– Få i vår tid har som Haakon Lie inspirert og påvirket det norske samfunnets utvikling. Jeg glemmer aldri mine første inntrykk av Haakon, et menneske med en så sterk vilje og utstråling, på Framfylkingens leir ved Gjøvik da jeg bare var åtte år gammel, sier Brundtland til NTB.

Brundtland, som er på reise til Marokko, retter en stor takk til Haakon Lie for en fantastisk innsats.

– Et fantastisk liv

Haakon Lie hadde et fantastisk liv og en fantastisk personlighet, om enn preget av et noe eksplosivt sinne, mener tidligere statsminister og Høyre-mann Kåre Willoch.

Willoch satt selv på Stortinget og var i regjeringen som handelsminister i den perioden Haakon Lie regjerte internt i Arbeiderpartiet som partisekretær på 1950- og 60-tallet. Den borgerlige politikeren Willoch merket likevel lite konkret til Lie, men fikk sterkere føling med den etter hvert svært velorganiserte arbeiderbevegelsen.

– Han var beundret for sin oppbygning og ledelse av organisasjonen. Han var kjent for å være litt eksplosiv og for å være litt vanskelig å ha med å gjøre, men alt i alt var han en imponerende personlighet, sier Willoch til NTB.

NATO-tilhenger

Skillelinjene i politikken i etterkrigstiden var betydelig skarpere og på mange områder vesentlig mer konfliktfylt enn i dag. Mens sterke krefter innad i Arbeiderpartiet kjempet mot norsk medlemskap i NATO, var Haakon Lie en varm forkjemper for alliansen.

– Akkurat det regnet jo vi i Høyre som svært verdifullt. Høyre var jo klart for denne vestlige orienteringen før Arbeiderpartiet kom etter. Man har hatt en tendens til å glemme at Arbeiderpartiet ganske lenge etter krigen egentlig var nøytralistisk og ikke ville være med på å oppleve Sovjetunionen som en fare. Men der var Haakon Lie hele tiden realisten i partiet, sier Willoch.

– Var litt redd ham

SV-veteran Berge Furre sier Haakon Lie var en fantastisk agitator og organisator, men at han også kunne være skremmende.

– Jeg tror nok jeg var litt redd ham til tider, innrømte Furre under NRKs Redaksjon EN mandag kveld.

Furre ble selv utsatt for Haakon Lies vrede før han brøt med Arbeiderpartiet og ble Sosialistisk Folkepartis første partisekretær.

– Jeg husker spesielt et møte i AUF da han eksploderte så totalt at vi virkelig ble skremt alle sammen, sier Furre og legger til:

– Men han var engasjerende i tillegg til å være skremmende. Han var en virkelig stor politiker, organisator og agitator.

Jernhelse og jernvilje

Haakon Lie var velsignet med en jernhelse og en jernvilje. En urkraft er gått bort, sier tidligere statsminister Odvar Nordli om den tidligere partisekretæren.

– Det er ikke lenge siden jeg fikk en hilsen fra Haakon Lie, men ingen er vel egentlig forbauset over det som nå er skjedd. Et livsløp er løpt til ende, sier Nordli om den avdøde partikameraten.

– Han fikk jo oppleve den lykke å være klar like til det aller siste. Det er stort for et menneske å få avslutte på en slik måte, og det fortjente Haakon Lie, fortsetter Nordli (81), som var statsminister fra 1976 til 1981.

Nordli framhever det Lie sto for som partibygger, og sier at en epoke er over i norsk politisk historie og for norsk arbeiderbevegelse.

– Han var sterk, og derfor i visse sammenhenger omstridt. Men i dag bør vi minnes den enorme innsatsen han har gjort for de svakeste i samfunnet, sier Nordli til NTB.

– Ble et nasjonalikon

– Haakon Lie var til dels undervurdert av sin samtid, men endte opp som et nasjonalikon, sier historikeren Hans Olav Lahlum.

Lahlum ga sammen med journalist Hilde Harbo ut samtaleboka «Slik jeg ser det nå» i fjor høst. Nå skriver han på en biografi om Ap-sekretæren.

– Haakon Lie var til dels undervurdert i sin samtid, men på slutten ble han et nasjonalikon. Han var med på å bygge opp Arbeiderpartiets organisasjon på 1930-tallet og videreførte den jobben som partisekretær mellom 1945 og 1969, sier Lahlum til NTB.

– Han var den siste gjenlevende av de store Ap-legendene. Han deltok i alle de tre store konfliktene i Norge etter 1905: Mellomkrigstidens klassekamp, andre verdenskrigs uavhengighetskamp og etterkrigstidens kalde krig.

Lahlum er godt kjent med historiene om Lies temperament og hvor uforsonlig han kunne være.

– Han vokste opp i en langt mer autoritær tid enn vår, og på mange måter var han jo også en autoritær leder. Men han ble mildere etter murens fall, sier historikeren. (ANB-NTB)