– Hver dag er en bonus

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Foto: Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

– Kjenn her!

Wilkinson bøyer hodet og peker på et punkt. Og der, på venstre side, går det an å kjenne et lite søkk. Her tok helsepersonell hull på kraniet hans for å slippe ut trykk.

17. mai for snart sju år siden ble Nicholas Wilkinson lagt i kunstig koma. Han hadde sepsis, det som også kalles blodforgiftning.

Da han våknet opp, hadde han hatt en rekke små slag og kunne verken snakke eller gå.

– Jeg liker det arret. Det er moderne medisin som gjør at jeg lever.

Hard jobb

En grå katt presser seg høylytt og lite beskjedent rundt beina våre når vi venter på at Nicholas Wilkinson skal åpne døra i rekke­huset i Kolbotn. Snart står den 193 centimeter lange mannen på trappa. Han skal vise seg å ha noen av de samme egenskapene som katta si.

Når vi møtes i desember, avspaserer Wilkinson de siste arbeidsdagene i FN-sambandet. 1. januar begynner han i jobb som økonom i LO.

– Jeg har alltid vært opptatt av politikk, har studert økonomi og liker å jobbe med å forbedre samfunnet. Så da denne jobben ble utlyst, måtte jeg bare søke. Og så ansatte de meg!

Wilkinson slår begeistret ut med armene.

Nå har han meldt overgang til Handel og Kontor (HK), det er der de ansatte i LO er organisert. Wilkinson har vært HK-medlem før. Den gangen var han 18 år og jobba nattskift på Deli de Luca i Oslo sentrum.

– Det var en mye hardere jobb enn de kontorjobbene jeg har hatt siden. Jeg møtte fremmede hele tiden, en del av dem fulle folk. Det var morsomt også, jeg liker å snakke med folk, men det var også krevende å jobbe alene.

Gråt over kone og barn

To år tidligere hadde Wilkinson meldt seg inn i Sosialistisk Ungdom. Det kunne ha blitt AUF eller Rød Ungdom, men SU var den eneste av ungdomspartiene på venstresida som svarte på e-postene hans.

– Jeg er veldig for frihet, ikke bare likhet og brorskap. Hvorfor skal staten bestemme hva vi skal gjøre? Folk glemmer at det var vi på venstresida som kjempet for de liberale verdiene. Nå er det bare høyresida som er opptatt av det.

For Wilkinson var det også viktig at Sosialistisk Venstreparti hadde foreslått å tillate likekjønnede ekteskap. Selv hadde 17-åringen akkurat funnet ut at han var homofil. Det var han lei seg for.

– Jeg gråt mye. Jeg skjønte at jeg ikke kom til å få de tingene jeg trodde livet skulle bestå av.

– Som kone og barn, tenker du?

– Ja. Den gangen hadde ikke homofile lov til å gifte seg.

DRAMA: Det ble dramalinja på videregående for Nicholas Wilkinson. Det har han hatt stor nytte av, mener han.

Privat

Aksept i vennegjengen var det ikke vanskelig å få.

– Jeg gikk på dramalinja – come on!

Hull i hodet

I 2017, 29 år gammel, ble Nicholas Wilkinson valgt inn på Stortinget for SV i Akershus. Da hadde han vært leder i Sosialistisk ungdom i to år. Han ble partiets helse­politiske talsmann.

Aller stoltest er han over at SV sørget for flertall for endringer i bioteknologiloven som blant annet ga enslige mulighet til assistert befruktning og par mulighet til eggdonasjon.

Men bare måneder etter valget ble Wilkinsons liv snudd på hodet.

I slutten av april i 2018 ble Wilkinson syk. Han hadde hodepine og følte seg elendig, men holdt det gående. På arbeidernes dag 1. mai ble han kjørt fra arrangement til arrangement. Opp som en løve på talerstolen, ned som en skinnfell i bilen.

16. mai kjørte mora ham til legevakten. Her fikk Wilkinson beskjed om å gå hjem og sove.

– Det var et dårlig råd.

På nasjonaldagen kjørte faren ham tilbake til legevakta. Denne gangen fikk han en pille mot migrene. Hjemme igjen hos faren og stemora, som er henholdsvis lege og sykepleier, skjønte de at noe var alvorlig galt. Faren ringte 113.

– Jeg kravlet inn i ambulansen. Etter det husker jeg ingenting.

Nicholas Wilkinson ble lagt i kunstig koma. På sykehuset fant de ut at han hadde blodforgiftning. Det kan være livstruende hvis man ikke får behandling i tide.

Kaptein Sabeltann

Wilkinson fikk flere små slag mens han lå i koma. Om han ville overleve, var høyst usikkert. Og hvis han gjorde det, hvordan ville han være?

– Jeg sov, så det var helt fint for meg. Det var verre for Sebastian, kjæresten min, og resten av familien.

