vind, mer nedbør. Vi som slett ikke trengte det.
Annerledes der de virkelig har behov for is, snø og vann. Der smelter isbreene i de høye fjellene og slettelandet under får stadig tørrere kår. Alle får vi mer av det vi hadde fra før. Bra? Neppe! Havet blir varmere og stiger høyere opp i fjæresteinene.
Godt nytt år! I dag tar jeg bussen. Jeg må forsøke å få gjort noe med været.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 1/2011)