Etter ti dager våknet Wilkinson.

Kan du snakke, ble han spurt. Wilkinson gryntet til svar. Kan du skrive navnet ditt?

VANSKELIG: Å skrive navnet sitt skulle vise seg å bli krevende for Wilkinson etter slagene.

Privat

– Jeg skrev det helt perfekt. Men da jeg ble bedt om å skrive det en gang til, gikk det ikke.

Han viser fram bildet av forsøkene på tele­fonen.

Wilkinson hadde mistet taleevnen. Det første ordet han fikk fram var «mamma».

– Jeg ville snakke, men kunne ikke. Det føltes som om jeg var i fengsel. Heldigvis har jeg gått på dramalinja, så jeg fikk fram mye ved å gestikulere.

Han fekter med armene og ler.

Stefaren hans hadde lest at sang kunne fungere for slagpasienter og tok med seg sangbøkene sine til sykehuset.

Da Wilkinson sang, fikk han fram noen ord. Når vi synger, er det ved hjelp av høyre hjernehalvdel, forklarer Wilkinson. Hans skade var på venstre side.

– Hva sang du?

– Kaptein Sabeltann! Han er en farlig mann.

Dobbeltrom på Sunnaas

Wilkinson kunne heller ikke gå. Det ville han gjøre noe med så fort som mulig.

– Jeg hadde jo jobbet med helse i politikken, så jeg visste at den første tiden etter slag er viktig.

Wilkinson gikk i gang med trening. Reiste seg opp fra rullestolen. Og satte seg ned. Igjen og igjen.

Halve ansiktet var lammet. Synet på det ene øyet er fortsatt svekket.

Wilkinson ble flyttet til Sunnaas sykehus på Nesodden hvor folk som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade får rehabilitering.

– Det er det beste stedet på jord hvis du er syk. Der har de forstått at hvis du skal bli frisk, må du ha hjernen og motet i behold.

KJÆRLIGHET: Da Nicholas Wilkinson studerte økonomi og politikk i Manchester møtte han Sebastian. Paret giftet seg i 2019.

Privat

For Wilkinsons del betød det at også Sebastian fikk flytte inn på sykehuset i helgene.

– Det var viktig for meg å føle at jeg hadde et helt liv.

Comeback

Nicholas Wilkinson har måttet lære seg å snakke og skrive på nytt, men han har fortsatt afasi. Det betyr at det kan være vanskelig å finne de riktige ordene.

Nå tar han logoped-timer for å bli bedre i engelsk. Det er viktig for ham, for engelsk er hans andre morsmål. Wilkinson er halvt britisk, og kjæresten er fra England.

– En psykolog sa at jeg neppe kunne komme tilbake på Stortinget, og at jeg aldri kunne bruke språket igjen. Da gråt jeg veldig mye. Man skal ikke ta håpet fra folk.

I januar 2020 var Wilkinson tilbake på Stortinget.

Pressebilde SV

– Før det første innlegget fra talerstolen måtte jeg skrive det ned, øve masse og lese sakte.

Han bestemte seg for ikke å ta gjenvalg i 2021. Nå ville han ha et mer normalt liv.

Wilkinson begynte som rådgiver i FN-sambandet. Her ble han tillitsvalgt for medlemmene i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Jeg liker å jobbe for laget. Nå er praktisk talt alle ansatte der medlemmer i NTL. Jeg bidro med det er best på – å verve.

En gave

Ved lokalvalget i 2023 kom Wilkinson inn i kommunestyret i Nordre Follo, her han er født og oppvokst og fremdeles bor. Han satt også i kommunestyret fra han var 18 til 21 år.

EN GLAD GUTT: Nicholas Wilkinson er vokst opp i Kolbotn i Akershus med skilte foreldre, to steforeldre og til sammen åtte søsken. En gave, kaller han storfamilien sin.

Privat

36-åringen sitter i utvalget for plan- og bygge­saker og koser seg med det.

– Planavklaringer er favoritten. Det er veldig interessant å være med på å bestemme hva vi skal gjøre med ulike områder i kommunen. Jeg liker å være med på å trekke de lange linjene.

Wilkinson synes han har vært heldig. I tillegg til plass på Sunnaas, har han fått god hjelp med språket både fra logopeder og fra familien. Han er utrustet med fire foreldre og åtte hel-, halv- og stesøsken – en gave, kaller han den store familien sin.

Og Sebastian, da. De to møttes i Manchester der begge studerte. Wilkinson politisk økonomi, kjæresten juss. Paret skulle egentlig gifte seg i mai 2018, men da lå Wilkinson i koma.

– Vi måtte vente til jeg kunne uttale «ja».

Året etter kunne han det, og paret ble viet i Oslo rådhus.

I staselige omgivelser i Oslo Rådhus giftet Nicholas giftet seg med sin Sebastian i 2019.

Privat